Kordebatten på baguettnivå
I morgen strekker amatørene i Oslo Filharmoniske Kor seg videre mot proffe prestasjoner. Hva mener de om kordebatten?

Hvordan skal gjøre norske kor bedre? Hvordan skal vi gå fram for å profesjonalisere feltet?

Diskusjonen har på sensommeren gått en ny runde på Ballade.no, sentrert rundt spørsmålet om en skal satse på ett, nasjonalt kor, eller om en skal gå inn med midler på ulike steder rundt om i landet.

La oss straks slå fast at dette aldri blir debatten som setter landet på hodet.


- Føles ikke så relevant
Men en vet i alle fall om ett sted hvor korspørsmål diskuteres: I konserthuset, i halvtimen før Oslo Filharmoniske Kor skal øve med gjestedirigent Juanjo Mena på Britten's "War Requiem". Stykket skal oppføres torsdag og fredag. Her sitter sangerne rundt bord med sølete rekesalat-baguetter og pappkrus med kaffe. Her småprater nærmere 80 engasjerte amatører, glødende opptatt av kordebatten. Kordebatten!, sier de. Den er alt vi tenker på.

Eller nei. De sier ikke det. De sier:

- Den tematikken føles sant å si ikke så veldig relevant for oss her.

Pål Hellesylt har ikke revet ut håret i jakten på nye argumenter pro og contra en desentralisert kormodell. Hans korkollega Siri Skauge har ikke hatt en tendens til å kuppe middagsselskap med nye perspektiver på korspørsmålet. Og selv ikke i den korsentrerte atmosfæren som oppstår når koristene møtes for å synge, er det ikke profesjonalisering av korfeltet som diskuteres mest.

- Behovet for et stort kor i Filharmonien vil alltid være til stede, og i den sammenheng vil nok Oslo Filharmoniske Kor, som et såkalt "amatørkor", også i fremtiden spille en viktig rolle, sier Hellesylt.

- På dager som i dag, med en inspirerende gjestedirigent av internasjonal størrelse på plass og opplading foran et så stort verk, da er det liten tid til smalltalk. Folk kommer inn etter lange arbeidsdager og kaster i seg en baguett, før det er øving til langt på kveld. Det blir ikke til at vi bruker tiden på å diskutere kulturpolitikk - de debattene har gått mest blant politikere og på ledernivå, sier Skauge.


Kommer aldri til å skje
Dirigent Øystein Fevang forklarer hvorfor denne debatten rett og slett ikke har så mye med dette koret å gjøre.

- Oslo Filharmoniske Kor har sitt hjem i Oslo-Filharmonien - og korets bidrag er betydelig. For all del, en kunne gjerne ønsket seg at det fantes et helprofft kor på 80 personer som sto klar til å synge med Filharmonien de gangene det trengtes. Men det kommer nok aldri til å skje.

- Så dere er ikke er truet av denne debatten på noen måte?

- Nei, egentlig ikke, men personlig er jeg meget engasjert i den. Det er ikke realistisk å tro at det vil bli et profesjonelt kor på den størrelsen som kreves for å balansere Oslo Filharmoniske Orkester, i Oslo Konserthus med sin krevende akustikk. Derimot vil et samarbeid med et profesjonelt kammerkor på Filharmoniens produksjoner være med på å løfte koret opp på et enda høyere nivå. Så vi ønsker et profesjonelt kor, og den kompetansen det vil kunne bidra med, velkommen, sier Fevang, som mener at uansett hvilken modell man går for, vil Oslo Filharmoniske Kor kunne få noe ut av et samarbeid med det profesjonelle koret.


Har mest tro på ett kor
De tre har noen tanker om hvordan en profesjonalisering bør gjennomføres.

- Målet her må være å få kor som er på høyde med de instrumentale ensemblene vi har. For å få til det, må det være ett kor, som jobber sammen over tid, og ikke kun enkeltstående sangere. Det er slik man blir flink - det høye nivået når man bare ved å synge sammen ofte, sier dirigent Fevang, som samtidig vil minne om hvor langt man kan nå med dedikerte amatører.

- Det finnes amatørkor i dette landet som har gjort det så bra at de nærmest har blitt en sovepute for de som vil profesjonalisere. Men husk at vi ennå ikke har opplevd et norsk kor som arbeider profesjonelt og leverer musikalsk på et nivå på linje med de beste orkestrene.


Krever proffnivå
De dedikerte amatørene i Oslo Filharmoniske Kor møtes denne kvelden for å øve på Benjamin Brittens "War Requiem", et krevende verk, av Bernstein kalt "et av de beste og største korverk noensinne skrevet".

- Dette er et komplekst og krevende verk, og de musikalske utfordringene er store. Det gir Oslo Filharmoniske Kor muligheten til å stadig strekke seg mot det ultimate mål, å gi sitt publikum en opplevelse som beveger og engasjerer. Vi håper at publikum vil glede seg over den store orkesterbesetningen, et stort kor, barnekor og solister som dette verket byr på. Det gir stor variasjon i klangbilder og uttrykk og Britten er jo en mester i å kombinere vakre melodilinjer med spennende klangfarger. Vi - og dirigent Mena - tror vi kan skape noen magiske øyeblikk. Og det er krevende å få Britten til å lyde magisk gjennom hele verket. Det krever sangere som synger og musiserer på et profesjonelt musikalsk nivå.

20. og 21. oktober kan man høre hvor langt koret kan strekke seg, og hvor profesjonelt de kan prestere.