Sp: Anarkiet hindrer utviklingen
POLITISK RUNDSPØRRING: Er fri fildeling verneverdig? Bør i så fall åndsverkloven endres? Hvor mye overvåkning kan vi tillate på nettet? Ballade har fått de politiske partienes synspunkter på fildeling, regelverk og håndhevelse. I dag er det Senterpartiets Trond Lodes tur ut.

Av Carl Kristian Johansen og Tellef Øgrim

Kulturpolitikk kommer kanskje ikke til å stå øverst på dagsordenen i den kommende valgkampen. Likevel er det sannsynlig at problemstillinger som kan kobles til åndsverkloven og fildeling på Internett vil dukke opp i debatten, ikke minst fordi de i tillegg til kultur berører både politi og personvern.

Den teknologiske utviklingen går raskt, og mange hevder at partiene ikke henger med.

Ballade har foretatt en rundspørring på Stortinget for å lodde dybden i kunnskapen og avdekke holdningene til åndsverk og fildeling. Er fildelingen verneverdig? Bør i så fall åndsverkloven endres? Hvor mye overvåkning kan vi tillate? Debatten på dette feltet har vært preget av skyttergravsmentalitet, spørsmålet er om vi kan håpe på et bedre debattklima der både prinsipper og konkrete tiltak kan vurderes nøkternt.

Åndsverkloven ble sist revidert i 2005, den nye innlemmelsen fikk navnet mp3-loven. Den rød-grønne regjeringen har sagt at den skal ta opp åndsverkloven til revisjon i løpet av 2009. Kanskje kommer saken til Stortinget i høst, men ikke før valget. Det har ikke kommet signaler på hvor omfattende revisjonen vil bli eller om sentrale prinsipper som eksemplarframstillingsretten og retten til tilgjengeliggjøring skal endres.

Partiene har hittil hovedsaklig møtt utfordringen med åpne seminarer og rådslag. Noen få har markert seg konkret. Men hvor går de politiske skillelinjene i fildelingssaken? Mener partiene i bunn og grunn det samme bak fernisset av politisk retorikk? Eller vil holdningene til disse problemstillingene, som skal veie opphavspersonens rettigheter mot fri deling av kultur, avtegnes etter tradisjonelle politiske akser, med fokus på eiendomsretten og kommersielle næringsaspekter til høyre for sentrum, og de kollektive rettene til venstre?

Mandag svarte Venstre på våre spørsmål, i går slapp Høyre til. Her er svarene fra Trond Lode, medlem av Stortingets famile- og kulturkommité for Senterpartiet.

Mener partiet at fri fildeling er en positiv kraft i utviklingen av Internett?

-Dersom en ser bort fra den lovlige fildelingen, der rettighetshaverne velger å la fildeling være en del av sin markedsstrategi, er svaret nei. Vi mener at en anarkistisk holdning til fri distribusjon på internett snarere vil være til hinder for utviklingen av nye tjenester og brukervennlig distribusjon av kultur over Internett. Faren er at en positiv utvikling av internett som kanal for distribusjon av kultur vil bremses av den ulovlige fildelingen ved at aktørene i markedet ikke tør å satse tilstrekkelig på utvikling av nye forretningsmodeller og konsepter. En slik utvikling er verken forbrukere eller rettighetshavere tjent med. En lettvint og liberalistisk holdning til dette spørsmålet kan derfor virke mot sin hensikt. Ingen er tjent med at økonomien i kulturnæringene undergraves.

(Ballade definerer i denne sammenheng fildeling som brukerstyrt opp- og nedlasting av både rettighetsbelagte og "frie" mediafiler. En artist eller opphavsmanns gratis tilgjengeliggjøring, for eksempel på egen hjemmeside, holdes utenfor.)

Mener Senterpartiet at man kan regulere fildelingen, i så fall på hvilken måte?

-Siden fildeling både har en lovlig og en ulovlig side, er dette et vanskelig spørsmål å besvare. I henhold til dagens lovverk er det den enkelte bruker som står ansvarlig for å den aktivitet som utøves over internett. Eventuelle konkrete forslag til regulering av slik virksomhet vil vi måtte vurdere nærmere.

Flere undersøkelser, blant annet de foretatt av det svenske TONO (STIM) og Handelshøyskolen BI tyder på at det er betalingsvilje der ute, også blant fildelerne. Hvordan vil partiet stimulere til videre innovasjon av betalingstjenester som kan overflødiggjøre den ulovlige delingen av opphavsbeskyttet materiale?

-Det er først og fremst en utfordring for aktørene innen de ulike kulturbransjene å utvikle forretningsmodeller basert på ny teknologi og nye distribusjonskanaler. Som politisk parti kan vi bidra til å sikre at aktuell lovgivning ikke står i veien for en slik utvikling, men som snarere balanserer hensynet mellom forretningsutvikling, brukernes og rettighetshavernes interesser. Men det er helt avgjørende at aktørene i bransjen tar utfordringen offensivt og sjøl tilbyr tjenester som er tilgjengelige og til en pris som appellerer til publikum.

Kan man/bør man kunne etablere et system for kompensasjon/avregning av musikkfiler som brukerne selv velger å distribuere i nettverk, gjennom for eksempel å belaste den enkelte fildeler pr. nedlasting gjennom Internettabonnementet, en generell avgift på alle Internettabonnementer, eller gjennom en kollektiv kompensasjonsordning finansiert over skatteseddelen, med en størrelse som er fastsatt av Stortinget, på samme måte som kopiering til privat bruk kompenseres i dag.

- Det er åpenbart et behov for å utvikle gode betalingsløsninger, men etablering av slike generelle avgifter som her nevnes kan komme i konflikt med mulighetene for å utvikle spesifikke ordninger og forretningskonsept som ivaretar verdikjedene i bransjene.

Er dere villige til å ta opp enerettene i åndsverkloven, nærmere bestemt eksemplarframstillingsretten og retten til tilgjengeliggjøring, til ny diskusjon, så fremt dette kan bidra til en styrking av balansen mellom rettighetshaverne og internettbrukernes interesser?

- Det er viktig at regimet for rettighetsforvaltningen ikke står i veien for utviklingen av nye og lovlige tjenester. Her er det viktig at både rettighetshaverne og lovgiver sørger for at lovgivningen når det gjelder håndtering av rettigheter både er robust, men samtidig tilpasset nye distribusjonskanaler over Internett.

Det er bred enighet om at opphavsretten også gjelder på Internett. Hvordan bør vi i så fall prioritere håndhevingen av åndsverkloven, og hva må til for å gjøre denne håndhevingen effektiv?

- Det er ingen politisk oppgave å prioritere mellom politiets og domstolenes håndheving av ulike lovverk. Et brudd på åndsverksloven er en overtredelse av norsk lov på linje med andre lovbrudd.

Hvor langt bør vi være villige til å gå i håndheving av åndsverkloven på Internett i forhold til personvernet?

- Det må være mulig å håndheve norsk lov uten å gå på akkord med personvernet. Derfor er det viktig å gi dette prioritet slik at det ikke utvikler seg en uheldig, og ulovlig, overvåking av privatpersoners bevegelser på internett som setter personvernhensynet i fare.

I en utredning fra Personvernkommisjonen ( NOU 2009: 1 "Individ og integritet") foreslås det en nemnd for Internett. Denne nemnden skal være forpliktende for nettleverandører, og det skisseres at nemnden skal kunne jobbe raskt, effektivt og sørge for tilstrekkelig vern av opphavsmennenes interesser og prinsippet om fri utveksling av kultur på Internett. Hva mener Senterpartiet om etableringen av en slik nemnd?

- Vi har ikke tatt stilling til dette forslaget.

Venstre ønsker seg en offentlig utredning av fildeling og opphavsrett på Internett i form av en NOU for så raskt som mulig å skape et felles kunnskapsgrunnlag, og foreslå politiske løsninger. Hva mener partiet om en slik utredning, og hvilke problemstillinger bør i så fall inn i en slik NOU?

- Vi er i utgangspunktet åpne for en videre uredning av dette sakskomplekset, uten at vi har tatt stilling til i hvilken form dette bør gjøres.

Både platebransjen, i Norge representert av IFPI og FONO, samt TONO og NOPA, som forvalter opphavsrettighetene, er entydige på at fildeling ikke autorisert av opphavsmann er årsaken til fallet i omsetning siden 2000. Forbruker/konsumentundersøkelser, for eksempel en fersk BI-rapport, tyder imidlertid på at fildelere er den gruppen som kjøper mest musikk. Det samme gjør en rapport i regi av Universitetet i Uppsala/EU fra 2007, (Musiclesson, som hevder at fildeling stimulerer til mer interesse og mer salg av musikk). Har partiet noen oppfatning av hvorvidt det stemmer at fildelingen fører til fall i platesalget?

- Vi registrerer ulike signaler om dette. Men påstandene om at fildeling virker positivt for platesalget kan ikke i seg sjøl legitimere en generell aksept for den ulovlige fildelingen som foregår. Poenget må igjen være å utvikle forretningskonsept som stimulerer til lovlig distribusjon av musikk.

Hvor viktig er det at vi kommer fram til, for eksempel i nevnte NOU, en begrunnet oppfatning av hvor skadelig fildelingen er?

- Det vil være en naturlig del av en utredning.