- Hull i orkestertilbudet
INNLEGG: Mange barn og unge som lærer seg et instrument ikke har et fast samspill- eller orkestertilbud.Til tross for høy orkesteraktivitet ved de større kulturskolene, er det store hull i tilbudet, i følge Lotte Gordon og Kjersti Nilsen i De Unges Orkesterforbund.

De Unges Orkesterforbund (UNOF) jobber for at det skal finnes orkestertilbud for barn og unge i hele landet, og samarbeider med lokale orkestre, kulturskoler og andre institusjoner om det. Forbundet ser at et godt orkester- eller samspilltilbud er viktig for kontinuiteten i opplæringen, og for iveren rundt det å lære seg et instrument. Å spille i orkester er også viktig for sosial tilhørighet, og en viktig møteplass for unge musikere i sitt lokalmiljø.

Dessverre er det slik at mange barn og unge som lærer seg et instrument ikke har et fast samspill- eller orkestertilbud. Mange kulturskoler tilbyr undervisning på orkesterinstrumenter, men ikke alle har et samspilltilbud. Vi ser at unge musikere uten et slikt tilbud slutter tidligere å spille enn de som har et slikt tilbud.

De senere årene har UNOF sett en økning i antall medlemmer, og ventelistene ved kulturskolene tilsier at mange barn og unge ønsker å få instrumentalundervisning. Vi ser også at orkesterbevegelsen og strykeinstrumenter mange steder strever med å bli tilstrekkelig synlige i mylderet av kulturtilbud som finnes for barn og unge. Gjennom en kartlegging som ble gjennomført ifjor og i år ville UNOF se på tilbudet om strykeundervisning og orkesterspill for unge musikere, både hos lokale orkestre og ved landets kulturskoler.

Kartleggingen startet med et spørreskjema som ble sendt til medlemsorkestrene i UNOF og NASOL (Norske Symfoni-Orkestres Landsforbund), samt til alle landets kulturskoler. Dekningsgraden på svarene var høy. I oppfølgingen av spørreundersøkelsen ble det gjort mange utdypende telefonintervjuer. Disse ble plukket ut på bakgrunn av svarene gitt i runde én, og omfattet både lokale orkestre og kulturskoleorkestre. Blant informantene var det stor enighet om orkestrenes betydning; både blant de som hadde orkestertilbud og de som ikke hadde det, var helt klare på at det å kunne delta i samspill eller orkester, er positivt for musikantene.


Frivilligheten
Det er også tydelig at korpsenes organisering er en inspirasjon for mange orkestre. I korpsene er den sosiale møteplassen viktig, noe UNOF også vektlegger. UNOF mener at et godt miljø er viktig for å holde på elevene. Orkesteret er en viktig læringsarena, ikke bare faglig og musikalsk, men også med tanke på samarbeid, toleranse, mestring og demokrati. Derfor vektlegger vi viktigheten av å involvere og lære opp frivillige (både orkestermedlemmer og foreldre/foresatte) til å bidra i orkesterdriften. Gjennom kartleggingen har det kommet fram at verdien i det de frivillige bidrar med rundt orkesterdriften er svært viktig. Ikke minst poengterer kulturskolene dette.

Orkestervirksomhet er også en viktig synlighetsfaktor for lokalmiljøene. Gjennom konserter og reiser blir lokalmiljø, orkester og kulturskolene mer synlig. Gjennom orkesteret får de unge musikerne en større bevissthet rundt det å være deltakende i noe større enn seg selv, og de er med på å synliggjøre mangfoldet i sitt lokalmiljø. Dette gir dem en større stolthet enn når man kun har tilbud om enkeltundervisning.

Nøkkelen til et godt orkestertilbud er samarbeid; mellom foreldre, mellom kulturskolen og de frivillige, og mellom dirigent og styre. Samarbeid kan også være gunstig på tvers av kommunegrenser. Dette kan bidra til å skape et orkestertilbud på steder som ikke har nok ressurser selv, det være seg personressurser (elever og lærere) eller økonomiske ressurser. I større byer hvor det finnes flere orkestre, kan det og være spennende å samarbeide på tvers av orkestrene. I tillegg kan samarbeid om prosjekter med andre genre og uttrykksformer være vitaliserende for både orkestermedlemmer og orkesterdriften.

Kartleggingen har vist at samarbeid som har basis i møteplasser for de involverte fungerer godt,. Møteplassene kan være enten i form av møter i lærerkollegiet ved en kulturskole, faste møter mellom rektorene ved flere kulturskoler, eller mer uformelle møter mellom lærere eller dirigenter fra ulike steder.


Levende orkestermiljø
I kartleggingsprosjektet kom det fram at det er bred oppfatning, både blant de som har og de som ikke har orkester, om at orkestervirksomhet er viktig, både faglig og sosialt. At det ofte er slik at de som slutter i orkesteret er de som slutter å spille, understøtter dette.

UNOF ønsker, og vil jobbe videre for et levende orkestermiljø over hele landet, og oppfordrer kulturskoler og miljøer som ikke har orkester til å bruke mulighetene rundt seg. Går det an å etablere faste orkestergrupper på kulturskolen? Gi kulturskoleelevene tilbud i nærliggende orkestre, som f.eks. et NASOL-orkester? Dersom det ikke er mange nok elever, er det mulighet for å lage et interkommunalt orkestertilbud? Finnes det andre i nærheten som man kan samarbeide med?

Organiseringen må tilpasses lokale forhold. Et orkesterstyre bestående av foresatte og medlemmer er viktig. Turer, pizzakvelder og seminarer hører med til et godt sosialt orkestertilbud. Videre mener UNOF det er essensielt å trekke inn ungdommen i orkesterdriften. Det er orkestermedlemmene det til syvende og sist handler om, og de kan ut fra sitt ståsted med fordel delta i orkestrenes styrearbeid.

UNOF har gjennom sitt kartleggingsprosjekt satt lys på en del problemstillinger, og vil med bakgrunn i dette jobbe videre under mottoet ”Orkester for alle”.


Av Lotte Gordon, organisasjonskonsulent og prosjektansvarlig og Kjersti Nilsen, nestleder.


De Unges Orkesterforbund (UNOF) er en landsomfattende organisasjon for barn og unge som spiller i orkester. Medlemsmassen er i dag på nesten 4000 enkeltmedlemmer fordelt på 125 medlemsorkestre over hele landet.