Nordisk samarbeid om forskning på musikk og visuell kommunikasjon
Torsdag 12.juni fant det sted en liten begivenhet i lokalene til Institutt for Musikk og Teater på Universitetet i Oslo: Den internasjonalt kjente musikkviter John Richardson fra DeMontfort University i Leicester holdt gjesteforelesning om temaet musikk i digitale virtuelle verdener, eksemplifisert ved låten ”Clint Eastwood” av bandet Gorillaz. Dette besøket markerer også en uformell start på et samarbeid Richardson, som om kort tid flytter til universitetet i Jyväskylä i Finland, skal innlede med Universitetet i Oslo. Dette samarbeidet er blitt til på bakgrunn av forberedelser og tilrettelegging gjennomført av Førsteamanuensis ved UiO, Stan Hawkins, som ballade fikk muligheten til å snakke med.

John Richardsons forelesning, som hadde tittelen: ”The digital just won´t let me go”, tok blant annet for seg problematikken som oppstår når man, som i tilfellet med britiske bandet Gorillaz, ikke har reelle personer å forholde seg i scenisk sammenheng, men animerte figurer. Hvordan den visuelle dimensjonen påvirker hvordan man lar seg treffe av musikken, var et de spørsmålene som stod sentralt. På tross av et litt lunkent oppmøte, som hadde sin naturlige sammenheng med at det var etter eksamenstid og alle studentene var fløyet, ble forelesningen fulgt med stor interesse blant annet av flere av de vitenskapelig ansatte ved Institutt for Musikk og Teater. Etterpå var det tid til en diskusjon, hvor flere grunnleggende spørsmål omkring musikkforskning og –analyse ble tatt opp.

Arrangøren selv, Stan Hawkins, var meget fornøyd og oppsummerer til ballade det kommende forskningssamarbeidet mellom UiO og Jyväskylä – Vi kommer til å ha en rekke med møter og seminarer, både i Norge og i Finland. Sentralt i dette arbeidet står Richardson og jeg, men vi kommer også til å trekke inn flere andre spesialister, som blant annet kommer til å holde gjesteforelesninger som kommer til å være åpne for alle, sier Hawkins.
Han forteller følgende om forskningen – Vi kommer til å se på en hel rekke av forskjellige metoder for å se på hvordan interaksjon av lyd og det visuelle fungerer. Det er viktig å få med seg at vi ikke begrenser oss til én musikkgenre, vi aksepterer ikke lenger det musikalske apartheid! Skillet mellom høykultur og lavkultur er irrelevant i denne sammenhengen, det er mulig å benytte seg av de samme analysemodellene som utgangspunkt for å analysere så diverse fenomener som audiovisuelle aspekter ved John Adams opera ”Nixon in China” og kjønnsrollediskursen i en Britney Spears video, forklarer han.

Den metodiske tilnærmingen som både Richardson og Hawkins tilhører kalles ”Critical Musicology”, en forskningsretning som har et multiperspektivisk utgangspunkt i sin tilnærming til teksten som skal analyseres, det vil si at man ikke forbeholder seg retten til en korrekt tolkning, men heller ser den som et del-bidrag til en forståelse.
- Richardson og jeg har ganske forskjellig bakgrunn, den eneste måten for oss å jobbe sammen på må nødvendigvis bli interdisiplinær og multiperspektivisk, ler Hawkins. Ellers kan han også fortelle at det antageligvis kommer til å komme en bok ut av samarbeidet – Vi håper på at vi skal kunne realisere en bok som kan dokumentere en del av forskingen vi nå kommer til å gjennomføre. Den kommer til å ta for seg en hel rekke av temaer, men som alle ser på sammenhengen mellom det visuelle og lyd. Åpenbare eksempler er filmmusikk, men også musikkvideoer og opera kommer til å bli analysert og satt i sammenheng med hverandre. Ellers kommer et kapittel til å handle om hvordan maskulin identitet blir manifestert i konsertsituasjoner, med eksempler fra Brit-popen. Koblingen mellom visuell vold og musikk kommer også til å bli behandlet, særlig Kubricks bruk av Beethoven i ”A Clockwork Orange”. Boken kommer etter all sannsynlighet ut på forlaget til Universitetet i California (UCLA), sier Hawkins.

Avslutningsvis kan han fortelle at prosjektet kommer til å hete ” Of sight and sound” og at han er overbevist om at begge universitetene kommer til profitere av forskningssamarbeidet, studenter så vel som ansatte – Det er en stor mulighet for oss å få markert oss, og mye av den forskningen vi kommer til å gjennomføre vil faktisk være banebrytende, da det rett og slett ikke har blitt gjort på denne måten før, avslutter Hawkins samtalen med ballade.