Svein Bjørge: - Derfor bør rockmuseet ligge i Oslo
Hvor bør et nasjonalt opplevelsessenter for pop og rock ligge, og hvilken målgruppe skal bruke det? Sterke stemmer har talt varmt for både Namsos, Trondheim, Halden og Kristiansand - men Svein Bjørge mener bestemt at en slik institusjon bør lokaliseres i Oslo, nærmere bestemt på Grünerløkka. - Et norsk pop- og rockmuseum må av åpenbare grunner lokaliseres i landets hovedstad. Her finnes miljøene, bransjen og publikum. Om noe museum virkelig kan forsvare sin plassering i hovedstaden, så må det derfor være et museum for pop- og rockkulturen. Både sett i et historisk perspektiv, og fordi kulturen alltid vil ha sitt sentrum i storbyer. En desentraliseringstanke vil i dette tilfellet være i konflikt med strukturer som er naturlig iboende i selve kulturen, skriver Bjørge i sitt foreløpige prospekt til et rockmuseum på Grünerløkka.

Av Svein Bjørge

Hvem er museets målgrupper?

”Alle”
Et pop og rockmuseum vil ha interesse for tilnærmet alle. Dette er et ambisiøst utsagn, men som vi har vist, skal museet ta mål av seg til å dokumentere en utvikling innen det mest utbredte kulturuttrykket fra midten av 1950-tallet til i dag. ”Alle” vil derfor ha noen referanser i et pop- og rockmuseum, og det blir derfor riktig å bruke begrepet ”alle” om publikumsnedslagsfeltet til et slikt museum.

Turisten
Turister vil sannsynligvis være den største gruppen av besøkende på et pop- og rockmuseum. For Oslo vil et større, moderne pop- og rockmuseum høyst trolig bli en turistmagnet. Som vi har vist ovenfor, så kan tre generasjoner ha glede og interesse av museet – bestefar på 60, mor på 35, og sønnen på 15. Å presentere norsk pop og rock er av stor betydning for å forstå den norske identiteten og vår samtidskultur. Museet kan bli attraktivt også for utenlandske turister, som i stor grad søker kulturopplevelser.

Statistisk sentralbyrås ferieundersøking for 1997:
Internasjonalt er reiselivet den næringa som veks snøggast. Det er tale om ei av dei største næringane i verda. 3,46 millionar internasjonale turistar reiste til Noreg. 1,2 millionar nordmenn mellom 16 og 79 år reiste på sommarferie. 2/3 av desse reiste i Noreg. Potensialet for vidare vokster i reiselivet i Noreg kan venteleg i stor grad knytast til kvalitativt betre kultur- og opplevingstilbod.

Stortingsmelding nr. 22 (1999-2000) ABM-meldinga.
6.7 Samfunnskontakt og formidling
Musea er i denne samanhengen viktige for at dei som reiser kan oppleva og læra om natur, folk og kultur andre stader. Reiselivet er avgjerande viktig for publikumstalet ved mange museum. Og mange reisemål både i inn- og utland har vorte omtykte fordi dei har godt utbygde museum. Musea utgjer i så måte ein del av eit totaltilbod som gjer landet og stader til attraktive reisemål. Musea forvaltar kunnskap om og har arenaer for presentasjon av den kulturen og naturen som turistane møter. Som turisttilbod kan musea fungera som arenaer for forståing og fordjuping. I eit slikt perspektiv ligg det klare utsikter til at musea kan nå endå fleire enn tilfellet er i dag.
Musea inngår i det samla reiselivstilbodet som ein del av den ikkje-kommersielle infrastrukturen. Frå reiselivsbedrifter vert det stundom hevda at musea er for alvorlege og lite publikumsvenlege, og at dei difor bør leggja meir vekt på underhaldande publikumstilbod som gjer at fleire gjester kan lokkast innanfor museumsportane.

Statistisk Sentralbyrå: RAPP 2002/09
Turistene legger igjen mest i Oslo og Akershus, viser beregnede tall fra nasjonal - regnskapet for 1997. Nærmere 30 prosent av samlet turistkonsum i Norge tilfaller disse fylkene.

Ungdom
For dagens ungdom vil et pop- og rockmuseum ha en voldsom tiltrekningskraft. Det er svært få ungdommer i dag som ikke har et sterkt forhold til pop- og rockkulturen. Både av interesse for å oppleve historien, men også for å få en bekreftelse på nåtiden, så vil museet være et selvsagt besøk enten man bor i, eller besøker Oslo.

Studenten
Studenter er stort sett ungdommer, og foruten egeninteressen vil mange studenter også ha nytte av å kunne hente fagrelatert informasjon og inspirasjon. For denne gruppen vil også et tett samarbeid mellom Norsk pop- og rockmuseum og INP ha stor betydning: Museet vil kunne henvise videre til ønskelig grunninformasjon hos INP.

Forskeren
Ikke bare musikkforskere, men også samfunnsforskere innen en rekke andre felter har savnet et museum og et arkiv for å kunne studere pop- og rockkulturens betydning for samfunnsutviklingen. Fordi pop og rock har så bred påvirkningskraft, så vil det være store forskergrupper som har interesse i å forske i pop- og rockkulturen, innenfor felter som for eksempel moter, design, arkitektur, litteratur, film, billedkunst, språk, atferd, teknologi, media, politikk, likestilling, seksualitet. For å forstå vår samtid, må man også forstå vår fortid.

Stortingsmelding nr. 22 (1999-2000): ABM – Meldinga
6.6 Forsking ved musea
”For å fylla rolla som aktive samfunnsinstitusjonar er det avgjerande viktig at museumsverksemda femner om eller på annan måte knyter an til forsking og forskingsresultat.”

Skoleklasser
Museet skal på alle måter legge opp til et attraktivt tilbud til barn og ungdom. Et pop- og rockmuseum vil være av stor attraksjonsverdi for skoleklasser og et besøksmål for pedagoger innen estetiske fag og samfunnsfag. Barn og ungdom besitter mye kompetanse og kulturell kapital i forhold til pop og rock, og museet vil gi historisk perspektiv og stimulere til bedre kunnskap, større perspektiver, egen kreativitet og kritisk vurdering. Med spesielt tilpasset guiding og egne opplegg for skoleklasser vil elevene få en innføring i pop- og rockhistorien tilpasset sitt nivå. Museet ønsker i så måte et tett samarbeid med skole- og undervisningsetaten.

Fra St.mld. 22:
6 Status og hovudutfordringar på museumsområdet:
”Musea har tvillaust mange kvalitetar, slik som gjenstandssamlingane, bygningane, utstillingane og fagkompetansen, for å medverka i undervisningssamanheng, men eit vellukka resultat er avhengig av god kommunikasjon mellom skule og museum. Museumsbesøk må førebuast og leggjast inn i undervisningsplanar. Lærarar og museumspedagogar bør samarbeida om pedagogiske opplegg.
”Ei av utfordringane for Museumsnett Noreg vil vera å gjera tilgjengeleg skuletilbod, ikkje i staden for ei fysisk vitjing på eit museum, men for å førebu eller for å følgja opp denne.”

Fra St.meld. nr. 48 (2002-2003), Kulturpolitikk fram mot 2014:
Nyare kunnskap om læring i ung alder viser at elevar som har god tilgang på såkalla kulturell kapital, har eit stort overtak på dei andre elevane i læringsprosessen i skulen. Museet er ein institusjonstype som nettopp kan gje slik kulturell kapital som det her er tale om, og det er difor om å gjera at musea maktar å driva ei form for kulturformidling som når breitt ut blant born og unge.

Musikkbransjen
Musikkbransjen vil naturligvis ha stor nytte av et museum som dokumenterer og presenterer deres egen historie. Det er få personer i bransjen som har kjennskap til hele historien tilbake til 50-tallet. Museet vil dermed kunne bidra til kompetanseheving, samtidig som det er avhengig av bidrag fra bransjen for å være oppdatert. I de omgivelsene som museet gir, vil det være attraktivt for bransjen å arrangere både debatter, foredrag, presentasjoner, showcaser og seminarer. Museet vil også være en ressurs for musikere og andre kulturarbeidere. Enhver musiker vil garantert ønske å besøke et pop- og rockmuseum flere ganger.

Media
Media vil ha nytte av først og fremst temaparken, men også museet i sin helhet som inspirator og informasjonsbase. Temaparken vil derimot være spesielt interessant fordi den skal ta opp tema hvor media til en hver tid kan finne interessant stoff. Sannsynligvis vil temaer i Temaparken kunne ha et utvidet liv i media med kronikker, leserbrev, radioprogrammer og TV-programmer.

Offentlige myndigheter
Norsk egenart og identitet presentert i museets moderne format vil være en attraktiv arena for forskjellige presentasjoner og representasjoner. Det være seg delegasjoner fra utlandet, nasjonale konferanser/seminarer til offentliggjøring av Kulturmeldingen eller Kulturetatens pressekonferanse. Mulige brukere kan være UD, Innovasjon Norge, Kulturkomitéen Stortinget, Music Export Norway, Oslo Kommune, osv.

Geografisk plassering

Kulturuttrykk oppstår i dialog, i et miljø. Populærmusikken har alltid blitt utviklet nært knyttet til historiske, geografiske, økonomiske, teknologiske og sosiale forutsetninger. Dette vil det være viktig å anskueliggjøre. Pop og rock er del av en internasjonal urban kultur, og Norge er i denne sammenhengen et lite land. For norsk kulturliv har det i mange tilfeller vært et problem at kulturpolitikk må vike for distriktspolitikk. Norsk pop- og rockmuseum skal være et nasjonalt, ikke regionalt museum. Det skal være et sted som på en bred og inkluderende måte omfavner både musikkbransjen og det store publikum som har pop og rock som et betydningsfullt lydspor til sine liv. Norsk pop- og rockmuseum må derfor av åpenbare grunner lokaliseres i landets hovedstad. Her finnes miljøene, bransjen og publikum. Om noe museum virkelig kan forsvare sin plassering i hovedstaden, så må det derfor være et museum for pop- og rockkulturen, både sett i et historisk perspektiv, og fordi kulturen alltid vil ha sitt sentrum i storbyer. Norge har kun én by som til en viss grad kan defineres som ”storby”, nemlig Oslo. (Rocken som en utpreget urban kunstform er meget godt beskrevet bl.a. i boken ”The Sound of The City, The Rise of Rock’n’roll” (-77) av Charlie Gillet.) Dette opplevelsessenteret må på grunn av selve temaets karakter og vesen iscenesettes i en urban kontekst, som del av et levende miljø, med nære koblinger til kulturliv og næringsliv, og med forutsetninger for vekst og fornyelse. Bare slik kan det få faglig troverdighet, og unngå å bli ensidig konserverende. En desentraliseringstanke ville i dette tilfelle være i konflikt med strukturer som er naturlig iboende i selve kulturen.

Publikumsgrunnlag
Vi mener at et museum må plasseres der det er størst befolkningstetthet. I en stadig mer omfattende digital hverdag vil fortsatt et museum ha mye av sin verdi i den fysiske attraksjonen. Faktaopplysninger og lydfiler kan, og bør med fordel, spres i et nettverk på den digitale motorveien, men kan aldri erstatte opplevelsen av det rent fysiske; det å se tekstkladden til ”Take On Me”, Jahn Teigens skjelettdrakt, Kjetil Bjerkestrands Fairlight-maskin, Kjartan Kristiansens gitar, 1960-tallets LP-plater, eller å prøvespille en original Fender Stratocaster. Kombinasjonen av det fysiske og den digitale opplevelsen skal gjøre dette til et unikt opplevelsessenter. Plasserer man museet hvor det er størst publikumsgrunnlag, vil det også kunne bli selvdrevet økonomisk. Oslo-regionen er Norges desidert tettest befolkede område, med over 1 million innbyggere. Oslo er dessuten Norges mest turist-trafikkerte by, ikke bare fra Norge, men også internasjonalt. I den grad man legger til grunn at museet skal kunne nå en størst mulig publikumsmasse, hvilket vi anser som en selvfølge, så er Oslo det helt naturlige valg.

Statistisk Sentralbyrå: Kulturstatistikk. Norske museum og samlingar, 2002
Norske museum hadde tilsammen 8,3 millionar museumsbesøk i 2002.
”Musea i Oslo hadde flest museumsbesøk i 2002. Vel 40 prosent av alle besøka blei gjort i musea i hovudstaden. Musea i Oslo utgjer om lag 12 prosent av musea som statistikken omfattar. I Hordaland, som har nokre fleire museum enn Oslo, vart det nærare 1 million besøk, eller om lag 11 prosent av alle museumsbesøka. I Sør-Trøndelag vart det registrert 800 000 museumsbesøk”.

Musikkbransjen
Den norske musikkbransjen er i hovedsak plassert i Oslo. Her ligger de viktigste produksjonsmiljøene, og organisasjonene som opererer på landsbasis. Målt etter antall ansatte, eller etter omsetning, er om lag 85 % av den norske musikkbransjen lokalisert i Oslo. Dette alene bør være et tungt argument for lokaliseringen av et museum som bygger på nettopp denne bransjens virksomhet.

Plateselskapsorganisasjonen IFPI (omfatter EMI, Virgin, Sony Music, BMG, Universal Music, Bonnier/Amigo) har alle sine medlemmer i Oslo. FONO har sin klart største medlemsmasse i Oslo. Dersom vi ser på musikerorganisasjonene, har både Norsk Rockforbund, Musikernes Fellesorganisasjon og Gramart sin klart største medlemsmasse i Oslo. Brorparten av norsk musikkpresse ligger i Oslo. Mediebedriftene TV Norge, TV 3, ZTV og MTV har sine hovedkontorer i Oslo. NRK’s hovedkontor ligger på Marienlyst i Oslo. Her ligger også NRK’s ungdomsavdelinger NRK P3, Mpetre, NRK Ung og Svisj. Her ligger også NRK’s hovedarkiv for musikk.

Følgende av de viktige nasjonale organisasjoner knyttet til populærmusikkbransjen ligger i Oslo:
Norsk Kulturråd, Norsk Musikkråd, Norsk Rockforbund, FONO – Foreningen Norsk Plateselskaper, GGF - Grammofongrossistenes Forening, IFPI, Fond For Lyd & Bilde, Gramart – Grammofonartistenes Forening, Musikernes Fellesorganisasjon (MFO), Musikkinformasjonssenteret - MIC, ballade.no, Rikskonsertene, Norsk Jazzarkiv, Norsk Visearkiv, Norsk Musikksamling, GRAMO, NOPA (Norsk Forening for komponister og tekstforfattere), TONO, Norwaco, NCB Norge, by:Larm, Norgesnettet, Music Export Norway, Fond For Utøvende Kunstnere, Norsk Musikkhandlerforbund, Musikkverkstedordningen, Grossistforbundet for Musikkinstrumenter, Spellemannprisen, Alarmprisen.

Om lag 80 % av den norske platebransjen ligger i Oslo.
Om lag 70 % av distribusjonsselskapene i Norge ligger i Oslo-regionen.
Om lag 50 % av musikkforlagene i Norge ligger i Oslo.
Om lag 75 % av CD-produksjons- og kopieringsselskapene ligger i Oslo.
Om lag 50 % av masteringselskapene ligger i Oslo-regionen.
Om lag 50 % av produksjonsselskapene ligger i Oslo-regionen.
Om lag 45 % av norske studioer ligger i Oslo-regionen.
Om lag 90 % av arrangementbistand-selskapene ligger i Oslo-regionen.
Om lag 50 % av norske artistmanagement-byråer ligger i Oslo-regionen.
Om lag 60 % av importører av PA-, studio- og musikkutstyr ligger i Oslo-regionen.
Om lag 85 % av grafisk- og webdesign-firmaer knyttet til musikkbransjen ligger i Oslo-regionen.
Om lag 80 % av PR- og markedsføringsselskapene knyttet til musikkbransjen ligger i Oslo-regionen.

Spillesteder for levende musikk
Oslo-området har klart flest konsertscener for pop og rock i Norge. Oslo har også klart flest klubber/cafeer med rock-profil i Norge. Følgende tall fra konsertåret 2004 dokumenterer antall konserter i pop/rocksegmentet (1.januar til 10. des.) i Oslo, medregnet nabokommunen Bærum:

Rockefeller 167, John Dee 142
Muddy Waters 235, Herr Nilsen 188
Original Nilsen 37, Oslo Spektrum 22
Rock Bottom 141, Smuget 146
Skuret 119, Last Train 23
Elm Street 51, Betong 64
Blå 165, Cosmopolite 68
Kampen Bistro 63, Dattera til Hagen 27
Garage Oslo 89, Mono 126
Blue Monk 48, Josefines Vertshus 37
Grønlandshagen 17, Per på hjørnet 80
Gamla 82, Café Con Bar 18
Musikkflekken 35, Stortorvets Gjæstgiveri 51
Elvins 76, Bardus 19
Fabrikken 25, Kraftverk 7
Rock In 8, Paragrafen 21
Bokkafeen 10, Palace Reserva 27
Parkteatret 27, Cave'n 10
Gloria Flames 19, Mir 4
Will’s 25 Cafe, Fiasco 6
Musikkcafeen 12, Moon 3
Coq'dOr 21, Amatøren 14
Café håpløs 16, Blitz 11
Kulturslottet Soria Moria 27, NISS 4
Internasjonalen 4, Verkstedet 27
Nomaden 18, Kulturhuset Stabekk kino 17
Kulturkafeen Renseriet 15, Evergreen 6
Café Amsterdam 4, Fru Hagen 4
Det åpne teater 5, Pigalle 5

Totalt: 2811 konsert-arrangementer. (kilde: Aftenposten)

(kommentar: I tillegg kommer festivaler, og konserter i bydelshus og fritidsklubber)


Norske ”rock-byer” i et historisk perspektiv
Det er kommet forslag og prospekter på nasjonale pop- og rockmuseer i både Namsos, Kristiansand og Fredrikstad, og flere kommer sikkert. Å plassere et nasjonalt museum i en mindre by vil ikke bare være svært uheldig både i forhold til økonomisk drift og publikumstilgjengelighet, men også for nærheten til bransjen. Et betydelig problem med de regionale initiativene er at de som hovedpoeng i sin argumentasjon bruker at nettopp deres by representerer Norges ”historisk viktigste rock-by”. Vi mener at argumentet ikke er relevant, fordi man i så fall misforstår kriteriene for et nasjonalt museum. Med så stort fokus på lokale artister som en del av initiativene legger til grunn, vil de ikke framstå som et nasjonalt museum, men som et regionalt. Et nasjonalt museum i Oslo skal naturligvis favne også de regionale uttrykkene i norsk rocks historie, og kunne dra nytte av den unike kompetansen som finnes regionalt i hvert enkelt tilfelle.

Både Bergen, Trondheim, Tromsø, Stavanger, Halden, Fredrikstad, Namsos m.fl. har hatt sterke perioder som ”rock-byer”, men det er likevel et ufravikelig faktum at dersom man summerer norsk pop- og rockhistorie så vil man finne at Oslo over tid har vært den uten sammenligning største pop- og rock-byen. Tar man Namsos som et eksempel, så er det kun lokale aktører som kan påstå at byen er Norges viktigste rock-by. Riktignok hadde én svært viktig gruppe fra 70-tallet, Prudence, sitt utspring i Namsos, og Norges mest kommersielt suksessrike gruppe på 90-tallet, D.D.E., har det samme utspring og bygger på den samme folkelige tradisjon. Imidlertid har både Åge Aleksandersens og Terje Tyslands solokarrierer etter Prudence i sin helhet skjedd utenfor Namsos. Og dette er et representativt bilde på virkeligheten.

Oslo har i perioder ikke nødvendigvis vært den største rugekassen, men den har definitivt vært byen man drar til i jakten på videreutvikling og mulighet til suksess – med unntak av de tilfeller da unge artister har dratt direkte til utlandet. Nettopp på grunn av storbyen som ungdomsmagnet, er det også her det skapes de største miljøene med base i rocken. Oslo har vært og er, slik vi har vist ovenfor, den byen i Norge med desidert mest aktivitet innen pop og rock, både på øvingslokaler, konsertscener, bedrifter, bransje og, ikke minst, med flest artister. Som hovedsteder flest er også Oslo en by som speiler hele Norge. Oslo forbindes ikke med en egen ”Oslo-bølge”, eller med et eget ”Oslo-uttrykk”. Dette mener vi er et positivt fortrinn og et viktig argument for lokaliseringen av et nasjonalt museum, som skal være samlende og speile hele pop- og rock-Norge.

I den nylig publiserte rapporten fra Østlandsforskning på oppdrag fra Næringsdepartementet, så påpekes det spesielt at;
Internasjonale studier indikerer at Kulturnæringene er urbane i sin karakter, dvs. de lokaliseres til større byer og bynære områder (Kearns & Philo 1993; Scott 1996; 2000). Dette bekreftes også i vårt datamateriale. Oslo er klart dominerende både m.h.t. sysselsetting og bedrifter. Oslo har over dobbelt så mange sysselsatte og 2,5 ganger så mange bedrifter i KN som landsgjennomsnittet. I absolutte tall er også Oslo klart dominerende med tre ganger så mange sysselsatte som Hordaland som kommer på andre plass. Ifølge Wood (1999) har store byers dominerende posisjon i disse næringene sammenheng med at de har en tilstrekkelig masse av nøkkelfaktorer som KN er avhengige av; i første rekke mennesker og ideer. I tillegg hevder han at store byer i større grad enn andre steder muliggjør fysisk interaksjon mellom en stor gruppe mennesker. Dette underletter både interaksjonen som er en forutsetning for nettverksproduksjonen og den umiddelbare interaksjon mellom produksjon og konsum som har avgjørende betydning for omsetningen i mange kulturnæringer.

Dette bør legges til grunn når man vurderer plasseringen av det nasjonale pop- og rockmuseet. Av de forskjellige avgreiningene som defineres under kulturnæringene, er pop- og rockkulturen i tillegg den uten sammenligning mest urbane. Dette illustreres også av at alle land har sitt sentrum for pop- og rockkulturen i hovedstadene. Selv i Sverige, hvor man har opprettet sitt ”Rock City” i småbyen Hultsfred, hersker det ingen tvil om at musikk-hovedstaden fortsatt er Stockholm. Ingenting tyder på at dette heller vil forandre seg. Museet skal altså ikke ligge i Oslo av distriktspolitiske hensyn, men fordi det utfra faglige vurderinger og historiske fakta er en naturlig plassering for et nasjonalt museum for pop og rock.

Konkret plassering i Oslo
BI flytter sommeren 2005 fra Schous-kvartalet på Grünerløkka til nye lokaler i Nydalen. BI-bygget er i meget god stand, og bygningsmassens arkitektur passer godt, med relativt små forandringer, et museum. Vi har etter nøye vurdering av flere alternativer kommet til at BI-bygget i Schous-kvartalet på Grünerløkka vil være den mest hensiktsmessige plasseringen for Norsk pop- og rockmuseum.

Schous-kvartalet eies av KLP Eiendom (Kommunenes LandsPensjonskasse). KLP Eiendom har sagt seg villig til å stå for alle utgifter til bygningsteknisk ferdigstillelse av museet, mot en avregning gjennom husleien på et gitt antall år. De framstår med dette som en attraktiv utleier.

Hele Schouskvartalet tar form av å bli et nytt kraftsenter for kultur. Det er allerede skrevet kontrakter med Bårdar Danseskole (som nå blir 3-årig høgskole for dans), Norges første ”supermarked” for musikkinstrumenter og Bleed reklamebyrå. Det forhandles om en ”Riksscene for folkedans og folkemusikk”, det er allerede ferdigprosjektert et kinosenter med 4 nye kinosaler, og et band-senter (Vørterhuset) med 52 moderne øvinglokaler. I tillegg er ”Oslo Kultursenter”, et kompetanse- og interessesenter for kulturaktørene i Oslo og ”Kre-agentene” (norsk versjon av KAOS-pilotene) planlagt plassert her. Og mange andre, både nasjonale og regionale kulturaktører og organisasjoner, følger med stadig større interesse med på hva som skjer her. Et museum for pop og rock vil ha klare fordeler, og dra betydelige synergier av å ligge vegg-i-vegg med flere av disse organisasjonene. Spesielt Vørterhuset og kinosenteret kan dele både infrastruktur og lokaler, og gjennomføre flere prosjekter sammen.

I umiddelbar nærhet til Schous-kvartalet er det også etablert en større kulturakse kalt ”Akerselva Innovasjon”, som inkluderer Arkitekthøgskolen, Kunsthøgskolen, Norsk Form, Norsk Designråd, Universitetet i Oslo og Oslo Teknopol. Dette er altså et meget tungt faglig utdanningsmiljø innen kulturnæringene. Om få år blir denne kulturaksen betydelig utvidet, når det store Vulkan-området blir ferdig utviklet. Her skal flere skoler innen kultursegmentet inn, samt private kulturaktører. Westerdahl School of Communication ligger også i dette området. Som en fortsettelse av denne aksen er det etablert et sterkt populærmusikkmiljø med det internasjonalt anerkjente konsertstedet Blå, frikultursenteret Hausmania (nå kjøpt og sikret av Oslo kommune), konsertlokalet Fabrikken, og utdanningssenteret NISS (m/ bl.a. Norsk Lydskole).

Summen av alt dette betyr at Akerselva og Grünerløkka allerede er i ferd med å bli et betydelig nasjonalt kultursenter, og et symbol på moderne urbanitet: Tekstilindustrien har overlatt sine fraflyttede lokaler til kulturindustrien og hva vi kan kalle opplevelsesindustrien. Dette – ”experience economy” – er i dag blitt det mest ekspansive økonomiske virksomhetsfelt i verden. Et moderne opplevelsessenter for pop og rock vil finne en helt naturlig plass i dette området, som vil kunne blir hovedstadens kulturelle hovedpulsåre: Det vil kunne synes å være direkte uheldig å ikke plassere det nasjonale pop- og rockmuseet nettopp her. Ikke andre steder i Norge, ikke andre steder i Oslo.

I fjerde og siste del av dette foreløpige prospektet tar Bjørge for seg mulige samarbeidspartnere til sitt Grünerløkka-prosjekt. Denne artikkelen blir publisert i morgendagens utgave av Ballade.