Øya som festival-lokomotiv
Øya ble utpekt som knutepunktfestival i 2008, og i 2009 har rockefestivalen mottatt nærmere tre millioner knutepunktkroner fra Kulturdepartementet og Oslo kommune. Hva brukes pengene til?

Av Carl Kristian Johansen

På ti år har Øyafestivalen vokst til å bli litt av et lokomotiv i rocksammenheng i Norge. I 2001 vokste festivalen ut av rock-tradisjonsrike Kalvøya i Bærum, og endte i Middelalderparken i Oslo sentrum. Siden har festivalen opplevd en sterk popularitetsøkning hos både publikum, artister og blant politiske beslutningstakere.

I 2008 ble Øyafestivalen tildelt status som knutepunkt på rockfeltet av kulturminister Trond Giske. Etter en tids diskusjon mellom festivalen og kulturdepartementet, som primært handlet om å finne egnede styremedlemmer, ble Øya formelt knutepunkt rett før festivalen ble gjennomført i august 2008.

I 2009 har festivalen et budsjett på 42 millioner kroner. På inntektssiden utgjør billettsalget om lag 50 %, mens inntekter fra sponsorer og bardrift er andre store poster.

I år mottar Øyafestivalen også 2,8 millioner kroner fra Kulturdepartementet og Oslo kommune fordelt etter en 60/40-løsning.

Hva bruker Øya disse offentlige kulturpolitiske midlene til?

Det har blitt spekulert i om knutepunktmidlene skulle brukes i bookingsammenheng og dermed bli en konkurransevridende pengepott. Dette advarte blant annet Behnam Farazollahi i Bureau Storm og Slottsfjellfestivalen mot i fjor.

Det er en av årsakene til at Øya på eget initiativ laget en rapport for hva knutepunktmidlene ble brukt til i 2008. Rapporten viser at ingen penger har blitt brukt på å booke artister til festivalen.

- Det var viktig for oss helt fra vi søkte om knutepunktstatusen. Vi søkte med en ordlyd som sa at støttepengene ikke skulle gå inn i det store pengegapet. Rapporten ble til blant annet til for å vise oss selv og andre at pengene ikke har gått til å booke headlinere som noen har mistenkt, sier Jonas Prangerød, pressesjef i Øyafestivalen.

En sentral post i denne regnskapsrapporten, og ikke minst i forutsetningen for knutepunkfestival-ordningen, er kompetanseutvikling og kompetansebygging; begreper som blir brukt både om internt og ekstern virksomhet. Dette er det også laget en egen post i regnskapet for.

- Det går på at vi skal heve kompetansen til våre egne folk og spre den til andre arrangører, sier Prangerød,.

Kompetansebiten har mange avstikkere, forteller Prangerød, men en av de viktigste delene av dette er en hospitantordning.


Deling av miljøerfaringer
- I denne ordningen ligger det at personer fra mindre festivaler får anledning til å jobbe i Øyafestivalen med oppgaver som tilsvarer den de har i festivalen de kommer fra. Vi merker at de festivalene som har benyttet seg av denne ordningen har hatt nytte av det og satt pris på oppholdet.

Prangerød mener hospitantordningen virker gjensidig inspirerende.

- Vi kan lære noe av andre og de kan lære av oss, sier han.

Buktafestivalen i Tromsø har flittig benyttet seg av muligheten til å hospitere på Øya og sier til Ballade at det har vært nyttig for Bukta å sende gruppeledere til Oslo for å lære.

- I fjor reiste to miljøansvarlige til Øya for å få et innblikk i hvordan de løste det i forhold til miljø, og de laget senere en rapport basert på oppholdet sitt, sier Robert Dyrnes, som er daglig leder i Buktafestivalen.

Dyrnes sier at Bukta har fått hjelp av Øya også når det gjelder innstrammingen i branntekniske forskrifter, og at han bruker Øya som sparringpartner på flere områder. Dyrnes sier at Øya også var veldig åpen organisasjon før de ble tildelt knutepunktstatusen, men at Bukta nå bruker Øya for det de er verdt nettopp fordi de er knutepunkt.

- Jeg vet ikke hvor aktive Øya er til å gå ut og fortelle hva de kan tilby, men vi har etter hvert fått til et kjempesamarbeid på booking, økonomi og miljø, sier Dyrnes.

Foredragsvirksomheten er en annen del av festivalens eksterne kompetansebygging. Øya har blant annet søkt om å få arrangere fagseminaret til Norsk Rockforbund i høst, og Prangerød forteller at Øya har sagt ja til langt flere seminarer og foredragsopplegg etter at festivalen ble tildelt knutepunktoppdraget. Dette ser Øya også på som tjenester de bruker av sin egen arbeidstid på.

- Vi føler det som en del av forpliktelsen av å være knutepunkt. Vi vil være aktive og være med å bidra til andre arrangører og andre interesserte.


Konstruktive bidrag
I Øyas knutepunktrapport kommer det blant annet fram at festivalen har hatt foredrag om miljø for Norske Festivaler, samt foredrag på Institutt for journalistikk i Fredrikstad og Studio i Moss. I Sørlandet Kunnskapspark har Øya foredratt om musikkeksport for kultur- og næringsliv i regionen.

- Det var veldig positivt å ta del i Øyafestivalens erfaringer og de gav gode innspill til hvordan man kan ta tak i helt konkrete ting, sier Judit Premak, som inviterte Øya på seminar.

- Jeg tror de som var til stede fikk øynene opp for hvordan en profesjonell festival jobber, og jeg tror det var viktig og konstruktiv for næringslivet, sier Premak til Ballade.


Til sentrale internasjonale arenaer
En del av knutepunktpengene går til eksport av norsk musikk. I denne satsningen ligger blant annet Eksportambisjon 09 i samarbeid med by:Larm. Det går ut på å koordinere organisasjonenes virksomhet i større grad. Øyafestivalen har også presentert norske band på en egen scene på South by Southwest i Austin Texas, som er verdens største showcasefestival.

- Så vidt jeg vet er Øya den eneste eksterne festivalen som har hatt en egen scene i Austin, sier Prangerød.

Øya har også tatt med seg norske artister til London og New York.

- Det å hjelpe artister med potensial til å vise seg fram på de gode arenaene for talentspeiding er en viktig bit av utenlandsarbeidet vårt. Vi henter også utenlandsk presse og bransje til Øyafestivalen slik at de kan oppleve gode artister på hjemmebane, sier Prangerød.