SV: Ingen grunn til å stimulere til en økt kommersialisering av musikken
INTERVJU: I forbindelse med kommunevalget har vi bedt landets politikere om å svare på kulturelle spørsmål, og SV er andre parti ut. Musikere som tjener mye bør subsidiere musikere som tjener mindre, mener Bergen SV, mens kornsiloen på Vippetangen er satsningsprosjekt for Oslo SV. - SV ønsker også at kornsiloen på Vippetangen omgjøres til kultursted hvor det skal være et stort innslag av musikk, svarer Oslo SV om hvilken kulturell storstue de kunne tenke seg å bruke fire milliarder kroner på.

Av Bjørn Hammershaug

1. Ønsker ditt parti økte bevilgninger til kultursektoren i kommunene? I så fall, vil dere øremerke disse midlene?

Oslo SV: Ja, SV ønsker å øke bevilgningene til kultur. Nei, vi vil ikke øremerke, men fordele penger etter søknad.

Bergen SV: Ja, men også øke frie midler til kultursektoren.

2. Støtteordninger:

a) Ser dere det som mest hensiktsmessig med sentrale eller desentraliserte (lokale) støttetiltak?

Oslo SV: Begge deler. Både bystyre og bydelene må sette av midler til kultur.

Bergen SV: En kombinasjon er ønskelig, siden de har ulike fokus. Lokale ordninger kan ta hensyn til hvilke behov som finnes lokalt, mens sentrale tiltak legger til grunn reint faglige kriterier. I en stor kommune som Bergen er det ikke noe problem med lokale støttetiltak, men mindre kommuner kommer neppe til å etablere egne støtteordninger. For disse finnes ingen naturlig erstatning for kulturrådets LOK-midler.

b) Bør musikere som tjener mye subsidiere musikere som tjener mindre gjennom kollektive ordninger?

Oslo SV: Dette bør musikerne selv bestemme.

Bergen SV: Ja.

3. Hvilke satsningsfelter innen musikken anser deres parti som viktig å fremelske og på hvilken måte? Hvor vil dere ta disse pengene fra?

Oslo SV: Det er viktig med mangfold, alle sjangere bør kunne få kommunal støtte. Pop og rock har tradisjonelt ikke fått så mye, de bør også få støtte fra kommunen. Det handler om prioritering innenfor Oslobudsjettet.

Bergen SV: Ikke-kommersiell musikk må være et spesielt ansvar for det offentlige, i tillegg til generell rekruttering (amatørmusikk, musikk/kulturskoler, øvingslokaler, samspill mellom amatører og profesjonelle) og formidlingsarenaer. SV går generelt inn for økte rammetilskudd til kommunene. Kulturbudsjettene er i utgangspunktet så små at det ikke er snakk om å "ta" pengene fra noe sted – selv små økninger gir merkbare utslag i musikklivet. Men vi ønsker ikke å bruke penger på dyre prestisjeprosjekt (eksempelvis Griegallmenningen) og prioriterer produktiv virksomhet.

4. Hva mener dere vil være det mest effektive tiltaket for å øke forbruket av norsk musikk i Norge og internasjonalt?

Oslo SV: Blant annet ved at kommunen satser på festivaler som Ultima, Oslo Jazzfestival, Øyafestivalen, Kammermusikkfestivalen, Kirkemusikkfestivalen, World Music Festival, Sigøynerfestivalen og ikke minst Melafestivalen og Musikkens dag. Dette bidrar til å øke forbruket av norsk musikk også utenlands.

Bergen SV: Støtte opp om virksomheten til Mic, aktiv bruk av internett som formidlingsarena, og samtidig etablere flere muligheter for lokale musikere til opphold i utlandet og få utenlandske musikere på opphold i Bergen. Dette kan for eksempel gjøres gjennom å opprette flere kunstnerboliger i andre byer, og flere gjestekunstnerboliger i Bergen.

5. Hva mener deres parti vil være det mest effektive tiltaket for å stimulere norsk musikk: Senkede skatter for utøvere og komponister, utvidede støtteordninger for de samme gruppene, eller andre grep?

Oslo SV: Sett fra kommunens ståsted vil det blant annet være viktig med utvidede støtteordninger, rimelige øvingslokaler og en styrket Musikk- og kulturskole.

Bergen SV: Bedre og enklere støtteordninger. Også en mer rettferdig fordeling av pengene som sirkulerer i musikklivet, jf. spm 2b. (dette vil i stor grad være opp til aktørene selv, men bevisstgjøring omkring økonomiske forhold kan være en politisk oppgave). I Bergen har vi også foreslått å opprette et eget kulturombud som skal kunne hjelpe musikere og andre kunstnere til å finne frem i lokale og nasjonale støtteordninger, bistå med formuleringer av søknader osv.

6. Bør musikere, på samme måte som idrettsutøvere, i større grad alliere seg med aktører innen næringslivet?

Oslo SV: Ja, i tillegg til at de trenger offentlig støtte.

Bergen SV: De fleste musikere befinner seg allerede i slike allianser, i den forstand at musikkindustrien (plateselskap etc) er en del av næringslivet. Hvor tette båndene skal være, er avhengig av hvilken musikktype det er snakk om. For en del musikk vil det ramme den kunstneriske integriteten, for andre ikke. Mye musikk er rent kommersiell, og da vil sponsoravtaler o.l. skille seg lite fra den øvrige (forretnings-) virksomheten. Men individuell sponsing er neppe hensiktsmessig for andre enn de store stjernene, og derfor en lite interessant modell for musikklivet som sådan. SV ser ingen grunn til å stimulere til en økt kommersialisering av musikken. For å sikre mangfoldet i musikken er det derfor nødvendig at nivået på offentlig støtte er høyt nok.

7. Det er brukt omlag fire milliarder til å bygge et nytt operahus i Oslo. Er det aktuelt for deres parti å bruke fire milliarder til en tilsvarende storstue for en annen musikkform?
I så fall hvilken?

Oslo SV: Vi forutsetter at Operahuset kan brukes til mange forskjellige musikkformer. Det bygges både stor og liten operasal i den nye operaen. SV ønsker også at kornsiloen på Vippetangen omgjøres til kultursted hvor det skal være et stort innslag av musikk.

Bergen SV: Neppe. SV prioriterer at vi skal ha et mangfold av ulike formidlingsarenaer for musikk, heller enn å investere alt i ett stort eliteprosjekt.

8. Hvor mye anser deres parti som det nødvendig å øke skattene for å nå partiets mål på kulturfeltet?

Oslo SV: SVs prioriteringer kan gjøres innenfor dagens skattenivå.

Bergen SV: Vi er for et skattesystem der alle yter etter evne og får etter behov. Den eneste skatten som bestemmes lokalt er eiendomsskatten. Bergen har allerede eiendomsskatt, men denne skatten er urettferdig slik systemet er nå. Mange av de dyreste eiendommene i Bergen er unntatt eiendomsskatt, mens rimelige, moderate boliger beskattes. Vi vil rette opp i denne urettferdigheten ved å ta i bruk den nye takseringen som er gjennomført, og samtidig innføre et bunnfradrag. Når alle eiendommene i Bergen endelig blir beskattet, og vi reverserer reduksjonen i eiendomsskatt som byrådet i samarbeid med Fremskrittspartiet innførte for 2007, så vil dette bidra til at kommunen får en ekstra årlig inntekt på ca. 70 millioner i forhold til nå. Disse pengene kan vi blant annet bruke til å øke de kommunale kulturbudsjettene. Disse justeringene innebærer ikke en skatteskjerpelse for folk flest, men sørger for at noen av de rikeste menneskene i Bergen må bidra til fellesskapet sånn som alle andre.