Ivar Medaas: Gjøgleren og felespilleren er død
Den folkekjære visesangeren Ivar Medaas døde i forrige uke. Medaas vil alltid huskes for sanger som "Hestehandlarer", "Dar kjem dampen", "Det sa presten ikkje noko om" og "Ver glad i den nasen du har". Han var også en populær revy- og kabaretartist, som bl.a. opptrådte med Dizzie Tunes, Wenche Myhre, Øystein Sunde og sin kone Kari Medaas. Men det var langt mer ved Ivar Medaas enn bare humor- og skjemteviser, selv om også dette var en stor og viktig del av karrieren.
Av Arvid Skancke-Knutsen
En av Norges mest folkekjære visesangere døde sist uke. Han ble 66 år, og skulle aldri oppleve å bli 67, slik han sang om sin fine versjon av Lennon og McCartneys "When I'm Sixty-Four". Sangen kom opprinnelig ut på singelen "Ivar Medaas synger Beatles" fra 1967, og inneholdt også en oversettelse av "Norwegian Wood" - her kalt "Norsk Material".
Og det var norsk material han jobbet med, mannen som var den første som skulle spille inn The Beatles på nynorsk. Ivar Medaas var stril, brukte strilemålet i sangene sine, og tok ofte opp temaer fra Vestlandet i låtene sine. Så fikk da også mange av hans beste viser også status som nasjonalskatter - ikke minst den vakre og rørende "Dar kjem dampen" fra 1963, som så sent som i 1995 ble kåret til Vestlandets beste plateutgivelse av NRK Hordaland - og året etter også ble valgt til en av Norges nasjonalviser i Nitimen.
Ivar Medaas var født og oppvokst i Alversund til han var 17 år, da ferden gikk til Ås landbruksskole og Oslo. I følge Bergens Tidende var ikke revymiljøet i Bergen "kome langt nok til at dei våga satsa på ein stril frå Alversund." Medaas debuterte derfor på Jens Book-Jenssens Chat Noir i 1961, og var tilknyttet Chat Noir i fire sesonger, i tillegg til ett år ved ABC Teatret og ett år ved Oslo Nye Teater.
Som artist samarbeidet Medaas på denne tiden ofte med Yngvar Numme og Dizzie Tunes - og senere også Øystein Sunde, Ove Thue, Knutsen og Ludvigsen og Lillebjørn Nilsen. Han vanket også i miljøet til dikteren Jakob Sande og komponisten Geirr Tveitt i hovedstaden. Den sistnevnte skrev også melodiene til de to sangene på Medaas' debutsingle i 1961, begge med tekst av Jakob Sande.
"Det var heilt uhøyrt at ein så seriøs komponist som Geirr Tveit skulle menge seg med lausarbeidarar som meg", har Ivar Medaas sagt. Men det varte ikke lenge før Ivar Medaas selv var elsket og beundret over hele landet, med stadige opptredener på Ønskekonserten og i Søndagsposten.
Ivar Medaas var også en dugelig folkemusiker, og introduserte i 1963 hardingfela på revyscenen i Oslo - samme år som han spilte inn det som skulle bli hans store kjenningsmelodi - "Dar kjem dampen". En vise som ikke bare nesten alle unge og gamle vestlendinger har et nært forhold til, men også en sang som utrykker mye av det såre vemodet i det beste av Medaas' produksjon, og som viser frem den lyse, lyriske stemmen hans på en utmerket måte.
Det var langt mer ved Ivar Medaas enn bare humor- og skjemteviser, selv om også dette var en stor og viktig del av karrieren. Han tonsatte selv dikt og tekster av størrelser som Jakob Sande, Vidar Sandbeck, Hartvig Kiran, Arnljot Eggen og Norvald Tveit. Han spilte også inn nynorsk-utgaver av kjente (protest)viser som "Sloop John B", "Little Boxes" og "Last Night I Had The Strangest Dream", i tillegg til sanger som bl.a. Cornelis Vreesvijk hadde gjort populære i Skandinavia. En viktig medspiller på tekstsiden ble Herbjørn Sørebø, som han gjorde LPen "Sjeldne Typar" med i 1987.
Han opptrådte mye med livsledsagersken Kari under navnet Vestlandsduoen, og turnerte også i USA, der de kunne spille countrymusikk på norsk for begeistrede tilskuere. I 1982 spilte han inn plate med Jonas Fjeld Band, og senere på 80-tallet ble Ove Thue fra Saft en ny og sentral samarbeidspartner, noe som ga seg utslag i LPen "Ansikt til ansikt" i 1987.
Ivar Medaas etterlater seg smil og varme tanker, og en rikholdig plateproduksjon. Blant LP-utgivelsene hans finner vi "Holiday in Norway" (1964), "Trubaduren kommer" (1965), "Medaas i 4 akter" (1968), "Dar kjem duoen" (1969), "På lykke og fromme" (1975), "Vårteikn" (1976), "Å du, å du!" (1978), "Kyss meg på måndag" (1982), "Ansikt til Ansikt" (1987), "Sjeldne Typar" (1989) og "Langs Fjorden" (1995). Den siste platen hadde igjen Vestlandet som tema, og ble den siste Medaas skulle spille inn.
I 1995 ble han rammet av slag og havnet etter hvert i rullestol. I april 2000 ble den første Ivar Medaas-prisen delt ut - samme år som livet hans ble oppsummert i boken "Ivar Medaas - gjøglar og felespelar" av Jan Spurkeland på Genesis forlag. To år senere - på solid overtid - ga Norges Mållag den høythengende Målprisen til ham og Kari.
Det beste av Ivar Medaas' viser finnes samlet på den doble CDen "50 beste" på Tylden & co. fra 2001, som også inneholder gode og hjertevarme kommentarer til hver enkelt sang, eksemplarisk ført i pennen av Bård Ose.
Et fint og grundig minneord finner du ellers i Bergens Tidende, der det bl.a. heter:
"Parallellføringa til Alf Prøysen er gjort før, og med god grunn. Bakgrunnen var ikkje så ulik, og dei laut begge ut før dei kunne slå gjennom." Og videre: "Ivar Medaas greidde å bli ein nasjonal figur. Med gjennomslag utanfor heimetraktene, tilførte han kulturell identitet og sjølvkjensle til sitt eige folk. Det er inga lita sak for ein bondeson frå strilelandet."
Hele minneordet finner du her: http://www.bt.no/kultur/article328211.