- Må tilpasse virksomheten
Konkurransevridning er uheldig, men å legge ned Rikskonsertenes offentlige konsertvirksomhet er å ta for hardt i, mener Olemic Thommessen, kulturpolitisk talsmann i Høyre.

I den pågående meningsutvekslingen om Rikskonsertene, i kjølvannet av Direktoratet for forvaltning og IKTs (Difi) rapport om organisasjonens virksomhet, gikk Lars Mossefinn i Vestnorsk Jazzsenter i går langt i å antyde at Rikskonsertenes offentlige konsertvirksomhet burde legges ned, og at pengene burde kanaliseres i retning andre arrangørrettede virksomheter.

Olemic Thommessen i Høyre mener Difis rapport er et godt utgangspunkt for å gå gjennom deler av Rikskonsertens virksomhet. Han er enig i at den omtalte problemstillingen om konkurransevridning både er uheldig og unødvendig, og i likhet med rapporten tar Thommessen til orde for geografiske og sjangermessige avgrensninger av Rikskonsertenes offentlige konserter.

- Det bør ikke være slik at aktører med kvalifikasjoner og produksjonskapasitet til å drive egen virksomhet føler Rikskonsertene som en konkurrent. Men det er store forskjeller på hvor man er i landet. I store sentra er det mindre grunn for Rikskonsertene å bruke ressurser, til forskjell fra mindre byer eller distrikter som ikke har aktører som kan ivareta den jobben, mener Thommessen.

Han mener også det er å foretrekke at Rikskonsertene går gjennom landskapet for å se etter muligheter til å legge ut oppgaver for å styrke lokale miljøer og lokal arrangørkompetanse.

- Høyre ønsker utvikling som bygges lokalt fordi det skaper bedre publikumsforankring og større mangfold. Rikskonsertene bør se seg om etter mulige aktører som kan overta ansvar, sier Thommessen og spør:

- Hvorfor ikke overlate gjennomføringen av Oslo World Music Festival til andre hvis det finnes kompetanse der ute?

- Jeg synes ikke det skal være prestisje hos Rikskonsertene til å sitte på oppgaver. De må kort og godt tilpasse virksomheten, sier Thommessen, som også ser Rikskonsertenes virksomhet i forhold til fylkeskommunene som i større og større grad bygger opp egne apparater for formidling og utvikling av produksjoner.

Høyrepolitikeren mener at Rikskonsertene utvilsomt er et viktig kompetansesenter som stiller sin kunnskap til disposisjon for mange miljøer, noe han mener bør fortsette. Samtidig erkjenner han at det finnes kompetanse andre steder, men igjen, dette er ulikt fordelt geografisk.

- Man bør se på om det bygges dobbelt kompetanse i fylkeskommunene og i Rikskonsertene, sier han.

En av sakene forhenværende kulturminister Trond Giske fikk mest kritikk for var nedleggelsen av LOK-ordningen i 2007. LOK-ordningen var en tilskuddsordning til lokale musikkinitiativ og vokste fram innenfor Rikskonsertene på 1990-tallet. Ordningen ble overført til Kulturrådet i 2000, men nedlagt fra 2007.

Ansvaret for å støtte lokale musikktiltak ble samtidig overført til kommunene. De seks millionene LOK-ordningen bestod av forsvant samtidig som Giske styrte en tilsvarende økning til Rikskonsertene for å styrke sin offentlige konsertvirksomhet.

I 2006 ble seks millioner kroner fordelt på 900 arrangementer på landsbasis med støtte fra LOK.

Thommessen mener å ha sett en uheldig utvikling som følge av at LOK-ordningen ble fjernet av Giske. Dette i form av at mange lokale arrangører har gitt seg.

- Ordningen som Giske fjernet var sikkert byråkratisk med små beløp og mange søknader, men den betydde ganske mye for å holde tingene i gang lokalt. Kanskje særlig er det et behov for å se hvordan det ser ut for den klassiske musikken på dette nivået, mener Thommessen, som peker i retning av å få på beina en lignende konsertstøtteordning under Norsk kulturråd.

- Jeg tror nok også at en del festivaler kunne utviklet seg i retning av å være helårsaktører og at det ligger arrangørkompetanse i festivaler som kunne fylle et større behov. Operaen i Kristiansund har sin hovedmanifestajson i Operafestuka, men de driver et helårlig konsertprogram som er meget bra, sier Thommessen.