I Kjempesjansens forsvar
I gårsdagens Ballade gikk Ole Jensen hardt ut mot NRKs program "Kjempesjansen", som han betegnet som "Et gjennomkommersielt underholdningsprogram og en nedverdigelse av alt den klassiske musikken står for". Jensen er medlem i Lytterforeningen for klassisk musikk - i dag får han svar fra ett av styremedlemmene i samme forening. Svein Bue mener Jensen tar feil: - Bare det at unge talenter med klassisk bakgrunn og tilsvarende repertoar slipper til i beste sendetid, burde man kanskje hilse velkommen i en riksdekkende kanal så gjennomsyret av kommersialisme. Slipp ungdommen til! La søstrene Hemsing, Vilde Frang Bjerke, Tine Thing Helseth og Slipp ungdommen til! La søstrene Hemsing, Vilde Frang Bjærke, Tine Thing Helseth og Coucherons slippe til – uhemmet, skriver Bue i dette tilsvaret.
Julie Coucheron, 2004 (320x490)

Av Svein Bue, Styremedlem i Lytterforeningen for klassisk musikk, Oslo

Man blir litt frossen i øvre ryggsøyle når man leser Ole Jensens innlegg i Ballade av 23. oktober. Det blir jo feil våpen (et noe gammeldags gevær), skjevt sikte og skivebom?

Særlig fordi en tur ut i eteren ”på Lytterforeningens anbefaling” blir ledestjernen for vår Grenlandske ridder.

At Dan Børge Akerø er programleder for et program som ”Kjempesjansen” lader Jensens arquebus, men det kan jo kanskje ses som et åpenbart kompromiss mellom forskjellige interesser innen ”Det hvite hus” (Kulturavdelingen? Underholdningsavdelingen?).

Det må vi faktisk leve med.

Men bare det at unge talenter med klassisk bakgrunn og tilsvarende repertoar slipper til i beste sendetid, burde man kanskje hilse velkommen i en riksdekkende kanal så gjennomsyret av kommersialisme.

Slipp ungdommen til! La søstrene Hemsing, Vilde Frang Bjerke, Tine Thing Helseth og Coucherons slippe til – uhemmet.

At klassisk musikk i Norge fikk en knekk av ”mesterfiaskoen” Andre Previn kommer vi nok kanskje over – etter hvert. Men at alle hovedstadsvisene overså Bergensfilharmoniens Oslokonsert er allikevel tilnærmet utilgivelig, særlig med en 20-årig glitrende fiolinsolist som frontfigur. Skammelig, men tidstypisk.

P2 – og dermed ”Alltid Klassisk” – har en rekke glødende entusiastiske (og kunnskapsrike og engasjerende) medarbeidere:

”Ankeret” Egil Akselsen, Andreas Johnsen, Åsmund Kråkevik, Halfdan Bleken, Kristin Kverndokk, Stein Eide, Kjell Hillveg, Jan Fredrik Heyerdahl og mange andre.

Man skal ha spist meget sitron for å kunne påstå at disse ”river musikken ut av den store sammenhengen”. Det er jo tvert om!

De setter den inn i en musikalsk utviklingssammenheng. Men mener hr. Jensen at det burde bli ”multiprogrammer” som samtidig opplyste om, at da dette verket ble skrevet malte Engelmikkel noen akvareller i et litt større vått tak sørpå et sted?

Og det blir jo vanskelig om man ønsker å se den europeiske sivilisasjonen som noe ”som overlevde den annen verdenskrig”. Hva i all verden er dette?

Vår ”sivilisasjon” overlevde reformasjonen, Luther og Calvin, Rosekrigene, Tredveårskrigen, Store nordiske krig, den franske revolusjon, Napoleonskrigene, de europeiske revolusjonene 1848-50, den tysk-franske krig, Balkankrigene, Første verdenskrig etc.

Listen kunne vært lenger, men kontentaen er at under alle disse skjærmyslene og myrderiene blomstret ”den europeiske kultur”!

Jeg tror følgelig ikke at ”kommersialismen, godt hjulpet av håndlangere i NRK” greier det mer enn fem århundrer med tilnærmet uopphørlig krig ikke har greid.

Det er jo klart at vi beklager Lytterforeningens anbefaling om å se et program som så til de grader vekker ubehag i Grenlandsområdet.

Foreningen bør kanskje avstå fra dette i fremtiden.

Av - Red. Foto/illustrasjon:
Debate, Genre\Classical\Classical, Media