"Strået", "Snubletråd" og "Min plass". Sangene kan man høre på myspace’en til låtskriveren og vokalisten fra Hamar, nå bosatt i Kristiansand. Og kanskje blir de å finne på Ånneviks debutplate også. Plata spilles inn i slutten av mai og i august reiser hun til Tromsø hvor den skal mikses.
- Jeg har en god følelse så langt. Vi har brukt ganske lang tid på forbedringsspilling og der er vi enda. I mange av låtene fins det mer å hente enn jeg hadde trodd, resonnerer Ånnevik.
Alle tekstene er på norsk og sjangeren er pop, ispedd jazz og visesang. Men for debutanten har det vært en lang og krevende prosess å få grep om morsmålet og å bli trygg på formen.
- Det er ikke så vanlig å lage poplåter på norsk og jeg syns det har vært utfordrende å synge på norsk uten at det høres kleint ut. Jeg oppdaga tidlig at det var mye mer hemmende enn å skrive på engelsk, sier hun og forteller at noen av låtene som kommer på plata er over åtte år gamle og at hun alltid har følt en sterk tilknytning til den norske dagligtalen.
Frida Ånnevik på
Norsk klang i tyske ører
Under Nordischer Klang-festivalen i Greifswald i Nord-Tyskland i begynnelsen av mai fikk hun testet låtene for et tysk publikum. Det var første gang hun sang på norsk i utlandet.
- Det var en merkelig opplevelse at tyskerne kom og fortalte meg at tekstene mine var gode, ler Frida Ånnevik, men legger til at mange hadde studert innholdet i låtene hennes på forhånd.
- Festivalen springer ut i fra universitetsmiljøet i Greifswald og mange studerer fag relatert til Norden og de nordiske språkene. De ba meg derfor om å sende ned tekstene mine i forveien slik at de kunne lese, forstå og tolke låtene før konserten, sier Ånnevik.
Konsertprogrammet inneholdt dessuten også oversettelser av tekstene hennes til tysk.
- Det hjalp både publikum og meg. Det var fint for meg å vite at de visste hva det var jeg sang om. Og etter konserten var den umiddelbare responsen veldig bra, og også i etterkant har jeg fått fine tilbakemeldinger på Facebook og e-post. Det var en utrolig positiv førstegangsopplevelse og bandet og jeg har brukt noen dager på å summe oss, oppsummerer artisten.
Prøysen-preg
Ånnevik er oppvokst i Ridabu utenfor Hamar og hun forteller at det var naturlig å søke mot Prøysen for å finne inspirasjon til å skrive på norsk.
- Jeg har veldig positive assosiasjoner til Prøysen og tekstene hans. En hel sommer hørte jeg kun på musikere som synger på norsk og svensk for å få en følelse for hvordan de bruker språket i låtene sine. Jeg har også hørt veldig mye på Håkan Hellström og jeg syns han får språket sitt til å høres utrolig naturlig ut. Du lurer ikke på noe. Alt henger på greip hos han, sier hun og legger til at det er umulig å ikke la seg påvirke av forbildene.
- Men jeg føler at jeg har funnet min egen form nå. Det er fortsatt Prøysen-preg over tekstene mine, men jeg har funnet rammene som jeg kan jobbe innenfor. Jeg har åpna ei luke og det er befriende. Jeg begynte å ta tak i ting som lå nærmere min verden og nå skriver jeg som jeg vil skrive. Jeg prøver å skrive og synge så tett opp mot dagligtalen som mulig, hvis ikke blir det ikke troverdig.
Fra venstre: Einar Næss Haugseth, Torjus Eggen, Mads Ragnar Johansen (bak), Frida Ånnevik og Svein Rikard Mathisen.
På flyplassen Tegel i Berlin, 10.05.2010 (foto: Thomas Olsen)
Joni er litt Pippi
Joni Mitchell har også vært en viktig inspirasjonskilde for låtskriveren.
- Hun representerer en måte å skrive på som jeg tror jeg alltid vil strebe etter. Låtene hennes brøt med konvensjonene for hva man fikk lov til å skrive om og det er veldig befriende. Hun viste at man kan skrive om det man vil. Det er utrolig sterkt og imponerende. Hun er litt som Pippi og gjør som hun vil. Man kommer ikke utenom henne.
Frida Ånnevik skriver alltid tekstene før musikken og historiefortellingen er en viktig del av låtskrivingen.
- Ja, jeg er opptatt av historien og det å fortelle. Jeg har alltid visuelle bilder i bakhodet når jeg skriver musikken. Det hjelper meg i formidlingen. Men det skal ikke være låst heller. Folk må kunne koble låtene til sin egen verden og de må kunne relatere til tekstene for å selv få noe ut av det.
Mange av låtene på debutalbumet handler om å ta avskjed.
- Jeg syns det er interessant å se på hvordan relasjoner avsluttes og hvordan alt er forgjengelig. Men mange poplåter handler om folks forhold til hverandre, så det er jo ingen sjelden tematikk, understreker hun.
Seiler med Mjøs
For debutanten, som fremdeles er masterstudent på rytmisk musikklinje ved Universitet i Agder, er det godt å få studiohjelp av en erfaren musiker som Andreas Mjøs, som tidligere har produsert plater for Adjágas, Susanna and the Magical Orchestra og Haddy N'jie og selv er utøvende musiker i Jaga Jazzist.
- Hans rolle er jo nettopp å komme opp med nye muligheter for materialet mitt. Det er en fordel at han ikke har skrevet låtene selv. Han ser løsninger som jeg ikke gjør. Men det fins alltid utrolig mange muligheter og utfordringen er å ikke gå helt amok, sier hun.
Studerer seg selv
Frida Ånnevik deler tiden mellom plateinnspilling og masteroppgaven, som skal leveres neste vår.
- Heldigvis kan jeg bruke studioerfaringen min i masteroppgaven, som handler om å synge pop på norsk. Det er ikke forsket så mye på forholdet mellom stemme og språk i popsammenheng i Norge. Opprinnelig hadde jeg ikke planlagt å forske så mye på meg selv, men nå har det utviklet seg til å bli en observasjon av min egen prosess.
25. juni skal hun opptre på Volumfestivalen i Elverum og etter plateslippet håper hun å få spille så mye som mulig live.
- Det er jo derfor jeg driver på med dette. Det blir veldig spennende å se hva som skjer.
Hvor gammel er du?
- Jeg fyller snart 26, men skriv 25. Jeg foretrekker å være ung og lovende!