Lukestar: ”Lake Toba”
ANMELDELSE: På kort tid har Truls Heggero gitt norsk indierock et nytt ansikt. Lukestar er den store, litt strenge broren til Truls and the Trees, noe mer autoritær, men med samme hjerte av gull og glimt i øyet. - Lukestar fremstår som fremtidsrettet, moderne og tidløse på en gang, og de har med dette blitt noe så sjeldent som et norsk band med stort potensial – også internasjonalt - både når det gjelder kredd og publikumsappell, konkluderer Ballades anmelder.

Av Bjørn Hammershaug

I løpet av noen få uker har Truls Heggero gått fra å være en anonym, avdanket speidergutt til å bli en av landets mest omtalte popsnekkere. Før jul kom ”Ailanthus” med Truls and the Trees, nå er det Lukestar sin tur, som slipper sin andre fullengder i disse dager med ”Lake Toba” (”Alpine Unit” kom i 2004). Begge band preges av Heggeros øre for fengende og smarte popmelodier, og både stilmessig og formmessig er det ikke lenger så mye som skiller de to konstellasjonene. En sammenslåing vil kanskje bli den naturlige konsekvens i disse fusjonstider. Men de er ikke helt to av samme alen, der trærne har en slags vindskeiv sjarme, så er Lukestar noe mer kompaket i fisken. Med "Lake Toba" har de gitt ut det som etter all sannsynlighet blir blant årets mest minneverdige plater innen norsk indierock.

Enorme Lake Toba i Indonesia er verdens største vulkanske innsjø, en kaldera som ble til etter et voldsomt utbrudd for cirka 75 000 år siden - det største i verden på to millioner år - som utslettet store deler av jordens biologiske mangfold. Under den glitrende overflaten skjuler det seg enorme krefter, og det er et bilde som er greit å ha med seg i lyttingen av Lukestars ferske utgivelse. Lukestar har også opparbeidet seg et ganske ”harmløst” ytre med årene, men de underliggende kreftene er fremdeles sterke. Dette er et spenningsfelt som utnyttes tidvis briljant på ”Lake Toba”.

Noe av grunnen til dette ligger kanskje i medlemmenes ulike bakgrunn. Heggero fra nevnte Truls & the Trees, i likhet med Marius Ergo som også driver i screamo-bandet Kaospilot, mens Yngve Hilmo kjennes fra utagerende Snöras. To nye medlemmer har kommet til siden sist, begge med erfaring fra hardcore-bandet The Spectacle fra Bodø. Hardcore-elementene er likevel tonet ned, og Lukestar står her frem som mer rendyrket ”indierock” slett ikke helt ulikt debuten til Weezer i form av deres snappy vendinger, drivende gitarer og skamløst fengende melodier, mens Heggeros solskinnende sopran vil gå hjem til fans av både Danielson og eh… Mew.

Nå er det ingen ”Buddy Holly” på ”Lake Toba”, og Lukestar skuer da også like gjerne over mot emo-rocken som å holde seg til rendyrket powerpop. Det er i krysningen mellom disse to grenene Oslobandet lykkes å skape emo med et smil og pop med hjerne, der det tunge blir vektløst og det lette blir interessant. Det sikrer ikke bare umiddelbar glede, men også et forhold av langvarig art.

”Lake Toba” er ikke hverdagskost i norsk rock. Lukestar fremstår som fremtidsrettet, moderne og tidløse på en gang, og de har med dette blitt noe så sjeldent som et norsk band med stort potensial både når det gjelder kredd og publikumsappell. Slik spådommene predikerte også sist gang de slapp skive.

Lukestar: "Lake Toba" (Phone Me/Tuba)
Innspilt og mikset av Carl Vikman

Lukestar:
Truls Heggero
Yngve Hilmo
Marius Ergo
Torbjørn Hafnor
Jørgen Larsen

Platen har offisiell utgivelsesdato 14. januar.