Et rop fra Trøndelag
Når samleskiva Trondheim Calling slippes 23. januar, håper Thomas Ryjord at folk vil innse at byen har mer å by på enn Chand og Åge.

Kun tre representanter fra Trondheim får bli med til årets by:Larm, og på ny raser debattene om tilstanden i trøndersk musikkmiljø. For å få orden på dette har den tidligere Storås-sjefen tatt initiativet til å gi ut en samleskive som skal by på det beste som er å finne av nyere musikk i Trondheim - i håp om å samle miljøet.

- Det er ikke et forsøk på å redde noe, men et bidrag. Vi vil snu litt på retorikken om at Trondheim har blitt døllt, forteller Ryjord.


Ikke bare nykommere
En jury bestående av representanter fra blant annet Urørt, Storås Artist, Rockforum og AKKS Trondheim har stått for utvalget av artister. De har gjennom demolyttinger prøvd å finne nye og lovende band som skal representere trondheimsmusikken, men også lokaletablerte band har funnet veien til samleren.

- Flere band på skiva har eksistert i noen år og gjort sitt, men for den jevne nordmann og journalist i Norge er de ukjente. Plata skal presenteres for hele landet og bransjemesser som by:Larm og South by Southwest, og derfor er det viktig å ikke nulle ut band som har holdt på en stund. Det tar noen år å bygge opp kreative talenter, poengterer prosjektlederen.


Sendes på norgesturné
Blant Ryjords personlige favoritter på skiva finner vi Disko Violente, St. Helen og Soup, hvor de to sistnevnte – samt hiphop-gruppa GODS - har blitt valgt ut til å delta på en omfattende norgesturné i regi av Trondheim Calling. Dette skjer etter releasefesten 23. januar fram til starten av mars. For primus motor i Soup, Erlend Aastad Viken, passer dette ypperlig.

- Dette betyr at vi er veldig heldige, vi får et dekt bord med turné og alt det innebærer, forteller han.

Soup gjør for tiden siste innspurt på å få klart sitt andre album i rekken før turneen. Viken ser på utvalget til samleren som en gyllen markedsføringsmulighet:

- Det er bra timing med tanke på plateutgivelse og turné - det er greit å få blest. Samtidig er det bra at vi er verdsatt og får lov til å promotere trøndersk musikk, forteller han.


Ikke bare Chand og Åge
Selv har han tro på at samleskiva vil ha mye å si for Trondheims posisjon.

- Jeg tror så absolutt det vitner om noe som kan løfte fram og vise musikk Trondheim har å by på. Det er positivt for miljøet i byen. Etter det jeg har skjønt, er plata variert, med god spredning i sjanger og artister, sier Viken.

Dette er noe Ryjord vil vise ved hjelp av samleskiva:

- Mange som setter seg ned og hører på skiva vil innse at musikk i Trondheim anno 2010 er mye mer enn Chand Torsvik og Åge Aleksandersen. Jeg håper folk skjønner at det skjer mye spennende i byen, sier han.

Plateslippet skal ikke bare bidra til å redde Trondheims musikkstatus, men også være en motpol til en platebransje som, ifølge Ryjord, er dominert av ”karaokesangere”.

- Platebransjen er tvunget i kne og kommersialismen presser seg fram. Jeg irriterer meg grønn over i hvor stor grad X Factor- og Idol-dommere avgjør hvem som dominerer hitlistene, forteller han engasjert.


Punkens ettermæle
Soup er et band som har klart å komme seg ut av bygrensa. Årsaken til at andre band ikke er så synlige utenfor Trondheim er økonomi, forklarer vokalisten.

Bare tre band fra Trondheim har fått innpass til by:Larm. Sier dette noe om trondheimsrockens situasjon?

- Selv har vi spilt i Bergen og Oslo flere ganger. Når det kommer til turneer er det alltid et pengespørsmål. Det skal gå opp økonomisk også. Jeg tror det bare er mange tilfeldigheter og at det ikke sier så mye om musikksituasjonen i Trondheim. Som jeg kjenner det er miljøet variert og kreativt med dyktige folk overalt, sier Viken.

Dette er Ryjord enig i, men han forklarer at Trondheims tunge punk-arv har preget kulturmiljøet, hvor Svartlamon og det autonome aktivitetshuset UFFA har satt sine spor i form av idealisme og integritet:

- Trondheim har alltid vært punk-by nummer én i Norge. Generelt synes jeg den jevne trondheimsmusikeren er ærgjerrig og bevisst på det de jobber med - de har integritet og fokus på musikken og det kreative de utformer. Trondheim har den store punkgreia; Bergen, på sin side, er en kremmerby uten punk og DIY (do-it-yourself-mentalitet, red.anm) , hevder han.

- Uansett hvor mye integritet du har, hvor kul du er eller hvor mange kameler du har svelget: Når du ikke gidder å komme deg ut av Trondheim har du forklaringen på hvorfor ingen i resten av verden vet noe om miljøet ditt. Mange trondheimsband må innse at ingen kommer til å ringe deg uten videre – man må gjøre seg bemerket opp mot øvrigheten, understreker han.


Fokuserer på musikk
23. januar munner det hele ut i paneldebatt på Blæst i Trondheim om hvordan redde trøndersk musikk, representert av plate- og musikkbransjen. Deretter vil det bli en minifestival med stands og konserter i Verkstedhallen og Ramp med samtlige band på samleren. Husbråk slipper dessuten vårprogrammet sitt og Rockforum har release for “Guide til musikkbransjen i Trøndelag 2010”. Denne dagen er alt fokus rettet på musikk, forteller Ryjord.

- Oppmerksomheten vies til det nye. Gammelguttene stiller seg litt i bakgrunnen og slipper nye krefter til, og publikum får se bra band de kanskje ikke har sett live før.

Med tanke på at det hele er et ukommersielt tiltak støttet av ulike fond, krever det ifølge Ryjord goodwill, god oppslutning, og god tilbakemelding. Soup-vokalist Viken ser derimot ingen grunn til å la en reprise vente på seg:

- Det er ingen grunn til å vente 20 år før man gjør dette igjen, sier Viken.

Gode Ord Dør Sist - "Hverdagsliv"