- Må fronte norsk
Den lave norskandelen i strømmetjenestene kan føre til at flere selskaper må legge ned eller trekke repertoar, tror Larry Bringsjord i FONO.

Tidligere denne uken kunne IFPI fortelle at norskandelen i strømming er langt lavere enn i albumsalg på CD og nedlastning.

Det finnes foreløpig ikke nøyaktige tall, men direktør Marte Thorsby anslår at 20 % eller mindre av musikken som strømmes er norsk. Det betyr at mindre penger tilfaller norske rettighetshavere.


Les mer om dette: Norskandelen faller


- Dette vil få alvorlige konsekvenser. Når de selskapene som gir ut annet enn hitmusikk ikke genererer nok penger står det ikke andre selskaper i kø for å gi ut denne norske musikken. Vi kan miste plateselskaper som besitter en betydelig kompetanse på utgivelser av norsk musikk, sier Larry Bringsjord.

Bringsjord leder organisasjonen FONO, en interesseorganisasjon for plateselskapene.


Trekke ut eller legge ned
Bringsjord driver også plateselskapet MTG. Han ser at jazz, klassisk, ikke-hitorientert rock og pop, metal og folkemusikk, strømmes mindre enn hitmusikk.

- De som strømmer er unge, men man ser også at aldersgruppen går oppover. De eldre er senere med å komme seg på strømmetjenester, men de øker raskt i antall. Det vil påvirke norskandelen etter hvert, tror jeg.

- Hva er de kortsiktige konsekvensene?

- Det er en ganske tung situasjon for en del norske selskaper, slik Erik Hillestad har påpekt. Det er en kjensgjerning, enten man vil eller ikke, at strømming gir for lite inntekter når musikken ikke spilles millioner av ganger. Konsekvensen er kanskje at en del norske selskaper trekker ut repertoaret sitt eller rett og slett legger ned, i hvert fall på kort sikt.


Les også: - Lite gjennomtenkt


Mindre investeringer i norsk
Elin Aamodt i artistorganisasjonen GramArt mener den negative utviklingen i norskandelen er bekymringsverdig.

- Dette kan være kritisk for smale sjangre, fordi det i stor grad er hitlistebasert musikk som strømmes. I og med at norsk musikk gir liten avkastning i strømming er vi redde for at dette kan føre til at det blir investert mindre i norske produksjoner. Kanskje fører det til at færre selskaper våger å satse på norsk musikk. Norske plateselskaper har vært flinke til å satse på norsk de siste årene, vi håper det fortsetter.


Les også: Strømming er løsningen, ikke problemet


Ond sirkel
Ragnar Bjerkreim, styreleder i foreningen for komponister og tekstforfattere (NOPA) og opphavsrettorganisasjonen TONO, mener IFPIs anslag er korrekt. NOPA har også foreslått en musikklov som skal sikre inntekter til bransjen.

- Norskandelen på strømming er vesentlig lavere enn på fysisk og nedlastning. Det betyr at komponister, tekstforfattere og arrangører får mindre inntekter i strømming, mens de som har suksess med fysisk salg vil få høyere inntekter.

- Hva mener du blir konsekvensen av dette?

- Da kommer man inn i en ond sirkel: Hvordan man skal skape nye tekster og melodier som skal bli spilt inn, når innspillingsleddet krymper? Det går ut over plateselskapene, men det går også ut over opphavspersonene.


Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook


Må fronte norsk
Bringsjord i FONO mener musikkbransjen stadig jobber med å lære seg hvordan man bruker sosiale medier for å promotere seg i strømmetjenestene, men at Spotify og WiMP i mye større grad må fronte norsk musikk på bred front i flere sjangre.

- Spotify spesielt trenger å tilpasse seg det nasjonale markedet med mer redaksjonelt nasjonalt stoff, også her innen flere genre. Tiden vil vise om denne forretningsmodellen vil være bærekraftig for norske plateselskaper som ikke har en gigantkatalog eller er tuftet på hitlåter.

Andel norsk musikk som spilles på norsk radio og TV må under lupen, mener Bringsjord.

- Det norske radiokanaler spiller er også avgjørende for hva folk strømmer, sier han.

Av Carl Kristian Johansen Foto/illustrasjon:
Music Industry, Debate