Musikknæringen i vekst
Kulturnæringen i landet har opplevd positiv vekst i de siste ti årene. Musikk har vokst med 9 prosent.

- Hvis vi ser på veksten fordelt på regionene, er det mest aktivitet og størst vekst i musikkrelaterte bedrifter, forteller prosjektleder og senioranalytiker Anne Espelien i det forskningsbaserte konsulentfirmaet Menon.

Nylig presenterte hun rapporten «Kulturnæringens betydning for norsk økonomi – status og utvikling 2000-2009» (PDF) for nordiske komponister og sangtekstforfattere som var samlet i en konferanse i Oslo i regi av NOPA, Norsk forening for komponister og tekstforfattere. Rapporten er laget av Menon og Pedugo Kultur på oppdrag fra nærings- og handelsdepartementet. Formålet med rapporten har vært å kartlegge kulturnæringene i Norge så korrekt som mulig.


Musikk opp 9%
Musikknæringen har opplevd en vekst på 9 prosent fra 2006 til 2009. Ikke overraskende har Oslo en sterkt vekst, siden den største musikknæringen befinner seg der.

I følge rapporten er det også sterk musikkvekst i andre fylker i landet.

- Spesielt ser vi det i fylkene Hordaland, Vestfold og Nordland. Veksten i Nordland kommer fra bedriftene som allerede var etablert. Vi oppdaget at alle selskapene i 2009 også eksisterte i 2000. Mens i Hordaland og Vestfold er det etablert nye bedrifter i denne perioden. Dermed blir veksten stor fordi det var et lavt nivå med musikkbedrifter i 2000, sier hun.


Non-profitt bedrifter
Rapporten deler inn kulturnæringene i ni ulike næringer. Musikere defineres her som kunstnerisk virksomhet, mens andre typer bedrifter faller her inn under næringen musikk. Det vil for eksempel si produsenter innenfor produksjon og reproduksjon og handel med instrumenter og impresariovirksomhet.

Fellestrekket med musikk- og kulturnæringene i Norge er at de består av forskjellige typer bedrifter, at de drives non-profitt og mottar subsidier. Kulturnæringen er liten sammenliknet med andre næringer i landet. Likevel er den større enn primærnæringen fiske og IT. Den er omtrent like stor som turisme, og begge næringene har en vekst på 7 prosent fra 2000 til 2009.

- Kulturnæringene opplevde den samme veksten som privat sektor i denne perioden, og spesielt etter 2002 da dot com-bedriftene kom. Finanskrisen hadde ikke samme innvirkning på kulturbedrifter som den private sektoren, forteller Espelien.

Men tross den positive veksten, følger lønnsomheten i kulturnæringen i liten grad lønnsomheten i norsk næringsliv. Det vil si at kulturnæringen får mindre igjen per omsatte krone sammenliknet med resten av næringslivet i landet.


Politisk handling
Ifølge Espelien skiller Finnmark seg også ut med sin høye vekst av og kulturbedrifter. Veksten på 11 prosent i antall ansatte i samme periode er en god nummer to til Oslo som har en vekst på 12 prosent.

- Veksten skyldes nok mye Ap-politikeren Helga Pedersen fra Finnmark som presenterte målet om å etablere 500 nye jobber i Finnmark innen 2014. Nå er halvparten av målet nådd. Dette viser også at kultur og næring er et uttrykk for villet politisk handling.

I det hele tatt fremhever Espelien at politikk spiller en avgjørende rolle for kulturnæringen.

- For eksempel ser vi det i hvordan kulturnæringen defineres. I Storbritannia er kulturnæringen en kreativ virksomhet med et individuelt fokus. En nyere og bredere definisjon, som kalles eksperimenterende, kommer fra Danmark og Sverige. I Sverige blir også servering definert som kultur, og i Danmark er leker og oppleveslesnæringen tatt med. Den norske definisjonen på kulturnæring er fra Østlandsforskning i 2004. Den rommer også symboler, men er begrenset fordi den ikke tar med mat og sport. Politikere avgjør hvilke ulike elementer som skal defineres som kulturnæring, og det får politisk betydning. Jo større næringen er, jo større slagkraft og innflytelse får den å si for landets økonomi.

- Derfor er det vanskelig å sammenlikne kulturnæringene i de ulike land?

- Det går an å sammenligne kulturnæringen i Norge over tid fordi den samme definisjonen brukes fremdeles, men det er verre hvis du har tenkt til å se på forskjellen mellon næringen her hjemme og for eksempel i USA. Kulturnæringen forstås helt annerledes i USA enn i Norge. Det er som analysere epler og bananer.



Kulturnæringen i Norge i perioden 2000-2009

- Representerer 3 prosent av den totale verdiskapningen i privat sektor.

- Opplever vekst i verdiskapningen i de ti siste årene.

- Står for 5 prosent av alle ansatte i privat sektor.

- Har hatt en økning av ansatte på 50 prosent.

- De fleste kulturbedriftene er ikke regnskapspliktige.

- Er konsentert i urbane regioner, men også sterkt representert i enkelte kommuner.

- Er mindre lønnsom enn privat sektor, og den varierer over tid og i enkelte perioder faller den.




Vekst i musikknæringen (ikke musikere) i verdiskapning i perioden 2000-2009. Fylkesvis:

Oslo: 172 prosent

Akershus: 51 prosent

Hordaland: 292 prosent

Rogaland: 39 prosent

Østfold: 76 prosent

Sør-Trøndelag: -14 prosent

Møre og Romsdal: 69 prosent

Buskerud: 34 prosent

Oppland: -16 prosent

Vestfold: 156 prosent

Telemark: -4 prosent

Nordland: 149 prosent

Vest-Agder: 12 prosent

Troms: 11 prosent

Hedmark: 21 prosent

Aust-Agder: -6 prosent

Nord-Trøndelag: 119 prosent

Sogn og Fjordane: -12 prosent

Finnmark: -22 prosent