Massiv støtte fra norske kulturaktører: - Uten Blå blir Oslo grå
Ballade har kontaktet en rekke sentrale norske musikere og kulturarbeidere i anledning den truende situasjonen for Blå. Svaret runger unisont: - En eventuell nedleggelse av Blå vil være en kulturell skandale for både Oslo som kulturby og det norske kulturlivet. Les hva aktører som Jan Granlie, Runar Eggesvik, Unni Løvlid, Geir Johnson, Arnfinn Bjerkestrand, Hild Sofie Tafjord og Ravi mener om saken.

Av Arvid Skancke-Knutsen

Etter mange år med hardt presset drift har nå Blå sendt ut permitteringsvarsler til 50 ansatte. Om ingenting gjøres, kan klubben - som hvert år gir over 400 konserter og arrangementer fra utenlandske og norske artister - være historie allerede i mars 2005.

I den forbindelse har Ballade kontaktet en del sentrale aktører i norsk musikk- og organisasjonsliv, og stilt dem følgende tre spørsmål:

1) Blå kan være historie i mars 2005. Hva syns du det i så fall vil innebære for musikklivet her hjemme – konkret og symbolsk?

2) Hva har Blå betydd for deg og - slik du ser det – for Oslo som musikkby og norsk kulturliv?

3) Hvorfor bør - og hvordan kan - man redde Blå – og hva bør gjøres?


Jan Granlie, redaktør, Jazznytt:

1) Det vil være en kulturell skandale for både Oslo og det totale norske kulturliv. Norsk musikk - særlig den eksperimentelle jazzen og rocken er i ferd med å bli det mest interessante i Europa, og en nedleggelse av Blå vil få store konsekvenser for utviklingen av rytmisk kvalitetsmusikk i Norge i framtiden.

2) Blå har vært en scene som har presentert mye av den musikken jeg setter pris på, samtidig som stedet har vært med på å åpne opp nye musikalske dører.

3) Oslo kommune bør vite sin besøkelsestid og gå inn med de midlene som behøves. Og ikke fortsette med sandpåstrøingen man har holdt på med de senere årene. Dette bør skje uten at det tas fra andre "smale" kulturformer og det bør legges opp til en langsiktig satsing på Blå som formidlingssted for den ikke-komersielle musikken. Det er en skandale at et land som Norge ikke vil ta seg råd til å presentere smale kunstarter ute blant folk. La Blå leve! Det må være plass til dem i Oslos kulturelle liv - og det må politikerne forstå!

Ivar ”Ravi” Chr. Johansen, musiker:

1) Blå til nå har framstått som et fantastisk flott paradoks. På den ene siden er Blå verdens mest kjente og anerkjente norske scene. På den andre side: Er du en ung, uerfaren utøver uten kart og kompass, kan nettopp Blå være den ene scenen som gir deg oppmerksomhet og spilletid. Takket være Blå har den eksperimentelle og navnløse musikken vunnet ny gunst hos publikum, hos impresarioer, hos konkurrerende scener og i næringslivet og hos politikere.

2) Blå omfavnet jaga jazzist fra aller første dag, og hjalp bandet fram og ut i verden. Blå har gitt meg et enormt musikalsk nettverk. Ulph, DJ Løv, St. Thomas, The Jessica Fletchers, Briskeby-gjengen, regissør Nils Peder Sand ... jeg husker det ikke sikkert , men vi kom sannsynligvis i kontakt en sen kveld på Blå! I trange tider har Blå vært den økonomiske
redningen, enten jeg har gjort pressearbeid, stått i baren, solgt billetter, vært dørvakt, ryddet ølglass eller vasket toalettene.

3) At en så veldrevet, seriøs og oppegående scene som Blå må bite i gresset, det sier jo unektelig noe om hovedstaden vår. Og Blå er én av flere konsertsteder falmer i disse dager, og kanskje forsvinner. Disse klubbene er ofte treffsteder for musikalske subkulturer, enten man
dyrker friimprovisert jazz, samtidsmusikk, visesang, hip hop, synthpop eller noe helt annet. Noe ganger mistenker jeg Oslo for å ha for få folk. Vi er kanskje ikke mange nok til å danne levedyktige miljøer for musikk av ukonvensjonell og eksperimentell art. Vi trenger flere
Oslo-borgere, for å sikre at mindre kommersielle steder fylles opp, ikke bare Rockefeller og Dizzie. Flere innvandrere! Reduser distriktspolitikken!

Camilla Slaattun Brauer, informasjonsleder, Norsk jazzforum:

1) Det er klart at det vil ha ringvirkninger om Blå forsvinner. Klubben har vært en helt sentral aktør i formidling av smalere musikksjangere, og en eventuell nedleggelse vil ramme både musikere og publikum. Blå har vært en boltreplass for norske musikere som kanskje har hatt vanskeligheter med å passe inn hos de mer tradisjonelle konsertstedene, og publikum har blitt servert smal og nyskapende musikk de ikke visste de likte. Om Blå forsvinner vil det nok kanskje være andre som forsøker å fylle tomrommet, men det er uvesentlig i denne saken. Dette handler om at kulturen er avhengig av stabilitet og at bevilgende myndigheter må ta ansvar for å ta vare på og sikre hele bredden.

2) Blå har gitt meg fantastisk mange flotte konsertopplevelser, og det er klart jeg som veldig mange andre vil savne klubben. Klubben har betydd mye for norsk musikk, ikke minst for norsk jazz som gjennom Blå har nådd ut til et helt nytt publikum. Også internasjonalt har Blå vakt oppsikt og har derfor vært en brobygger og viktig formidler av norsk jazz i utlandet. Både norsk kulturliv, og spesielt Oslo som musikkby, vil være mye fattigere uten Blå som kulturformidler. Prøvedriften av Nasjonal jazzscene er også lagt til Blå, i tillegg til Comspolite og Herr Nilsen, nettopp for å sikre bredden innen jazzen.

3) Det er ingen tvil om at det er svært vanskelig å drive konsertsted i Norge. Nedleggelser og konkurser er dessverre regelen, ikke unntaket. Norsk kulturliv er helt avhengig av støtte for å overleve, og bevilgende myndigheter bør utvide støtteordningene, ikke kun for Blå, men for mange av de viktige scenene i musikk-Norge.

Geir Johnson, direktør, Ultimafestivalen:

1) Blå har vært - og er - en viktig arena for den nye musikken som har vokst fram i de siste 10 år, og har gitt rammer og muligheter for en av de mest spennende generasjoner i norsk musikkliv.

2) For Ultima har Blå vært en viktig samarbeidspartner både på jazz, elektronika og andre musikkformer. Den kreative kraften bak Blå ble raskt en merkevare i Oslo, og skapte stor entusiasme og årvåkenhet rundt stedet både nasjonalt og internasjonalt.

3) Til syvende og sist gjelder det samme for Blå som for en rekke andre små og uavhengige aktører i Oslos musikkliv: De må gis rimelige levevilkår gjennom en driftsstøtte som kan gjøre det mulig å utvikle en profil uten å måtte tenke for kommersielt. Ikke som puter under armene, men som noe som sikrer forutsigelige vilkår for nye prosjekter. Markedet for den alternative musikkscenen i Oslo er antakelig for lite til å kunne leve av driftsinntekter alene.

Hilde Sofie Tafjord, musiker, SPUNK/FE-Mail:

1 og 2) Blå har vært "hjemme" her i oslo. På det tidspunktet Blå åpnet var det rotløst i forhold til spillesteder i Oslo. Bl.a. i tomrommet etter Oslo Jazzhus dukket det forsøksvis opp arrangementer litt her og litt der, ofte organisert av musikere selv. Musikere vil helst spille - og det er en gave når det dukker opp folk som er like lidenskapelige og visjonære på den
organisatoriske siden. Et vitalt musikermiljø trengte et vitalt motstykke på klubbsiden som fanget opp og gav plass til strømningene. Blå har blitt et sterkt begrep, som har fått sitt innhold gjennom den nære tilknytningen mellom klubben og mange musikere fra ulike miljøer. Som musiker opplevde jeg en vitalisering av publikum, det ble gradvis flere og nye ansikter. Takket være kreativt og målrettet arbeid med å skape et sted med sterkt program
og god stemning, preget av kvalitet, åpenhet og overraskelser. Klubben har vært med å synliggjøre at Norge har ekstremt sterke musikere, og har fått et ry langt utenfor landegrensene – attpåtil som en av verdens 100 beste klubber. Det hender seg titt og ofte at musikere og publikum vi møter utenfor Norge sier at de leser programmet til Blå på nettet, og ønsker at de bodde i Oslo så de kunne stikke innom. På Blå har jeg hatt en scene å spille på, men ikke minst har jeg hatt mange fantastiske konsertopplevelser der som publikum.

3) Vi trenger et sted i Oslo med stabilitet og varighet, hvor musikere, klubb og publikum kan være noe sammen. Det har tatt tid og krefter fra alle involverte å skape et slikt sted, som har en viktig funksjon og posisjon i Oslo, Norge og i det internasjonale miljøet. Det er ren idioti å skulle begynne fra null igjen. Styresmaktene og kanskje spesielt kommunen må se sitt ansvar.

Anders Eggen, daglig leder, Ny Musikk:

1) Det ville være et stort tap for byens og landets konsert- og musikkliv om Blå måtte gi opp, ikke minst sett i forhold til sentrale kulturpolitiske målsettinger.

2) For Ny Musikk var Blå et utmerket sted for samarbeidsprosjektet vi hadde med dem, Blålyd, der vi la til rette for møter mellom ulike sjangere i samtiden, som samtidsmusikk, improvisasjon og elektronika, med både norske og utenlandske utøvere. Blå var og er et sted der man kan vise forskjellige musikalske uttrykk, og også forsøksvis integrere og forene disse, og det er superviktig både å ha et sted der man kan få fram nye og eksperimentelle uttrykk og å kunne tilby publikum noe nytt.

3) En scene som Blå bør bestå fordi den bringer til torgs musikalske uttrykk som er viktige og som ellers ikke har så mange steder å vise seg fram. Klubben bør reddes med bedre støtte fra kommunen og evt. departement/kulturråd; om kommunen ha noen kulturpolitikk å skryte av må de bidra med mer. Som i Ny Musikk drives Blå av entusiaster og ildsjeler, og da bør kanskje regjeringens påståtte og nyorganiserte satsning på frivillighet være noe man kan koble seg til.


Andreas Gilhuus , arrangementssjef, Vestfold Festspillene:

1) Dette føyer seg inn i rekken av kvalitetsscener i hovedstaden som må legge inn årene pga manglende støtte fra Oslo kommune. Blå favner om så mange ulike sjangere. Mange av de som har Blå som "sin" scene, vil ha store problemer med å finne andre arenaer å opptre på i Oslo.


2) Blå har betydd enormt mye både for meg personlig, og for plateselskapet mitt, dBut records, som delte kontorer med Blågjengen inntil nylig. Arbeidet med Musikk Under Oslo, Blårollinger, Musikkens Dag og andre arrangementer har gitt meg og mange andre et godt fundament for videre arbeid innenfor kulturbasert næring. Blå har vært en viktig møteplass for plateselskap, artister, arrangører og knytta forskjellige miljø sammen som har skapt noe helt nytt. Blå har gitt oss noe å være stolte av når vi snakker med venner og kontakter i utlandet. Et sted man forbinder med kvalitet og nyskapning.


3) Blå bør reddes fordi de har noe unikt. Jeg håper Oslo Kommune tar til vettet og bevilger den støtten de fortjener.

Runar Eggesvik, bookingsjef, Cafe Mono og by:Larm:

1) Konkret innebærer det at Oslo har mister ett av de få kultursteder, konsertscener, møtesteder og miljøskapere som er kjent, beundret og respektert utenfor landets grenser. Samtidig har det vært et uredd og inkluderende miljø som har utvidet rammene for hvordan man driver klubb, med kvalitet og kulturformidling. Det er håpløst å høre gammelmannsskvalder fra redaktør i Jazznytt, Jan Granlie, om at årsaken til at scenen er
konkurstruet er at Blå mangler fokus og har for lite jazz. Blå har utvidet musikkforståelsen til enormt mange publikummere, spesielt i møtet mellom jazzen og andre musikkformer, samt som en dyktig arrangør med flere bein å stå på. Rammevilkårene for å drive klubb med servering er knallharde. Symbolsk sett er dette fra arrangørståsted nedslående, og følelsen av at vi bare har sett begynnelsen på en trist klubbdød blir bare sterkere.

2) Personlig har Blå utvidet rammene for min musikkforståelse. Men også vært et stille, inkluderende møtested ved elva. Og etter som jeg har blitt kjent med miljøet har jeg og Mono fått gode, seriøse og generøse samarbeidspartnere og venner på Blå. Musikk og vennskap oppstår i nysgjerrighet og utfoldelse. Som miljøskaper og fysisk rom har Blå vært en katalysator for møtet mellom genre og mennesker, en arena som har vært en av de absolutt viktigste for den nye bølgen av god norsk musikk.

3) Blå må reddes, for Oslos og Norges musikkliv og ære, og det tror jeg både kommunen og eventuelle andre hjelpere vil forstå.

Unni Løvlid, kvedar og musiker:

1) Blå er eit vindu ut for norsk musikkliv, og det er gradvis blitt ei merkevare som synleggjer norske musikarar både her heime og ute. Blå har fått ei fagleg tyngde internasjonalt, som kun kan kome frå musikarane sjølv.

2) Blå er ein stad der eg kjenner meg musikalsk inkludert om eg gjer nyskrivne ting, eller tradisjonell folkemusikk. Dei torer å vere rause, opne for nye musikkformer og musikarar, og samstundes kvalitetsbevisste. Blå er ein stad der eg har henta inspirasjon, og fått oppleve konsertar eg vil hugse lenge.

3) Oslo kommune bør gå inn og ta økonomisk ansvar. I samarbeid med Blå og andre kulturorganisasjonar, bør dei jobbe fram ein langtidsstrategiplan for eit økonomisk og kunstnerisk samarbeid. Dette trur eg er i alle si interesse å få til.

Helge Sten, musiker og produsent:

1) Konkret vil det bety at en av byens beste og viktigste konsertscener forsvinner. Ser ingen grunn til å trekke inn symbolske eller mytiske begreper utover det.

2) Blå er en klubb hvor man alltid har følt seg velkommen som musiker. Stedet startet opp samtidig som det skjedde mye i norsk musikk som ikke hadde et rom å eksisterer i. Blå har alltid vært interessert i nye uttrykk (langt utover det utvidede jazzbegrepet som har vært klubbens kjennetegn), og levd i nær kontakt med nye band og nye plateselskaper på en måte som ellers er ukjent i Oslos kulturliv. Blå viser at man kan jobbe med musikk og beslektede utrykk på en uavhengig og kompromissløs måte.

3) Det er en situasjon Blå må finne ut av på egen hånd. Det er så mange driftsmessige faktorer som er ukjent for utenforstående at det derfor vil være eier/drifttsanvarlig som kan se hva som kan gjøres innenfor de rammene de ønsker å operere.

Jonas Prangerød, pressekontakt, Øyafestivalen:

En eventuell nedleggelse av Blå vil uten tvil gjøre Oslos kulturlivmindre spennende. Blå har gitt Oslo-publikummet både utfordringer og glede. De har vært ambisiøse og kompromissløse på en unik måte. Det er trist at byen kanskje står i fare for å bli litt fattigere på kulturopplevelser utenom det vanlige. Vi ser det som viktig for en levende kulturby å ha scener som presenterer noe annet enn ferdigtygget halvfabrikata. Blå har de siste årene vært en av scenene med tydelig og annerledes profil. Det er tydelig at det er tøft for de stedene som ønsker å tilby noe annet enn lørdagsdisco og ølsalg, noe som også påvirker oss. Som byfestival er vi avhengig av levende scener året rundt. Dersom Blå forsvinner, vil de utgjøre et savn. Vi håper politikerne kan komme opp med en langsiktig plan for Oslokulturen, og ikke kun bedrive brannslukking i siste liten.

Arnfinn Bjerkestrand, daglig leder, Musikernes Fellesorganisasjon:

Musikernes fellesorganisasjon beklager sterkt at Blå i Oslo føler seg tvunget til å innstille driften, og mener at en eventuell nedleggelse gir grunn til alvorlig bekymring på musikkens vegne.

Det var med sterk beklagelse vi i MFO for et år siden mottok meldingen om at ildsjelene bak utviklingen av konsertscenen So What! så seg nødt til å innstille driften av stedet. Denne følelsen blir nå bare enda sterkere om en nedleggelse også skulle hende med Blå. Det er både tragisk og meningsløst at hovedstaden ikke har lagt forholdene til rette for så viktige medspillere i norsk musikkliv.

I likhet med So What! har Blå fremstått som et virkelig kraftsenter i Oslos musikkliv. Klubben har betydd svært mye for hovedstadens jazz- , pop- og rockinteresserte publikum, og for mange unge utøvere fra hele landet har det vært en milepæl å opptre der.

Om du selv skulle ha innspill i denne saken, kan de sendes til ballade@mic.no.