Miljøpartiet De Grønne: Fildelingen lar seg ikke regulere.
POLITISK RUNDSPØRRING: Er fri fildeling verneverdig? Bør åndsverkloven i så fall endres? Hvor mye overvåkning kan vi tillate på nettet? Ballade har fått de politiske partienes synspunkter på fildeling, regelverk og håndhevelse. I dag svarer Sondre Båtstrand fra Miljøpartiet De Grønne.

Er fildelingen verneverdig? Bør i så fall åndsverkloven endres? Hvor mye overvåkning kan vi tillate? Debatten på dette feltet har vært preget av skyttergravsmentalitet. Kan vi håpe på et bedre debattklima der både prinsipper og konkrete tiltak kan vurderes nøkternt?

Den rød-grønne regjeringen har sagt at den skal ta opp åndsverkloven til revisjon i løpet av 2009. Saken kommer trolig til Stortinget i høst, men like trolig etter valget.

Hvor går de politiske skillelinjene i fildelingssaken? Mener partiene i bunn og grunn det samme bak fernisset av politisk retorikk? Eller vil holdningene til disse problemstillingene, som skal veie opphavspersonens rettigheter mot fri deling av kultur, avtegnes etter tradisjonelle politiske akser, med fokus på eiendomsretten og kommersielle næringsaspekter til høyre for sentrum, og de kollektive rettene til venstre?

Etter at rundspørringen startet på Stortinget utvidet vi til de mest aktuelle som står på utsiden og vil inn. I dag svarer Sondre Båtstrand fra Miljøpartiet De Grønne.


Mener partiet at fri fildeling er en positiv kraft i utviklingen av Internett?

Ja, Miljøpartiet De Grønne mener den frie utvekslingen av kultur og informasjon på nettet bidrar til en positiv utvikling for samfunnet. Er det én ting vi kan fastslå med rimelig sikkerhet, så er det at utveksling av kultur og informasjon mellom ulike aktører og samfunn er det som har drevet utviklingen fremover gjennom alle tider. All menneskelig kultur bygger videre på kultur som allerede eksisterer, ingenting blir skapt av enkeltpersoner i et vakum. Det vil derfor være meningsløst å prøve å stoppe den delekulturen som har oppstått i den digitale sfæren.

Er verdien av fildelingen i så fall så stor at man ikke bør begrense den?

Ja. Det har både sammenheng med den positive verdien av fildeling og de negative effektene av forsøk på å hindre fildeling, som truer personvernet. Blant annet sørger den for at gamle kulturperler blir lettere å finne, at kulturprodukter blir lettere tilgjengelig i distriktene og at de sprer seg enda fortere over landegrenser. Fildeling har også bidratt til større mangfold i musikkbransjen, og at små artister kan nå direkte ut til store masser uten å gå via noen få store plateselskaper.


Mener dere at man kan regulere fildelingen, i så fall på hvilken måte?

Nei, fildelingen lar seg ikke regulere uten drastiske inngrep i personvernet. I 2001 ble Napster stengt uten at det reduserte fildelingen, og selv om The Pirate Bay skulle bli stengt, vil fildelingen fortsette som før. Det er nytteløst å stoppe fildeling. Det nærmeste vi kan komme regulering vil nok være at det blir utarbeidet gode nok alternativer som overflødiggjør ulovlig fildeling.


Flere undersøkelser, blant annet de foretatt av det svenske TONO (STIM) og Handelshøyskolen BI tyder på at det er betalingsvilje der ute, også blant fildelerne. Hvordan vil partiet stimulere til videre innovasjon av betalingstjenester som kan overflødiggjøre den ulovlige delingen av opphavsbeskyttet materiale?

Dette er en oppgave som plate- og filmbransjen langt på vei kan løse uten politisk inngripen. Filene som er tilgjengelige via eksempelvis The Pirate Bay er av høyst variabel kvalitet, og ved å tilby kvalitetsfiler til en rimelig pris, vil nok plate- og filmbransjen selv kunne redusere deler av dagens ulovlige fildeling. Stortingets oppgave er hovedsakelig å unngå og legge hindringer i veien for betalingstjenester, samtidig som det er viktig å stimulere til gründervirksomhet; mange av de beste ideene på området kommer fra nye aktører i markedet.


Kan man/bør man kunne etablere et system for kompensasjon/avregning av musikkfiler som brukerne selv velger å distribuere i nettverk, gjennom:
- å belaste den enkelte fildeler pr. nedlasting gjennom internettabonnementet
- en generell avgift på alle internettabonnementer
- en kollektiv kompensasjonsordning finansiert over skatteseddelen, med en størrelse som er fastsatt av Stortinget, på samme måte som kopiering til privat bruk kompenseres i dag

Miljøpartiet De Grønne ønsker å gjøre ikke-kommersiell fildeling av musikk og andre medietyper lovlig, kombinert med en lisensavgiftsløsning for betaling til utøvere, produsenter og studioer. Vi har ikke konkludert om hvordan avgiften helt konkret skal kreves inn, men det er mange muligheter, som avgift på harddiskstørrelse, brenne-CD'er og -DVD'er eller bredbånd, eller finansiering over skatteseddelen. Avgift per nedlasting er et dårligere alternativ, da det utgjør samme fare for personvernet som dagens jakt på ulovlig fildeling. En eventuell løsning må ha som mål å støtte mangfoldet innen musikk og film, ikke nødvendigvis fordele etter antall nedlastninger.

Miljøpartiet De Grønne ønsker også en offentlig utredning av en samfunnslønnsreform, som i tillegg til å redusere byråkratiet i forhold til trygdeutbetalinger også kan være med på å gi flere kunstnere og kulturprodusenter trygghet og pusterom enn det som er tilfelle med dagens kunstnerlønnordninger.


Er dere villige til å ta opp enerettene i åndsverkloven, nærmere bestemt eksemplarframstillingsretten og retten til tilgjengeliggjøring, til ny diskusjon, så fremt dette kan bidra til en styrking av balansen mellom rettighetshaverne og internettbrukernes interesser?

Miljøpartiet De Grønne mener dagens opphavsrettsregler aktivt misbrukes på en slik måte at utvalget og tilgangen på kultur begrenses, og ønsker å endre lovverket slik at det blir enklere å lovlig dele kulturprodukter ikke-kommersielt. Det eneste reelle alternativet til dette er en videre oppblomstring av ulovlig fildeling, og kriminalisering av vanlige borgere. Samtidig er det viktig at et nytt lovverk sikrer opphavspersonens rettigheter.


Det er bred enighet om at opphavsretten også gjelder på Internett.
Hvordan bør vi i så fall prioritere håndhevingen av åndsverkloven, og hva må til for å gjøre denne håndhevingen effektiv?

Ingenting tyder på at forfølgelse av fildelere øker inntektene til kunstnere. Håndheving av åndsverkloven må være forbeholdt politiet. Vi ønsker ikke at private aktører skal ta over politiets fullmakter og få tilgang til taushetsbelagt informasjon. Ved håndheving av dagens åndsverklov bør det prioriteres å gå etter aktører som bryter loven for egen økonomisk vinning.


Hvor langt bør vi være villige til å gå i håndheving av åndsverkloven på Internett i forhold til personvernet?

Vi ser at personvernet stadig oftere er under angrep både fra myndigheter og private aktører som ønsker kontroll over den digitale sfæren. FRA-loven (som innebærer at den svenske staten skal få lov til å overvåke internett- og telefontrafikk som går inn og ut av Sverige, red.anm) og datalagringsdirektivet er to slike eksempler, det finnes utallige flere. Slik overvåkning av alminnelige borgere er skadelig både for den enkelte og for demokratiet som helhet. Miljøpartiet De Grønne vil ikke svekke personvernet på nett.


I en utredning fra Personvernkommisjonen ( NOU 2009: 1 "Individ og integritet") foreslås det en nemd for Internett. Denne nemden skal være forpliktende for nettleverandører, og det skisseres at nemden skal kunne jobbe raskt, effektivt og sørge for tilstrekkelig vern av opphavsmennenes interesser og prinsippet om fri utveksling av kultur på Internett. Hva mener partiet om etableringen av en slik nemd?

Vi har ikke tatt endelig stilling til forslaget, og er åpne for å diskutere det videre.


Venstre ønsker seg en offentlig utredning av fildeling og opphavsrett på Internett i form av en NOU for så raskt som mulig å skape et felles kunnskapsgrunnlag, og foreslå politiske løsninger.
Hva mener partiet om en slik utredning, og hvilke problemstillinger bør i så fall inn i en slik NOU?

Miljøpartiet De Grønne ser positivt på en NOU om fildeling og opphavsrett. Utredningen bør særlig ta for seg ulike finansieringsmodeller som skal sørge for inntekter til artister, produsenter og studioer for fildeling, samt personvern og digitale rettigheter. Utredningen bør ikke bare se på film og musikk, men også e-bøker, lydbøker og andre medier.


Hva mener partiet om dagens situasjon med hensyn til forvaltningen av opphavsrett i fildelingens tidsalder?

Dagens situasjon er preget av et utdatert lovverk og angrep på friheten på nett. Miljøpartiet De Grønne mener det er et stort behov for å oppdatere opphavsretten slik at ikke-kommersiell deling blir lovlig på nettet, samtidig som artister, produsenter og studioer får økonomisk støtte.


Har partiet noen oppfatning av hvorvidt det stemmer at fildelingen fører til fall i platesalget?

Fildeling er et bidrag til et rikt og mangfoldig kulturliv, og fører til økt interesse for kulturproduksjon. Det er naivt å tro at hver nedlastede fil betyr tapte inntekter for opphavspersoner. Alternativet kunne like gjerne vært at filen aldri ble anskaffet, og at en artist gikk glipp av muligheten til å nå nye fans, som kunne betale for album, konserter eller effekter. Konkurransen med andre typer medier og kulturutrykk kan heller ikke avskrives som årsak til at tradisjonelt platesalg har sunket noe. Vi har også merket oss en økning i norske utgivelser, og at flere norske artister er å finne på listene over mestselgende album.


Hvor viktig er det at vi kommer fram til, for eksempel i nevnte NOU, en begrunnet oppfatning av hvor skadelig fildelingen er?

Utredningen bør ta for seg både positive og negative sider ved fildelingen, men må ta innover seg at fildelingen ikke lar seg stoppe. Hovedfokus må være på konstruktive løsningsforslag.