- Dilettanter og billige maksimer
- Kafka skriver solskinnshistorier i sammenlikning, sier Jøran Rudi. Han gir opp etter 20 års erfaring med norsk kulturpolitikk og byråkrati.

- Vi har nådd grensen av byråkratisk og kulturpolitisk dumhet. Dette er sannsynligvis det siste jeg skriver om NOTAM, sier Jøran Rudi.

Den tidligere daglige lederen av NOTAM - Norsk senter for teknologi i musikk og kunst - har i Ballade i dag et innlegg som uttrykker dyp frustrasjon etter møter med kulturpolitikk- og byråkratiet.

- Nå har jeg for siste gang sagt det som må sies. Så kan myndighetene la være å ta hensyn til det, slik de pleier. Folk har hørt meg klage over dette i årevis av den enkle grunn at ingenting tilstrekkelig har skjedd, og jeg gir nå opp fordi systemet rett og slett er laget slik at det er stengt overalt.


Les hele Rudis innlegg


Systemfeil
Rudi sier det er "en systemfeil at en institusjon blir opprettet med et klart formål, uten noen gang å kunne oppnå finansiering til å løse oppgavene".

- NOTAM ble opprettet som en institusjon med oppgaver, etter mangeårig påtrykk fra universiteter, høgskoler, samt komponistmiljøer i Norge. Utdanningsdepartementet, Kulturdepartementet og Norsk kulturråd skulle finansiere driften, men den manglende finansieringen viser at det hele bare har vært et narrespill. Mangelen på sammenheng mellom oppgaver og finansiering har blitt forklart gjennom snart tyve år. Det er for så vidt greit om man nå synes at Norge er best tjent uten et nasjonalt senter som kan yte kunnskap og tjenester, men det må kunne gå an å få en klar beskjed en gang.


Kynisk utnytting
Rudi kaller arbeidsforholdene "en kynisk utnytting av lojalitet mot oppgave, innsatsvilje og arbeidsevne".

- Jeg pleier å si at jeg har arbeidet mellom 150% og 200% stilling for mellom 50% og 70% av hva som ville vært rimelig lønn. Det finnes det nok offentlige dokumenter som understreker verdien av NOTAM. Men når pengene ikke kommer, etter snart tyve år, så blir det bare en spøk. Kulturdepartementet har for eksempel vært på besøk i lokalene våre, som den gangen hadde så mye støy at Landbruksdepartementet neppe ville godkjent det som fjøs. De som kom på besøk forsto den desperate situasjonen, men søknad om bevilgning som kunne muliggjøre flytting, ble lagt til side. Dette peker igjen på systemfeil. Våre henvendelser og meldinger har aldri blitt tatt alvorlig eller behandlet seriøst. Det finnes ikke lenger mulighet for rasjonell handling, siviliserte og konstruktive henvendelser gir intet resultat, ingen respekt finnes, ingen bekreftelse kommer.


- Et narrespill
I innlegget kaller Rudi oppfordringen til å søke om EU-midler for "et narrespill fra myndighetenes side".

- Kulturmyndighetene oppfordrer og oppmuntrer til å delta i internasjonalt arbeid, men svikter med finansieringen. Dette gir en utålelig belastning når det skjer flere ganger. Man får EU-prosjekter gjennom sin kunnskap, yteevne og omdømme, og når myndighetene sviker gang på gang blir kostnaden for stor. Det tar på å ødelegge for sine partnere på den måten.


Gjør seg ynkelig
Den tidligere daglige lederen av NOTAM er klar over at han ved å være så personlig indignert stiller seg lagelig til for hogg.

- Jeg vet selvfølgelig veldig godt at jeg nå gjør meg ynkelig i offentligheten. Men det jeg har vært lojal mot de siste 20 årene er nå tapt for meg, og det er intet poeng for meg å late som noe annet. Dette er en nødvendig reaksjon. Naturligvis er ingen ting av det jeg kritiserer ovenfor personlig ment, men det er personlig opplevd.


Dilettanter med billige maksimer
Rudi mener at delingen av ansvaret mellom Kulturrådet som saksbehandler og Kulturdepartementet som beslutningstager har vært "meningsløs".

- Kulturrådet har alltid vært støttende, departementet ikke. Saksbehandlingsmodellen har gjort at vi aldri har fått i nærheten av tilstrekkelig finansiering på grunnivå, og dermed alltid har blitt henvist til prosjektmidler, og slik prisgitt politiske innfall fra folk som søker gjenvalg. Politisk dilettanteri og billige maksimer overtar, kunnskap og ferdighet har ingen mulighet til å virke i samfunnet slik de burde, ettersom alt skal tilpasses skiftende hjertesaker. Men styringsmåten er effektiv – den sikrer at man er sulten hele tiden og at man lar seg styre – inntil bristepunktet.


Et lite håp
Fra 1. januar er Rudi ute av NOTAM, som har fått en ny ledelse.

- Jeg har ikke tenkt å gjøre jobben vanskelig for dem. Tvert i mot, og for å presisere – jeg uttaler meg personlig, som en som har tatt alt for mye ansvar i alt for mange år. Men jeg må innrømme at jeg har et lite håp om at denne voldsomme protesten fra min side kanskje kan gjøre at de får svar på spørsmålet om hvorvidt NOTAMs oppgaver og opprettelse var alvorlig ment. Svaret var en gang viktig for meg. Og dersom dette brevet fører til noe utover det, så er mitt håp at kulturmyndighetene tar en kikk på hvordan de forvalter ting de setter i gang, og så tar inn over seg at det faktisk er nødvendig å fange opp misnøye av denne typen, og ikke ignorere den, slik de har gjort med NOTAM. Det er hinsides enhver fornuft at det skal gå en mannsalder uten at man kan få svar på et enkelt spørsmål. Kafka skriver solskinnshistorier i sammenlikning.