Større offentleg kontroll i Olavsfestdagene
INTERVJU: I dag avgjorde formannskapet i Trondheim kommune at Olavsfestdagene får tilslag på søknaden om lånegaranti frå kommunen. Som føresetnad for denne hadde kommunen bede om ei endring av festivalvedtektene kva gjaldt samansetjinga av styret. – Vi ønsket oss i utgangspunktet at alle styremedlemmer skulle utnevnes i felleskap. Den norske kirke ville ikke være med på dette, seier ordførar i Trondheim, Rita Ottervik, til Ballade.

Av Ida Habbestad

10. november vart ein skjebnedag for Olavsfestdagene. Då vart det klart at samtlege kreditorar stemte ja til frivillig akkord – og altså aksepterte ei utbetaling av 25% av kva dei har krav på.

Same dag annonserte Trude Nøst at ho ikkje ville halda fram som styreleiar, medan resten av styret stilte sine plassar til disposisjon. Tidlegare i november hadde politikarar i Trøndelag give uttrykk for ynskje om ei endring i samansetjinga av styret, for å kunna utøva ein større kontroll med festivalen. Mellom anna uttalte ordførar i Trondheim kommune, Rita Ottervik, til Adresseavisa at samansetjinga av styret bør skje ut frå ei meir heilskapleg tankegang.

For å kunna betala ut akkorden, har Olavsfestdagene søkt kommunen og fylkeskommunen om ein lånegaranti på totalt 5 millionar kroner samt om eit tilskot til eigenkapital på 1 million. Som ein av fleire føresetnader for dette, forlanga kommunen ei vedtektsendring vedkomande samansetjinga av styret.

21. november leverte Olavsfestdagene sitt vedtektsforslag. Her skreiv dei at styret skal bestå av fem til sju medlem, der det offentlege oppnevner fire og Nidaros Bispedømmeråd utnemner ein. Dette til tross for at kommunen og fylkeskommunen ynskte full kontroll på oppnemningane. I vedtektene står òg at styret, dersom det skal utvida til sju medlem, vil krevja alminneleg fleirtal.

Til grunn for formannskapsmøtet i Trondheim kommune i dag, skreiv rådmannen i si innstilling at kommunen foreslår ei oppnemning av berre fem medlem. ”Bakgrunnen for dette er å ha en fleksibilitet i forhold til fremtiden hvor det kan være aktuelt å ta inn fremtidige medfinansiører som vil inngå langsiktige avtaler og som krever styreplass”, står å lesa her.

- Vi ønsket oss i utgangspunktet at alle styremedlemmer skulle utnevnes i felleskap. Den norske kirke ville ikke være med på dette, så forutsetningene for vedtaket om lånegaranti ble ikke helt oppfylt gjennom vedtektsendringene. I innstillingen står det derfor at de offentlige bidragsyterne – staten, kommunen og fylkeskommunen – skal utnevne fire representanter sammen; mens Den norske kirke skal oppnevne én, seier Rita Ottervik til Ballade.


Større fleirtal enn tidlegare

Med gjennomslag for eit mindre styre enn tidlegare, vil stat, kommune og fylkeskommune uansett ha eit større fleirtal enn før. Men også slik det var tidlegare hadde det offentlege fleirtal, med fire av sju representantar. Dermed burde ein vel kunne forventa at der fanst ein grad av offentleg kontroll?

– Problemet er at det ikke var noen mekanismer for samarbeid når representantene ble utnevnt. Jeg vil understreke at jeg ikke ønsker å kritisere enkeltrepresentanter i styret, men den helhetlige sammensetningen. Før satt man på hver sin tue ved oppnevningene, og den kanskje viktigste forskjellen nå, er at de offentlige bidragsyterne vil koordinere oppnevningen av styremedlemmer. Man skal sammen forsøke å ivareta en helhet og sørge for at styremedlemmene som oppnevnes i større grad kan dekke Olavsfestdagene sine behov, seier Ottervik.

Ordføraren ynskjer imidlertid ikkje å kommentera jobben som det noverande styre har gjort.

– Det vil komme en revisjonsrapport som går nærmere inn på ansvarsforholdene i styret. Før den er på plass, er det lite å kommentere. Annet enn, som sagt, at vi ser at måten man har oppnevnt representantene på ikke har bidratt til tilstrekkelig bredde.


Oppmodar ikkje til underskot

Kommunen og fylkeskommunen stiller altså med lånegaranti så festivalen får betalt akkorden dei skuldar. Der er dessutan give tilskot som eigenkapital til festivalen. Den siste er øyremerkt vidareføringa av festivalen. Ottervik meiner likevel å kunna forsvara at ingen midlar får gå til ei ytterlegare nedbetaling av gjeld.

– Olavsfestdagene er nødt til å ordne opp i underskuddet selv – og midlene som er gitt er utelukkende ment for at festivalen skal kunne videreføres. De private aktørene har tapt penger, men alternativet hadde vært at de ikke fikk noe som helst, seier Ottervik.

Er det rett at private aktørar skal tapa pengar på ein organisasjon som i stor grad er offentleg finanisert?

– Dersom vi gav etter for underskudd, frykter jeg at vi ville se at langt flere organisasjoner gikk i underskudd hvert år. Det ville dessuten bli en forskjellsbehandling hvor man premierte dem som tar sjansen på å gå underskudd isteden for dem som har kontroll på budsjettene sine. Verken stat, kommune eller fylkeskommune kan operere på en slik måte at man oppfordrer til underskudd, svarer Ottervik.

Dette til tross for at de sjølve har ein representant i styret?

– Det kan ikke gjøres forskjell på slikt – da blir det mange som ønsker seg offentlige styrerepresentanter.

Midlane som er givne i tilskot skal vera ein positiv eigenkapital for stiftinga, men er ikkje øyremerkte på anna vis, fortel ordføraren.

– Men vi har stilt en rekke krav som går på økonomirapportering til kommunen, planer for å håndtere gjeld og ikke minst dette med styresammensetningen. Det viktige nå er at man tilpasser seg at man ikke lenger er en festival men en større institusjon med forholdsvis stor tilgang til offentlige midler og med høy aktivitet. Det er viktig at man tilpasser seg virkeligheten i forhold til hvor stor man har blitt, seier Ottervik.