Sniker seg inn i USA
Norske musikere drar på turneer i USA uten å ha papirene i orden.

- Jeg lyver ikke så mye som jeg gjorde, men jeg lyver så mye jeg kan.

Det sier en kjent norsk musiker til Ballade. Han ønsker å være anonym, men forteller gjerne om hvordan han sniker seg inn i USA uten de rette papirene.

I passkontrollen på amerikanske flyplasser (han lander helst på forskjellige flyplasser) blir han ikke sjelden spurt om han spiller konserter i USA. Da svarer han gjerne “now and then, but that was ages ago”. Det har fungert hittil.


Krise
”Vi ankommer Austin med fly fra NYC via Houston. Varmet opp med en gig på Sandos Party House i New York dagen før. Kult nok. Men her står vi altså ved sikkerhetskontrollen i Austin, og undertegnede blir selvsagt valgt ut til å ”follow me, Sir. We need to ask you a few questions”. Faen. Krise. Ikke bare har vi unnlatt å søke visum for å spare verdifulle kroner, jeg har fyllenerver og er ikke i humør til noe pes nå.”

Sitatet er fra turnédagboken til Pirate Loves David Dajani, publisert i tidsskriftet SMUG under tittelen ”I could sleep a thousand years”. Dajani sier til politiet at han er i USA på ferie. De tror ham. (Dajani ønsket ikke å si mer om Pirate Loves visumfrie turné til Ballade.)

Slik går det ikke alltid - bare spør gitarist Knut Reiersrud.

- I 1998 skulle Iver Kleive og jeg spille noen konserter for det norsk-amerikanske miljøet i Minnesota. Vi regnet med at den typen arrangementer ikke var så offentlige at det ville være noe problem for oss å komme inn. Tre år tidligere hadde jeg vært på en større turné i USA, da hadde jeg fått artistvisum. Og det sto jo fortsatt i passet mitt, så da ble jeg spurt om formålet med denne turen. Og det er klart, jeg fikk et forklaringsproblem der jeg sto med fire gitarer på bagasjetralla.


Et snev av Stockholmsyndromet
Kort sagt: Reiersrud ble sendt tilbake til Norge. Neste gang han skulle til USA, i 2005, sørget han for å få arbeidsvisum.

- Mitt råd er definitivt å sørge for å ha papirene i orden. Etter 2001 har det helt klart blitt mye vanskeligere å komme seg inn uten de rette papirene.

- Annet enn at du ble hjemsendt den gangen, fikk episoden noen konsekvenser for deg? Ble det vanskeligere å få visum neste gang?

- Nei, det viste seg å gå veldig greit. De spurte oss hvorfor vi var der, og vi sa at det var nettopp fordi vi ville unngå det som skjedde sist. Det viktige er å ha et eller annet som viser hva du skal, hvor du skal spille, for eksempel en invitasjon eller noe slikt. Det er klart at man får et snev av Stockholmssyndromet når man står der på ambassaden. - jeg ble i alle fall veldig glad i de som kunne gi meg de papirene, sier Reiersrud.


Hemmeligheten er å gjette
Også den anonyme musikeren bekrefter at det blir vanskeligere jo bedre immigrasjons-kontrollørene blir til å bruke Google. Flere av hans bekjente har fått problemer på amerikanske flyplasser. Noen har måttet reise hjem. Selv ber han konsertarrangørene bare bruke initialene heller enn hans fulle navn i annonseringen av konserter, for slik å være vanskeligere å finne i kontroller.

Hemmeligheten er i følge musikeren, å gjette seg fram til hvor mye passkontrolløren vet om artisten og konsertene. Dersom en musiker blir tatt til side på bakgrunn av konserter som er annonsert på nettet, er det viktig ikke å lyve. I noen tilfeller har det å kunne overbevise representanten for immigrasjonsmyndighetene om at konsertene ikke gir noe overskudd, vært nok til å slippe inn til tross for dokumenterte konserter.

På spørsmål om hvorfor han ikke søker arbeidstillatelse svarer han at det er for mye jobb forbundet med å søke.

- Jeg kommer til å fortsette som nå. Jeg skulle gjerne hatt visum for for eksempel tre år, men det tar flere uker å samle inn opplysningene som skal til, og jeg kan ikke la passet ligge på ambassaden, sier han.


Tiden varierer
USAs konsul i Oslo, Rodger Deuerlein, sier at de ikke vet hvor mange artister som blir sendt hjem igjen fra grensen.

- Meg bekjent har det ikke vært noen spesielle innstramminger på dette den siste tiden, men vårt råd er selvsagt at profesjonelle musikere bare bør opptre i USA med papirene i orden.

På Ballades oppfordring har Deuerlein sett på noen av de seneste søknadsprosessene til artistvisum.

- Det kan ta alt fra 7 til 41 dager fra en turnéorganisator eller agent i for eksempel New York eller Los Angeles signerer forespørselen og til saken ligger ferdigstemplet ”godkjent” på ambassaden i Oslo. Vi kan da utstede et artistvisum så snart artisten selv har gjort ferdig resten av søknaden på ambassaden i Oslo. Blant de søknadene jeg så på, var den korteste perioden mellom søknadsskriving i USA og visumtrykking i Oslo, 21 dager. Det var for en veldig berømt popstjerne, sier Deuerlein.


- Søk så fort som mulig
Anders Odden har turnert med blant andre Satyricon, Apoptygma Berzerk og Celtic Frost, og jobber for tiden med å oppdatere MICs Artisthjelp, der artister kan få svar på ofte stilte spørsmål. Som turnerende musikere har han selv vært igjennom flere søknadsprosesser for å få arbeidsvisum til land som USA, Canada, Russland og Japan.

- En kan risikere at det tar et halvt år å få godkjent en søknad om arbeidsvisum til USA. Så et råd er å søke så fort som mulig.

Selv når en betaler ekstra for å få en såkalt fast track-behandling, kan en risikere at det tar mer enn en måned å få søknaden godkjent.

- Det er sikkert mulig å få det til enda raskere enn det om man er invitert av presidenten eller noe - men det er tross alt lite sannsynlig.


- Bør ikke få reisestøtte
Odden mener at det blir ulogisk for UD å gi reisestøtte til prosjekter som ikke lar seg gjennomføre på grunn av ventetiden på visum.

- Det blir i tilfelle urettferdig for andre som har søkt og som har ting i orden.

- Bør det være en slags karanteneordning for musikere som blir tatt for å jukse med visumet?

- Slik at de ikke kan søke reisestøtte igjen? Nei, det synes jeg ikke. Det er mer snakk om at de ikke har gjort hjemmeleksa, enn at de har gjort noe kriminelt. Å bli stoppet på grensa kan fungere som en lærepenge.

- Har det blitt vanskeligere enn det var før å komme seg inn i USA uten arbeidsvisum?

- Jeg vil anta det. Jeg var med på en liten turné for en del år siden der vi, uten visum, ble spurt om hva formålet med turen var. ”Vi skal spille noen konserter”, sa vi. ”Oh, that’s great”, svarte de da. Men jeg ville ikke gamblet på noe slikt i dag.

HER kan du lese mer om hvordan man søker artistvisum til USA.