Improviserte øyeblikk
Magnar Åm, komponist og Professor II ved Høgskulen i Volda, har som mål å bringe folk tilbake til øyeblikkets musikkopplevelse.

Hans prosjektet går over to år og avsluttes til sommeren. I et og et halvt år har Åm derfor møtt frivillige deltakere til fri improvisasjon en gang i uken

- I denne sammenhengen har det ikke noe å si om de har forkunnskaper om musikk eller ikke. Det er like interessant å improvisere sammen med noen som ikke kan å spille, som med noen som er musikere fra før av. Poenget er å gjøre folk deltakende i musikken, sier han.

Flygel er valgt "fordi tonen i et piano er perfekt i seg selv".

- Både en som har spilt piano i seksti år, og en som ikke har tatt i et piano før, får en like perfekt tone. Visse tradisjoner sier at noen toner klinger bedre sammen enn andre, men man trenger ikke å rette seg etter det. Er man først inne i en sånn måte å lytte på, så blir alle lyder interessante.


Vil dypere
Åm legger vekt på at han vil bruke musikken på måter som går dypere enn den vanlige musikkbruken i vårt samfunn.

- Dagene våre fylles med så mye musikk at det omtrent blir umulig å gå i dybden av den, for mengden blir så stor. I tillegg synes jeg at folk tar mer over kritikermåten å lytte til musikk på. Under konserter vurderer vi musikken og skal på en måte gi terningkast selv. Ved å gjøre folk deltakende i musikken, er målet også å få dem til å lytte på en annen måte.

Poenget her er derfor å lage et musikkstykke sammen i øyeblikket, uten å hele tiden vurdere det, og Åm kan fortelle at det blir interessante musikkstykker uavhengig av deltakernes forhåndskunnskaper.


Følg Ballade på Facebook


Sammen om musikken
- På tysk betyr ordet flügel både flygel og vinge, og en fugl med bare en vinge kan ikke lette. Ved å sette flyglene mot hverandre, tilbyr jeg meg å være den andre vingen, forteller Åm, som ser det som sin oppgave å sørge for at improvisasjonen blir til et musikkstykke.

– Det er gjerne slik at den andre leder an mens jeg føler meg inn på karakteren, styrken og det rytmiske preget. Så vurderer jeg hva som kan utfylle musikken. Vi er likevel to likeverdige parter som lager et musikkstykke sammen. Om ikke jeg tør å slippe meg løs, så kan jeg ikke regne med at den andre tør det heller.


Uventet mestringsfølelse
Hver enkelt som improviserer sammen med Åm skriver etterpå ned sin umiddelbare opplevelse av det.

- Dette gir meg muligheten til å systematisk se etter fellestrekk i folks opplevelser. I et senere prosjekt vil jeg gå dypere inn på disse fellestrekkene og forske mer direkte på de. Her tenker jeg for eksempel å bruke spørreskjemaer.

Allerede nå har han sett interessante trekk som går igjen blant deltakerne, deriblant at flere har opplevd en uventet mestringsfølelse etter improvisasjonen.

- Det er mange som på forhånd har følt et forventningspress og har vært redde for å stille opp, men som under spillingen slipper seg helt løs, sier han. - De som ikke har hatt noe forhold til musikk legger kanskje et enda større forventningspress på seg selv, men også musikere kan oppleve det som en utfordring å legge vekk kunnskapen sin til fordel for fri improvisasjon.

Åm forteller videre at mange er overrasket over hvor lang tid de har brukt på spillingen.

- I tillegg sier en del av deltakerne at de ikke har nærmet seg musikk på en slik måte før. Flere har hatt en klar opplevelse av at det gjorde godt å uttrykke seg på denne måten, og at dette ble noe viktig for dem, sier han.

Av Kathrine Salhus Foto/illustrasjon: