Schtimm på tur: "En mørk og illevarslende sky..."
Vi siterer: "Den friksjonen som hadde bygd seg opp mellom P og Æ hadde nådd et punkt hvor en fredlig forsoning var et for lengst tilbakelagt stadium. Æ hadde helt siden turneen startet latt seg irritere av P, som konstant hadde gått rundt og nynnet på kjenningsmelodien til Hotell Cæsar. P flirte bare hånlig og ondskapsfullt og nynnet videre hver gang Æ ba han om å slutte..." Stålsett deg for den dramatiske fortsettelsen i denne bolken av Schtimms turnédagbok.

Av Schtimm, et-eller-annet-sted i hjertet av Tyskland

Dag 3: Wesel

Som alle andre anstendige bedrifter opererer også vi med ukas ansatt. For eksempel ble K i uke 36 ukas ansatt, da han via sponsing reddet økonomien til releasepartyet vårt hjemme på Rognan og i Bodø. Vedkommende som peker seg ut til å bli denne ukas ansatte, er skårungen, nykommeren og førstereisgutten; Erik. For de av dere som har besøkt Sinus i Bodø er muligheten stor for at det er han som enten har tatt godt i mot deg som artist, eller tappet deg en øl. Nå er han med oss som en kombinasjon av turnémanager, sjåfør, konsulent, sjelesørger, og ordensmann. Egentlig var planen å gi han buksevann, legge tegnestift i bilsetet osv. men han var en for god mann til det. Hadde vi hatt penger hadde vi kjøpt han. Hva skulle så skje i dag? Etter å ha blitt servert en fet klassefrokost av en hyggelig hvitbefrakket mann på det lokale bakeriet ved hotellet i Erfurt, ga vi oss i vei mot Wesel. Avstand; 43 mil. Det ble også denne dagen mye vei og biler på denne, samt overtydelig veibeskrivelse fra internettet til ekstra forvirring. Vi ble noe forsinket, men kom godt i havn med lydsjekk og atmosfæren var romslig og fin. I dag var det nesten for mye som var på stell... vi ventet at det hele skulle snu og gi oss på pukkelen.

I Wesel denne dagen var det festival. Flere steder, inkludert JC Karo (som til daglig er en slags ungdomskubb/hus) som vi spilte på, var en av stedene hvor folk fartet rundt på konserter. Det ble et ganske tett og fint publikum som hengte godt med i Schtimm-svingene. Selv om en av de fremste tilhørerne på selvfølgelig tysk erklærte at han ikke kunne synge, så ble det god allsangstemning på siste ekstranummer; IDIOTsong. Det var til og med noen som tydelig hadde lest i lokalavisa at vi var et band med sånn og slik musikk som også var "dansbar" (Tanzbar). Det er ikke ofte vi opplever moderne dansing på konsertene våre, men hyggelig var det! Backstagen var stor og fin. Der fikk vi besøk av en lokal journalist som brukte mesteparten av tida, som følge av en språklig digresjon, til å blant annet forklare begrepet Gesamtschule... Ellers var det litt fysisk fostring i form av basketball, og ellers rolig og god stemning denne dagen i den akk så trivelige lille Wesel - en liten by på ca 80 tusen innbyggere nord-vest i Tyskland. Siden vi dagen etter hadde kort vei til Düsseldorf, hovedsetet til vår tyske platelabel, ble det gode historier og kvalitetsalkohol på hotellrommet uten bekymring for tidlig kjøring og stressing av gårde som det har vært de siste dagene.


Dag 5: Frankfurt (mørke skyer over Drømmeland)

En mørk og illevarslende sky hadde senket seg over den hvite turne-bussen. Den friksjonen som hadde bygd seg opp mellom P og Æ hadde nådd et punkt hvor en fredlig forsoning var et for lengst tilbakelagt stadium. Æ hadde helt siden turneen startet latt seg irritere av P, som konstant hadde gått rundt og nynnet på kjenningsmelodien til Hotell Cæsar. P flirte bare hånlig og ondskapsfullt og nynnet videre hver gang Æ ba han om å slutte. I nattens mulm og mørke hadde noen tømt en halv flake Genever i kofferten til P, og det var bare en mistenkt.

Det endte med håndgemeng og et forstuet håndledd. Det hjalp ikke på stemningen at vi lå sju timer etter skjema. Grunnen til dette var at en strigråtende lydmann, Tor, hadde låst seg inne på badet og nektet å komme ut. Det var mest sannsynlig K's krasse kommentarer og nedsettende bemerkninger som hadde fått den stakkars lydmannen inn i en psykose-liknende tilstand. Erik hadde på sin side ikke sagt noe på nesten to døgn. Han satt, proppfull av alkohol og reseptbelagte medisiner, og stirret apatisk ut i lufta, mens han nappet enkle hårstrå fra hodet sitt, og samlet de i en liten eske. Men ingen brydde seg nevneverdig om hans vel og ve.

B var den eneste som var sånn høvelig i mental balanse. Problemet hennes var et hissig utslett og et stort kutt i pannen. Det var Tor som i blind panikk hadde påført henne dette, da han kastet en flaske harsk eau de Cologne på henne, da vi tilslutt var nødt til å sparke inn døra for å få han med oss. Man kan godt si at stemningen var en tanke fortettet.

Neida - det var vel ikke helt slik. Det meste var ved det vanlige da vi satt oss i bilen for å dra til Frankfurt. Det som kanskje preget oss mest i negativ retning var at vi ikke fikk spilt den nye skiva til Tom Waits i bilen; bilen har kun kassettspiller! Bilen vi kjører, en Iveco, skal etter sigende være skreddersydd for band på turnè - et kunststykke å utelate CD-spiller!

Vi ankom Frankfurt og klubben Nachtleben ca kl 17.00 og rakk litt trasking i gatene før lysjekk kl. 18.30. På plakaten stod "Norwegische abend"; dvs vi spilte sammen med Ricochets, som viste seg å være en hyggelig ansamling mennesker. Fin by, fin klubb og fint publikum!

Natten: Real leirskolefeeling. Hostel i Frankfurt sentrum med masse ungdommer springende i gangene, fellesdusj og køysenger. I morgen venter opp kl 08, 45 mil på Autobahn, samt Zürich. Tor, dagens ansatte, har skaffet CD-adapter til kassettspilleren, noe vi har snakket om siden vi forlot Trondheim - men bare Trosk får det gjort. Det blir mye Tom Waits på veien!