- Kunstig skille mellom rytmisk og klassisk
Komponistforeningens leder Asbjørn Schaathun er usikker på om analysen av danske musikeres inntekter har direkte overføringsverdi til Norge.

I går fortalte Ballade om en fersk analyse av pengestrømmene i dansk musikkliv. Rapporten er bestilt av Statens Kunstråd, det danske kulturrådet, for å bidra til en informert debatt om hvordan man skal innrede musikkpolitikken.

Formannen i den danske komponistforeningen Niels Rosing-Schow, mener at rapporten knuser myter, blant annet om at all offentlig støtte går til klassisk musikk, og at klassisk musikk mangler publikum. I følge undersøkelsen går 87 mennesker for å høre klassisk musikk for hver 100 som går for å lytte til populærmusikk.


Mer enn myteknusing
Asbjørn Schaathun, leder i Norsk komponistforening (NKF), er glad for rapportens myteknusende potensiale på vegne av egen sjanger, men er like interessert i å problematisere analysens skille mellom klassisk og rytmisk musikk.

- Delingen mellom klassisk og rytmisk vil være kunstig i Norge, og jeg kan ikke med min beste vilje se at det bare er langs en slik skillelinje musikklivet kan leses. Oppdelingen er ikke relevant når arbeidssituasjonen i et orkester og frilansbasert jazzaktivitet bokstavelig talt foregår på helt forskjellige arenaer, sier Schaatun.

Han påpeker at de klassiske musikerne jobber innenfor et smalere felt, gjerne i faste stillinger med frilansjobber ved siden av, mens de rytmiske kan sitte i et orkester én dag og improvisere på jazzklubb dagen etter.

- Musikertypen vi har skapt motsier oppdelingen rytmisk vs. klassisk. Det er imidlertid viktig å understreke at næringen, og dens økonomiske potensiale for den enkelte, bare bør være en liten del av det som skal være med på å gi komponister og musikere legitimitet, sier han.


Variert portefølje
Schaathun er overrasket over den høye gjennomsnittslønnen i Danmark, men mener at inntekten til norske komponister og musikere er så variert og sammensatt at det vanskelig lar seg gjøre å fange de korrekte tallene.

Han henviser til en intern levekårsundersøkelse i NKF som viser at omtrent halvparten av en inntekt på 400.000 kroner kan knyttes direkte til bestillinger og honorar. Hovedtyngden av NKFs medlemmer har en inntekt fra komposisjonsvirksomhet på mellom 50.000 og 200.000 kroner.

- Resten av inntekten kommer fra en portefølje av aktiviteter. Det imponerer meg hvor mange kulturarbeidere som skaper seg et liv under vanskelige forhold, der man er avhengig av inntekter fra tilstøtende arbeid som foredragsaktivitet og undervisning, radioproduksjon og aviskronikker. Det må være vanskelig å fange essensen fordi inntekt er sydd sammen på en uhyre komplisert måte.


Mer private midler
Den danske analysen viser også at offentlig støtte utgjør den største delen av det danske musikkmarkedet, foran konsertvirksomhet, rettighetsinntekter og salg. Over tre milliarder offentlige danske kroner skytes inn i musikklivet, mens det i Norge er budsjettert med ca én milliard for 2011.

- Staten er inne på utrolig mange nivåer. Jeg har et politisk grunnsyn som tilsier at det er viktig med mer private penger, slik at man unngår politisk styring. En 50/50-deling mellom offentlig og privat er urealistisk, men i en reell verden kan man kanskje få til en økning på 10-20 % i ikke-offentlig finansiering, sier Schaathun.

Av Carl Kristian Johansen Foto/illustrasjon:
Music Industry, Debate