Sett i gang rekrutteringen
INNLEGG: Å få i gang flere opplegg for barn mellom 10 og 14 vil ikke bare rette opp kjønnsfordelingen - det vil også bedre opplæringen til det rytmiske feltet generelt, skriver Odd André Elveland.

Dette er en oppfølging av Therese Aunes innlegg om rekruttering av jenter til rytmisk musikk.

Therese setter fokus på et uhyre viktig element. Diskusjonen om kjønnsfordelingen i deler av musikkbransjen har pågått lenge. Noe skjer, men det snakkes lite om selve fundamentet: rekrutteringen og grunnopplæringen til de aktuelle musikkformene.

Når man kommer til musikklinja, er løpet allerede kjørt for mange. Likevel kan mye gjøres også her. Jeg kjenner meget talentfulle jenter som er totalt dedikert til det rytmiske feltet, som må bruke tiltrengte samspilltimer til å fylle opp (sikkert utmerkede) treblås- og perkusjonsensembler, slik Therese er inne på. Man bør få inn mer personale med relevant bakgrunn til å sette sammen og jobbe med band på disse timene, og musikklinjene bør samarbeide med miljøer som har spisskompetanse på dette.


Les også: Et forsvar for kvotering av festivalprogram


Det som vil forandre kartet
Det som virkelig vil forandre hele kartet, er hvis man kan få gjort noe før de begynner på musikklinja. For å ta utgangspunkt i jazz/improvisasjonsmusikk som er mitt fagområde, finnes det så vidt jeg vet, to institusjoner som driver systematisk grunnopplæring på feltet: Improbasen/Barnas Jazzhus og Voss Jazzskule. (Hvis det finnes flere er det aldeles strålende!)

Begge institusjonene har frembrakt meget dyktige jenter, og begge har påpekt at man når jentene lettere ved å eksponere dem for jazz og tilsvarende musikkutrykk i yngre alder enn det som har vært vanlig. Improbasen har satset spesielt på aldersgruppen 10-14 år. Vi har også særdeles oppegående gutter, men ser en klar tendens til at jentene ofte blir de sterkeste profilene på dette aldersnivået.


Meningsfull og målrettet
Hos oss spiller alle i band, og alle får ukentlig, improvisasjonsrettet individualundervisning. Låtene vi jobber med individuelt, spilles med bandet dagen etter. Dermed blir undervisningen meningsfull og målrettet, man slipper terping fordi materialet allerede er på plass når bandet samles, og samspill-øktene kan brukes til å gå dypere inn i musikken.

At jentene (eller guttene) som følger dette løpet, om 5-10 år vil føle at de ikke tør å starte et band, er helt utenkelig. Voss Jazzskule får tale for seg selv, men jeg er ganske sikker på at de har den samme erfaringen. Å få i gang flere opplegg for denne aldersgruppen vil ikke bare rette opp kjønnsfordelingen - det vil også bedre opplæringen til det rytmiske feltet generelt.


Les også: Kvotering. Likestilling. Whatever.


Bare å sette i gang
Egentlig er det bare å sette i gang. Det er plass til slike tiltak både som selvstendige enheter og innenfor de eksisterende institusjonene. Det finnes allerede mange med høy kompetanse på feltet som jobber som kulturskolelærere, korpsdirigenter, instrumentallærere osv. Det er bare å fokusere på relevant musikk, sette sammen band, og spille i vei.

Odd André Elveland er faglig ansvarlig for Improbasen/Barnas Jazzhus. Se improbasen.no for mer info.