Deler ikke TONOs optimisme
Jørn Dalchow i daWorks deler ikke TONOs forventninger til Spotify. Han frykter i stedet at det ikke blir mulig å skape nye innspillinger.
Dalchow gikk i slutten av juli ut mot de lave utbetalingene fra Spotify i innlegg både i Aftenposten og på Ballade. Han skrev at daWorks repertoar vil bli trukket fra Spotify, fordi han ikke ønsker å delta i oppbyggingen av en tjeneste som lærer opp markedet til at musikk skal være gratis.
I et intervju med Ballade i går sa TONOs online-sjef Inger Elise Mey at hennes forventninger til fremtidige utbetalinger fra Spotify er store. Mey regner med at det kommer over 10 millioner kroner fra Spotify til fordeling blant TONOs medlemmer i 2010, over det dobbelte av det iTunes bidrar med.
Frykter for næringskjeden
Dalchow sier det er positivt at bidraget fra Spotify til TONO øker. Det svekker likevel ikke hans bekymringer for at det i fremtiden ikke blir mulig å utvikle nye artister og innspillinger.
- Min alvorlige bekymring er næringskjeden i den norske musikkbransjen: at vi bygger opp modeller som ikke er realistiske å leve av, og som ikke gir nødvendig økonomi til å skape nye artister og innspillinger. At TONO får inntekter til sine medlemmer hjelper kun opphaverne og musikkforlagene, ikke de som utvikler innspillingene. Uten disse innspillingene stopper hele bransjens infrastruktur opp. Uten disse innspillingene ville ikke Tono mottatt penger fra Spotify. Spotify er jo ikke en tekst og note-tjeneste, men en tjeneste for avspilling av innspilt musikk, sier Dalchow.
Savner prognoser
Han etterlyser dessuten grunnlaget for TONOs forventninger, spesielt når det gjelder Spotifys annonsemodell (der brukeren lytter gratis, men må høre på annonser mellom kuttene).
- Det finnes ikke noen slike løsninger historisk som har fungert. Spotify har så langt ikke vært i stand til å gi bransjen prognoser om økende stykkpris pr. stream, tidsrammer eller annen info som kan berolige norske rettighetshavere i innspilt musikk.
Urealistiske tall
På Ballades spørsmål om hvorvidt streaming i fremtiden vil gi kompensasjon som erstatter tapt platesalg, sa Mey til Ballade at man ikke kan sammenligne 10 000 streams med 10 000 salg.
- Det er det vel heller ingen som har gjort, sier Dalchow.
- Derimot må vi ta utgangspunkt i at vi om noen få år forventes å leve hovedsaklig av streaming. Da må vi se på hvor mange streaminger som skal til for å dekke inn kostnader med å utvikle nye artister og innspillinger. Tallet er høyt, urealistisk høyt.
Med utgangspunkt i et album med 12 spor, og et dekningsbidrag på 60 kroner per cd (til dekning av et selskaps konstader og mulige overskudd), må en bruker i følge Dalchow streame et album ca. 558 ganger før det genereres 60 kroner i innekter til selskapet.
- Det tilsvarer at du hører albumet en gang hver dag i 1 1/2 år eller over 17 døgn i strekk. Selv ikke en av mine favorittalbum som jeg kjøpte tilbake på tidlig 80-tall har jeg spilt så mange ganger, avslutter han.
- Vil ikke potensialet for et godt album fra daWorks hånd likevel være større i streaming-universet enn i kjøpe-universet? Hva hvis for eksempel så mange som 580 000 Spotify-brukere streamer albumet?
- Det er dessverre helt urealistisk. Følger vi Spotifys modell slik de pr. i dag etterlever vil en platebransje på dagens svake nivå i Norge, med. ca. 600 millioner kr i omsetning, måtte ha 66 milliarder streams pr. år, eller ca. 5,5 milliarder album streams.
- Tar vi utgangspunkt i samme modell, og noe så fantastisk som at 580.000 Spotifybrukere hver er inne å streamer ett helt daWorks-album, vil det gi kr. 62.640. Det gjelder da et album med 12 spor. Etter å ha betalt artist og produsent sitter selskapet igjen med ca. 31.000 som skal dekke markedsføring, innspilling m.m.