Musikk med hår på brystet
INNLEGG: Nora Mihle utfordrer Trondheim Calling til å aktivt kvotere inn flere kvinnelige musikere.
Kjære Trondheim Calling med støttespillere.
Jeg vil gjerne gi dere en applaus! Dere har på kort tid etablert et gjennomført proft arrangement jeg setter stor pris på både som musiker, låtskriver og bandleder.
Jeg kjenner arrangementet både som publikummer, delegat og låtskriver på Song:Expo, og sitter med det samme inntrykket fra alle områdene: det mangler noe.
I år har dere plukket ut 20 gode demoband, jeg har hørt på alle. Jeg er likevel ikke veldig imponert over kvinneandelen, av 63 musikere er det 3 kvinnelige. Det utgjør skarve 5 prosent.
Les mer om Trondheim Calling
Forbilder trengs
Trondheim Calling mottar offentlig støtte fra både Trondheim Kommune, Sør-Trøndelag Fylkeskommune og Norsk Kulturråd. Med sannsynlig fornyet støtte fra kulturrådet på 150 000 kr, et engangbeløp på 500 000 i år fra fylkeskommunen, og 300 000 fra kommunen for hvert av de tre neste årene er det rimelig at disse også kan stille krav tilbake. Offentlig støtte er et middel nettopp for å sikre en bred grasrot som kan gi oss flere Sundfører og Ida Mariaer. Det trengs forbilder skal det bli flere!
50-50 kjønnsfordeling ville være en utopi slik kjønnsfordelingen er i dag, men dere bidragsytere - det burde kunne stilles krav om f.eks 25 prosent av det underrepresenterte kjønn. Minst.
En utfordring
I søknaden om støtte til Trondheim Kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune beskriver Trondheim Calling det de mener er deres nøkkelelementer for suksess, og hevder at de vil etablere
* et profesjonelt arrangement som skiller seg ut på innhold, framgangsmåte og gjennomføring i nasjonal og internasjonal sammenheng.
* et arrangement som fokuserer på kunstnerisk innhold og kvalitet framfor å være en åpenbar salgsmaskin.
* en arena som belønner og hyller nyskapning, nye uttrykk og folk som tør.
* en arena som tør å utfordre etablerte media, institusjoner og øvrig bransje.
* et arrangement som er tydelig og inkluderende for det vanlige konsertpublikummet.
* et arrangement som mange aktører fram ulike sjangere føler et eierforhold til.
Jeg utforder dere til å gjennomføre dette!
Eksempel til etterfølgelse
Her er et eksempel jeg ønsker at musikkbransjen skal ta med seg:
Teaterhøgskolen i Oslo har stor overvekt av av kvinnelige søkere. Dersom skolen kun tok inn dem som gjorde det best på prøvespill er den statistiske sjansen for at Norge stod uten mannlige skuespillere om noen år stor. Kvotering? Ja. Litt trist? De får altså lov til å bli gode underveis, og det er de ved studiets slutt.
Er det et problem?
I Gramos statistikk for 2010 kommer det frem at omtrent 15 % av vederlagsutbetalingene går til kvinner, en nedgang på 5 prosentpoeng siden 2006. De store norske festivalene booker en enda mindre andel, Trondheim Calling som ledd mellom amatør og proff er desto viktigere. Jeg ønsker meg aktiv rekruttering - spør gjerne om råd!
Det er altså ikke til å komme unna at det finnes og virker færre kvinnelige enn mannlige musikere. Er dette et problem egentlig?
Kanskje ikke hvis vi snakker om en hobby, det er få menn som går på aerobic. Det er et problem om dere ønsker det mangfoldet, den nyskapingen og inkluderingen som hevdes i søknaden om støtte. Snakker vi om en satsing på musikk som industri og eksportvare er det dessuten uintelligent å bare satse på halve potensialet når det ikke koster noe å satse på hele.
Velg bandet med damene
Kjære Trondheim Calling – jeg tror ikke dere mener det vondt. Jeg er ikke personlig fornærmet.
Men det er ganske lite gjennomtenkt å hevde at det kun er musikken som er kriteriene. Med over 200 demoer å velge mellom vil man nødvendigvis bli stående med en del jevngode band. Hva avgjør da? Hvem som har det kuleste bandbildet? Jeg utforder dere til å ta litt samfunnsansvar, velge bandet med damene. Får jeg bli kvotert inn nå, kan jeg kanskje vinne Spellemannsprisen på egne premisser neste gang. Dere får mer god musikk.
Får jeg spille uten bart?