Kulturrådet: Stønad er ingen rett
Grunngjevinga som Kammerkoret NOVA har fått for avslaget på søknaden sin er god nok, meiner Sjur Færøvig i Norsk kulturråd. Han peikar på at rådet òg må ta omsyn til konkurransen mellom ensemble.

Per Aksel Hosar uttalte i Ballade i går at han meiner at Kammerkoret NOVA juridisk sett har krav på grunngjeving på avslag av søknad om ensemblestønad. Grunngjevinga burde omfatta innsyn i dei andre vokalensembla sine søknader og ein slik framgangsmåte er forankra i Forvaltingslova, hevdar Hosar.

Leiar for musikkseksjonen i Norsk kulturråd, Sjur Færøvig, er samd i at ensemblet har krav på grunngjevnaden, men at ensemblet og rådet er usamde i kva som er ei god grunngjeving.

- Hosar har fått en begrunnelse av oss. Problemet er at han ikke er fornøyd med den, seier Færøvig.

- Det aktuelle ensemblet er ikke prioritert innenfor den aktuelle budsjettrammen. I avslagsteksten peker vi på dette; det er begrensede midler og dermed begrenset hvor mange som når opp i konkurransen. I tillegg legger vi også ved en redegjørelse for prioriteringer som gjøres i tildelingsrunden – og på nettsidene våre finnes informasjon om hva som vektlegges i ordningen.

Hosar påpeikar at denne grunngjevinga ikkje seier noko om det faglege innhaldet, og ynskjer seg ei konkret vurdering av korleis NOVA står i høve til ensemble som mottek stønad. Hosar poengterer at det, i det vurderinga vert gjort, burde kunne formulerast ei skriftleg grunngjevnad som ikkje skapte vesentleg større arbeidsmengde for utvalet.

Kvifor får han ikkje ei slik attendemelding frå Kulturrådet?

- Kulturrådet underkjenner ikke, vi prioriterer. Å motta støtte frå Kulturrådet er ikke en rettighet man har, bare man oppfyller gitte krav. Rådet disponerer begrensede midler og det må utøves et skjønn. Dersom alle sidene av dette skjønnet skulle begrunnes skriftlig ville det nok medføre er omfattende merarbeid, som vi helt enkelt ikke har kapasitet til, svarer Færøvig.


Meiner ensembla driv forretningsverksemd
Hosar peikar elles på at koret ikkje har fått innsyn i dei andre kora sine søknader, og stussar over grunngjevinga om at dette er forretningsløyndomar. Kvifor skjuler de deler av søknadene?

- Hosar har fått innsyn i alle dokumentene han har bedt om, men deler av dokumentene har vi unntatt fra innsyn i tråd med gjeldende regelverk. Kulturrådet er som statlig institusjon omfattet av offentlighetsloven, hvis formål er å legge til rette for at offentlig virksomhet skal være mest mulig åpen og gjennomsiktig.

- Innsyn i andres søkeres søknader unntas noen ganger fra innsynsretten. Vår praksis er for eksempel å ikke gi innsyn i søknader fra festivaler og ensembler hvis søknadene innholder mye informasjon om kunstnerisk og faglig programmering, økonomisk planlegging og lignende som er underlagt taushetsplikt jamfør § 13 i forvaltningsloven. Dette er av hensyn til forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår.

- Men der hvor det ligger til rette for det er unntaket fra innsynsretten gjeldende kun for en periode. Eksempelvis vil det kunne gis innsyn i fjorårets søknad fra en festival, mens årets søknad er unntatt offentlighet ut det gjeldende året. Kulturrådet ønsker å legge til rette for mest mulig åpenhet og gjennomsiktighet for sin virksomhet. Vår erfaring er at det styrker dialogen med kunstmiljøene og gjør informasjonsarbeidet mot offentligheten bedre på alle måter. Men vi er underlagt et lovverk med regler som vi kontinuerlig må forholde oss.


Syklus avgjer
Hosar har òg klaga på at det har teke lang tid å få svar frå dykk i spørsmålet om innsyn i andre sine søknader. Følgjer de retningslinjer på dette?

- Vi kan godt ta kritikk på at vi ikke alltid får svart på spørsmål så raskt som man kunne ønske. Administrasjonen er presset på oppgaver og må igjen gjøre prioriteringer. Korrespondansen med Hosar reiser også ganske omfattende spørsmål som det tar tid å svare på, seier Færøvig.

Han meiner at Hosar tek feil i at Kulturrådet ikkje har hatt til intensjon å senda klagen hans vidare til Kulturdepartementet.

- Vi er pålagt å sende klagen til departementet, men først skal den forhåndsbehandles i rådet. Det første møtet hvor dette er mulig, finner sted i begynnelsen av juni. Hos oss er det syklusen på rådsmøtene som avgjør hvor lang tid den type ting tar.

Av Ida Habbestad Foto/illustrasjon: