Rytmisk balansegang
Kulturrådet si tildeling av nye stønadsmidlar for arrangørar og musikarar teiknar til å bli ei balanseøving mellom politiske føringar og faktiske prosjekt. Kven fell utanfor det ”rytmiske feltet”? Får sjangrane faste andelar av pengane?

Av Ida Habbestad

Omgrepet ”rytmisk musikk” er vanskeleg å definera, seier fleire. Me spør seksjonsleiar for musikk i Norsk kulturråd, Sjur Færøvig, kvar omgrepet kjem frå?

- Nøyaktig hvor og når det først er tatt i bruk vet jeg ikke. Men dette er politisk initiert med den rytmiske musikkmeldingen (Stortingsmelding nr 21, red anm).

- Jeg mener at begrepet er klart definert i meldingen, hvor det står at begrepet omfatter pop/rock, folkemusikk, verdensmusikk og jazz, eksisterende undersjangre og blandingsformer, samt blues og visesang. Dette er gjentatt i stortingsproposisjonen som gjør vedtak om å opprette disse nye ordningene – og det er dette oppdraget vi følger, svarer Færøvig.


Utvalet fortolkar
Enkelte har imidlertid karakterisert omgrepet som uklårt i høve til kva det fevner. Dømevis om deler av samtidsmusikken kan falla inn her. Nyleg gav foreninga Ny Musikk uttrykk for bekymring med tanke på om dei fell utanfor arrangørordninga, sjølv om dei er med i Samstemt. Frank Nes svarte i eit intervju på Ballade at han meiner foreninga ikkje skal bekymra seg, men levera gode søknader. Nøyaktig kvar grensa går, kunne han ikkje endå gje noko svar på.

Korleis skal ein veta kven som kan søka midlar frå stønadsordningane?

- Det er etablert et utvalg som skal foreta tildelingene, og det vil være dette utvalget som fortolker avgrensningen. Utvalget er sammensatt ut fra fortolkningen som er gitt i de politiske dokumentene. Jeg mener at det ligger en klar føring der i hvordan begrepet rytmisk musikk er definert, seier Færøvig.

Han meiner grensetilfella bør bli tolka etter skjønn.

- Verken utvalget eller vi i Kulturrådet kan overstyre det departementet har bestemt som innretning av ordningen. Men det vil alltid være grensetilfeller, og da er spørsmålet hvordan man forholder seg til dem. Slik jeg ser det er det to strategier – den ene er å avvise tilfellene kategorisk, det andre er å se på om man kan vurdere dem og eventuelt definere dem inn fra gang til gang.

- Da ordningene ble presentert på by:Larm nylig, refererte en representant fra utvalget til at man erfaringsmessig har et åpent forhold til formene og vurderer kvaliteten i det enkelte prosjektet. Men det må ikke forstås slik at man kan omgå de politiske føringene eller målsetningen som ordningen har: Det ligger klare politiske føringer her som man må ta hensyn til, understrekar Færøvig.


Jamn fordeling?
Dei to nye ordningane – for arrangørar og musikarar er kvar på 10 millionar kroner.

I følgje Stortingsproposisjon nr 1 er det lagt til 4,7 millionar friske midlar i ordninga for arrangørar. Resten av de 10 millionane er midler frå TARP (turné- og arrangørstøtte for rock og populærmusikk), ein særskilt klubbstøtte frå Norsk jazzforum og midlar som tidlegare vart fordelt av Rådet for folkemusikk og folkedans til Landslaget for Spelemenn/Den Norske Folkemusikkscena.

I ordninga for musikarar er det 2,1 millionar friske midlar. Dei øvrige 7,9 millionane i musikarordninga er omdisponerte midlar frå TARP.

Ut over det siste, har ikkje Færøvig nøyaktig oversikt over kva summar som er komne inn frå dei ulike organisasjonane.

- Disse tallene er det departementet som har. Vi har fått i oppdrag å fordele midlene gjennom ordningen, og har fått en konkret beskrivelse for omdisponeringen av midlene, men ikke beløpene fra hvert sted.

Frank Nes seier til Ballade at det er usikkert om utvalet kjem til å gå inn for noka fordelingsnøkkel av midla eller om dei berre vil vurdera frå prosjekt til prosjekt. Vil det vera politisk korrekt å overta midlar frå mange organisasjonar og samstundes ikkje ha oversikt over kor mykje som frå før av er tiltenkt kvar sjanger – kjem ein til å sikra at fordelinga vert jamn mellom organisasjonar og sjangre?

- Vi har hatt en dialog med sjangerorganisasjonene, så vi er kjent med tildelingene de har foretatt og behovene de gir uttrykk for innenfor sine sjangerområder. Den kunnskapen har vi med oss når vi går inn og skal gjøre tildelinger for ordningen. Samtidig er det viktig å beholde en dynamikk i en slik ordning, slik at man kan støtte opp om det som er i en god utvikling. Og utviklingen innen de ulike sjangerområdene vil skifte, det har vi erfaring med fra andre tilskuddsordninger.

- Jeg kan ikke foregripe søknadsbehandlingen og Kulturrådets tildelinger. Men jeg understreker at vi er opptatt av at det skal være en forutsigbarhet i ordningen, og at de ulike perspektivene som ligger til grunn for ordningen skal bli ivaretatt, og at ordningen skal ivareta de ulike sjangermiljøene så godt som mulig.

Meir konkret enn dette kan du ikkje vera?

- Nei, dette vil bli konkretisert i form av tildelingene som blir foretatt. Men forhåpentligvis vil det skje en utvikling over tid, som også vil medføre endringer.

Overførte søknader
Til sist; der vart sendt inn ein del søknader inn til TARP i 2008, som ikkje fekk vurdering gjennom ordninga før den vart lagt ned. Korleis kan desse få ei normal handsaming gjennom ei ny ordning?

- Informasjon om at proposisjonen ble vedtatt kom først et godt stykke i desember, og vi kunne ikke informere om dette før det ble vedtatt i Stortinget. De som søkte TARP sent i 2008 etter at ordningen ble lagt ned, kom altså ikke med på siste tildelingsrunde. De vil bli behandlet på linje med de andre søknadene i de nye ordningene, svarer Færøvig.


Stortingsproposisjon nr 1 finn du her.