Penger og kultur
- De siste ukene har det vært mange gode innlegg på Ballade om kulturministerens forslag om å legge ned en av de mindre støtteordningene. Lokale konsertarrangører skal fra neste år ikke lenger kunne søke Norsk kulturråd om støtte, men skal henvende seg til den enkelte kommune. En annen nasjonal aktør, Rikskonsertene, skal få 5,4 millioner ekstra til "offentlig konsertvirksomhet over hele landet". Et hederlig unntak er korfeltet, som det foreslås fremdeles skal fordeles på nasjonalt nivå. Men ikke av Norsk kulturråd. Det viktigste nå er å unngå at tilskuddet blir kuttet, sier styreleder Terje Adde i Norsk musikkråd i dette innlegget. De støtter forslaget om å legge ned LOK-ordningen og redegjør her for en "tredje vei".

Av Terje Adde
Styreleder i Norsk musikkråd og kultursjef i Namsos kommune

I høst la Trond Giske frem tidenes kulturbudsjett. Budsjettet er økt med vel 500 millioner kroner, og en rekke tiltak og aktiviteter har fått økt oppmerksomhet og omtanke i budsjettforslaget. Budsjettet har også en helt klar musikkprofil ved at det foreslås store økninger i tilskudd til ulike musikktiltak.

Det kan virke noe pjuskete og rart at kulturlivet klager over dette forslaget, men alle som har hatt anledning til å møte store kunstnere, ildsjeler og konsertarrangører skjønner at dette kan bli mer dramatisk enn det ser ut til på papiret.

Den rød-grønne regjeringenes målsetting om at alle skal ha lik tilgang til likeverdig kunst- og kulturopplevelser over hele landet blir vanskeligere å oppnå. Fem tusen kroner til et lokalt arrangement kan være avgjørende for at arrangøren tør satse på konserten. Det vil derfor være av stor betydning for aktiviteten i alle våre vel 400 kommuner dersom stimuleringspengene tas bort uten at det finnes en strategi for hvordan arrangørene skal løse sine økonomiske behov fremover.

Fra nasjonalt til lokalt
Konsertarrangører er i dag avhengig av tilskudd fra flere hold for å tørre å satse. Nasjonale tilskuddsordninger, ulike offentlige og private fond, og regionale og kommunale tilskudd, gjør at frivillige aktører klarer å fylle store og små konsertsaler og klubber med musikk. Hver dag året rundt.

Noen millioner strødd over hele landet til lokale konsertarrangører er tilsynelatende småpenger. Men erfaring gjennom over hundre år viser at det ofte er små midler som løser ut den største aktiviteten. Tilskudd til frivillig engasjement innenfor kultur skaper en kompetanse og en verdi i lokalsamfunnet. Denne er igjen også etter at gjestende kunstnere har reist videre.

Når Gabriel Fliflet, som er både arrangør og musiker, i en artikkel forrige uke forteller at de små arrangørene på grunn av dette forslaget ikke tør inngå avtaler om konserter til våren, ser vi at forslaget får virkning ikke bare for arrangører, men også for musikere.

Men Gabriel Fliflet peker på en annen vei: ”Om Kulturrådet ikke lenger skal fordele midlene, må vi sammen finne andre løsninger”.

Og det er en slik løsning Norsk musikkråds medlemsorganisasjoner foreslår for Kulturministeren.

Kommunenes utfordring
Kulturministeren ønsker mindre byråkrati og løsninger som er så nært brukeren som mulig. Han ønsker også å ansvarliggjøre den enkelte kommune.

Dette ser vi på felt etter felt, ikke minst i forhold til forslaget til Kulturlov, som ble lagt frem for noen dager siden. Når denne loven innføres vil kommunene måtte påta seg et økt ansvar for å ”sørge for økonomiske, organisatoriske, informerende og andre typer virkemidler og tiltak, som fremmer og legger til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet.”

Den rød-grønne regjeringen har bevilget atskillige milliarder til kommunene siden de tok over i fjor høst. Det forventes at noen av disse midlene kommer kulturlivet til gode. Men vi ser at det tar lengre tid enn det Giske forutsetter. De fleste kommunene har lagt rammene for budsjettet for neste år. Det kan være vanskelig å finne selv små beløp, selv om alle vet at de skaper stor aktivitet.

Derfor bør Kulturdepartementet sende en henvendelse til kommunene for å minne dem på sitt ansvar for lokal kulturaktivitet. Men vi vet at selv en slik henvendelse fra regjeringen ikke nødvendigvis fører til at kommunene vil prioritere frivillige ildsjeler nå.

Den tredje vei
Det er et gjennomgående prinsipp i Kulturministerens tankegang at det skal brukes mindre penger til administrasjon på nasjonalt nivå.

Det er et godt prinsipp.

Derfor støtter Norsk musikkråd forslaget om å legge ned LOK-ordningen.

Men forslaget om å flytte penger fra Norsk kulturråd til Rikskonsertene gir ikke nødvendigvis det resultatet som Trond Giske ønsker. Og lokale konsertarrangører forteller oss i disse dager at de store og ofte tunge produksjonene til Rikskonsertene er dårlig tilpasset små og mellomstore arrangører. Det er derfor grunn til å frykte at pengene ikke kommer ut til aktivitet i kommunene, verken fra Rikskonsertene eller som nye friske penger fra den enkelte kommune.

For å sikre gode kunstopplevelser over hele landet også i 2007, har flere musikkorganisasjoner bedt Stortinget om å vurdere om Norsk musikkråd kan fordele et tilskudd til lokale konsertarrangører.

Dette for å gi kommunene et pusterom til å finne midler fra og med budsjettåret 2008.

Norsk musikkråd kan påta seg denne oppgaven.

Hvis kulturministeren eller Stortinget ønsker å sikre lokal aktivitet mens kommunene bygger opp sin konsertkasse vil dette kunne være en tredje vei. Å ikke fordele penger gjennom Norsk kulturråd, ikke gjennom Rikskonsertene, men gjennom arrangørenes og utøvernes egne organisasjoner.

Organisasjonene og Musikkrådet kan påta seg å fordele disse midlene med minimalt administrasjonstilskudd. Nærheten til arrangører innenfor jazz, rock, folkemusikk, klassisk musikk - ja praktisk talt alle sjangere gjør at Kulturministeren oppnår nettopp det han er på jakt etter:

Nærhet til brukerne, lite byråkrati og en effektiv fordeling av selv små beløp.

Norsk musikkråd er en interesseorganisasjon for 32 landsomfattende musikkorganisasjoner.