- Buli, du skygger for sola!
INNLEGG: Arild Buli, finansmann og tidligere styremedlem i Quartfestivalen, har sammen med samarbeidspartnere kjøpt merkenavnet Quart med alt utstyr som følger med. Målet er å arrangere festival i 2009. I denne artikkelen møter Buli kritikk. - Det Buli åpenbart ikke har skjønt er at en festival ikke er en butikk. En festival er en organisme som lever fordi mennesker elsker den og legger sjelen sin i den, skriver Sigmund Valberg i dette innlegget.

Av Sigmund Valberg

Jeg fikk en litt surrealistisk filmstripe i hodet da jeg leste nyheten om at Arild Buli igjen skal ”redde” Quartfestivalen. Jeg ser for meg en liten gjeng med menn i førti- femtiåra som forsøker å bære en død ku mellom seg - oppover Markens i Kristiansand, mens de roper til alle forbipasserende; ”Vi skal redde den. Vi skal redde den”.


Noe nytt for publikum

Mye er sagt om Quartens sorti de siste ukene. Jeg skal ikke henge meg på, utover å fastslå at det å legge ansvaret på utfallet på den sittende Quartledelsen i beste fall er historieforfalskning.

Quartfestivalens historie har vært en endeløs rekke med skandaler, økonomisk rot og underskudd. Når det endelig kom inn folk som skjønte at man ikke kan drive videre for kreditors regning var det naturlig nok kroken på døra.

Heldigvis vil jeg si. Naturligvis ikke fordi det er morsomt å se en viktig festival gå under, men rett og slett fordi dette gir muligheter for å synliggjøre det aktive klubb- og arrangørmiljøet i Kristiansand, og det gir muligheten til å lage noe helt nytt. Noe nytt som faktisk publikum vil ha.

Derfor er det med undring jeg leser at det er satt i gang en kampanje fra investor Arild Buli for å vekke den døde til livet igjen.


Magiske øyeblikk

Han har fått med seg sin vennegjeng fra Oslo – som med friske penger skal lage den største Quartfestivalen noen sinne i 2009. Nå skal selvsagt ikke jeg legge meg opp i hvordan Arild Buli, eller andre bruker sin surt opptjente skilling. Det får mannen ta ansvar for selv. Men jeg gir ikke investeringen særlig høye odds.

Det Buli åpenbart ikke har skjønt er at en festival ikke er en butikk. En festival er en organisme som lever fordi mennesker elsker den og legger sjelen sin i den. En festivals viktigste drivstoff er de frivillige – ikke næringslivets sponsorpenger! En festivals viktigste motivasjon må være å skape magiske øyeblikk for både publikum og artister – øyeblikk som går inn i de private historiebøkene som de som gav livet mening. Hvis motivasjonen derimot er at næringslivet må tjene penger, levner jeg en slik festival liten sjanse.


Underskog av aktivitet

Kristiansand Rock City har i mange år arbeidet for å få bygd et nytt spillested for den rytmiske musikken i byen. Først utredet man Alladin Scene, som ble skrinlagt etter lengre tids tautrekking. Så utredet man en rytmisk scene i Havnekvartalet, som også ble skrinlagt. Nå jobbes det heldigvis igjen med nye muligheter. Dette må lykkes.

Hvis Kristiansand kommune vil ha en ny stor festival til byen er det de aktive arrangørmiljøene de må henvende seg til. Det første som må skje er at man får en ordentlig scene. I tillegg må kommunen se den enorme underskogen av aktivitet som i mange år har stått i skyggen av Quartfestivalen.

På Rock City sine hjemmesider kan man telle hele 28 større og mindre arrangører innenfor de fleste rytmiske sjangere. Trashpop ble sågar kåret til årets konsertarrangør i 2008 av Norsk Rockforbund. Hva er et bedre utgangspunkt for å bygge noe nytt enn flinke folk som brenner for det å formidle konserter til både byens innbyggere og tilreisende festivalpublikummere?


Bransjens dynamikk

I 1997 gikk Kalvøyafestivalen konkurs. Etter over tjue år som en av de viktigste norske musikkfestivalene var det over og ut. Ganske mange syntes nok at det var en tragedie. Like fullt åpnet dette opp nye muligheter. Miljøet rundt klubbene So What!, Last Train og Paragrafen så muligheten til å gjøre noe nytt og startet Øyafestivalen.

Øyafestivalen er i dag en av de viktigste norske musikkfestivalene. Dette er dynamikken i musikkbransjen. Noen kommer og noen går. Særlig på et område som er så til de grader avhengig av personer og deres vilje og brennende engasjement, vil noen alltid forsvinne slik at andre kan slippe til.

Det er verken noe farlig eller unaturlig med dette. Så budskapet til de ”velmenende herrer” som skal redde den hellige, men døde kua er; - flytt dere – dere skygger for sola!

Sigmund Valberg jobber som daglig leder for Norgesnettet, men presiserer at artikkelens innhold utelukkende står for forfatterens egen regning og ikke representerer Norgesnettes offisielle syn.