- De største får mest
- Jeg begynner å se konturene av et demokratisk problem rundt post 74, seier fagleg tilsett Trond Lossius i BEK. Han ser ein tendens til at store organisasjonar er dei som får dei store aukingane, og er bekymra for nyskapinga på musikkfeltet.

Av Ida Habbestad

BEK – Bergen senter for elektronisk kunst er mellom organisasjonane som ikkje er nøgde etter framleggjinga av statsbudsjettet tirsdag.

Sentret som vart etablert i år 2000, fekk plass på statsbudsjettet gjennom post 74 i år 2004 – då med eit tilskot på 1,2 millionar kroner årleg. Sidan har dei berre fått aukingar tilsvarande løn- og prisvekst.

Det føreslåtte tilskotet for 2010 er dermed kr 1.454. 000, noko fagleg tilsett i BEK, Trond Lossius, meiner er for lite.

- De fleste søskenorganisasjonene våre har fått et løft, og nå følte vi veldig at det var vår tur. Vi trenger midler for å komme videre, seier han til Ballade.

Lossius hevdar at BEK per i dag har midlar til å driva verksemda – men at det er særs begrensa kva prosjekt dei har høve til å ta tak i.

- Vi har en liten stab, lite ressurser til teknisk utstyr og den største utfordringen er at vi hver gang vi skal utføre et prosjekt må hente inn ekstern finanisering. Vi har rett og slett ingen midler til å sette i gang prosjekter som workshops, utviklingsarbeid for kunstnere – alt vi jobber med går på sparebluss. Det legger store begrensninger på utviklingsmulighetene for mange kunstnere som er lokalisert i bergensområdet, seier Lossius.


Fare for sementering
I ei pressemelding skriv BEK at dei ikkje berre er skuffa over den manglande aukinga. Dei uttrykkjer òg bekymring for det dei meiner er ein trend ved årets budsjett: At store aktørar får aukingar, medan dei som i utgangspunktet er små står att som budsjett-taparar.

Lossius meiner dette kan ha samanheng med måten ein har løyst finansieringa av mange av dei mindre musikk- og kulturorganisasjonane på statsbudsjettet – over post 74.

- Jeg begynner å se konturene av et demokratisk problem rundt post 74. Posten forvaltes av Norsk kulturråd, og vi sender søknadene våre til kulturrådet som gir en innstilling. Men beslutningen om endelig bevilgning tas av kulturdepartementet. Prosessen oppleves lite transparent: Vårt inntrykk er at kommunikasjonen mellom kulturrådet og departementet ikke er god nok. Vi har dessuten ingen oversikt over hvilken informasjon som kommer frem til departementet – og er altså usikre på om vi har kommet frem med den nødvendige informasjonen til dem som tar beslutningene rundt bevilgninger, seier Lossius.

Om Lossius har rett i at kommunikasjonen mellom rådet og departementet ikkje er god nok, vil dette igjen favorisera dei største organisasjonane, som har større kapasitet til å driva lobbyverksemd enn det dei mindre organisasjonane har, hevdar leiaren.

- Jeg mener det er problematisk at de store organisasjonene som i utgangspunktet har mye ressurser og gjennomslagskraft er de som får mer midler. Om man ser på kulturlivet i Norge, er de fleste av organisasjonene som er samtidsrettet, eksperimentelle og nyskapende, nokså små; de større organisasjonene er gjerne tradisjonsbærere. Dersom man ønsker noe annet enn en sementering av kulturfeltet – er det viktig at man lar de små organisasjonene få rammevilkårene de trenger.


Ynskte stort geografisk nedslagsfelt
Du er òg skeptisk til at organisasjonar som NOTAM og Atelier Nord i Oslo no tilsaman disponerer om lag fem gonger så mykje midlar som BEK?

- Isolert sett er det klart jeg unner NOTAM å få rimelige rammevilkår for virksomheten de utfører. I dag er de den eneste av PNEK-virksomhetene (produksjonsnettverk for elektronisk kunst, red. anm.) som har det. Men utviklingen som har foregått, hvor NOTAM nå har tre ganger så stor virksomhet som oss, undergraver filosofien rundt oppstarten av organisasjonene: Et svært bevisst valg om at vi i stedet for å satse på en samling rundt en nasjonal institusjon i Oslo, ønsket et nettverk av organisasjoner som kunne skape et større geografisk nedslagsfelt. Dette undergraves når aktører utenfor Oslo får vesentlig dårligere rammevilkår enn søskenorganisasjonene i Oslo.

Lossius berømmar Bergen kommune som har synt ansvar for den elektroniske kunsten dette året, ikkje berre i form av auka stønad til BEK (pålydande kr 200 000) men òg til Lydgalleriet og Ekko (omtalt på Ballade i denne artikkelen).

- Bergen kommune tar et ansvar som regjeringen ikke følger opp. Det er bemerkelsesverdig at man ser et slikt engasjement fra kommunen sin side; Oslo kommune er jo ikke engasjert i det hele tatt i NOTAM. Men vi mener at både staten og fylket burde ta større ansvar for virksomheten vår, avsluttar Lossius.