by:Larm: - Passiv og amatørmessig bransje
Kritiske tunger har tidligere hevdet at by:Larm først og fremst er en fyllehelg for bransjefolk. I dagens Aftenposten uttrykker by.Larm-sjef Erlend Mogård Larsen oppgitthet over den norske musikkbransjen. Han frykter artistflukt til utlandet om bransjen ikke blir mer offensive mot det internasjonale markedet. Nå inviterer han musikkbransjen, UD, Kulturdepartementet og Næringsdepartementet til dialog under neste års by:Larm.

Av Knut Steen

Den norske artistfloraen blomstrer som aldri før, men bransjen henger etter. Det mener i alle fall BY:Larms Erlend Mogård Larsen. Han er oppgitt over manglende engasjement fra den norske bransjen under by:Larm. Til Aftenposten forteller han om bransjefolk som ikke gadd å tusle til spesialkonserten med Kaizers Orchestra på Prekestolen i 2005, og flere som uteble fra oppsatte møter med utenlandske kolleger i år:

Våkn opp!
- Flere av de norske påmeldte forsov seg til møtene som var satt opp, og noen dukket ikke opp i det hele tatt. Jeg fikk flere kommentarer i etterkant om at det var for tidlig å ha møte klokken ti, men man kan da virkelig ikke mene at det er for tidlig å starte dagen klokken ti, hvis man er der for å jobbe, sier Mogård Larsen. Han betegner majoriteten av de norske aktørene som "passive og amatørmessige" i forhold til internasjonalt arbeid.

Men by:Larm-sjefen er allikevel forsiktig med å karakterisere norske bransjefolk som mindre profesjonelle enn sine utenlandske kolleger.

- Det spørs jo hvem du sammenlikner med. Norsk bransje er nok bedre enn for eksempel den ukrainske, men vi har mye å lære av andre når det gjelder å få eksportert musikk og utvikle talenter. Veldig mange andre land har en helt annen innfallsvinkel til det man driver med, i andre deler av Europa jobber man i et marked med mye større konkurranse. Da må man fokusere på eksport som en viktig inntektskilde. Den norske bransjen tenker ikke på den måten. Man har det godt i Norge, man er vant til å være fornøyd med det lokale markedet, mener Mogård Larsen.

- Mangler guts
By:Larm-sjefen skylder en del av slurvet på manglende rutine:

- Den norske bransjen er veldig fersk, den har ingen historie på å jobbe internasjonalt. Hvis man ser på 90-tallet, var det svært lite som ble eksportert. Black metal-sjangeren var et unntak, de har vært flinke til å lage pakker og image som folk i utlandet kjøper. I samme periode var det også et sunt generasjonsskifte, man fikk nye koster inn i en bransje som lenge hadde vært topptung av folk som hadde jobbet der i 20 år. Dermed kom det et oppsving, men nå er bransjen på vei til å falle tilbake til gamle synder igjen. Det mangler rett og slett guts og fokus mot det internasjonale markedet.

For Mogård Larsen møter internasjonal undring når norske delegater ikke klarer å stå opp på en arbeidsdag.

- Noen reaksjoner har det blitt. Utlendingene er oppgitte – de er her for å møte den norske bransjen og spør meg : ”Hvor er folk?”. Det er synd. Oppbyggingen av by:Larm har gitt norsk bransje et jævlig godt renommé, utlendingene kommer til et arrangement som er dødsbra, med mye energi og entusiasme i byen. Derfor har også dører åpnet seg for den norske bransjen, inn til de viktige landene som styrer verdensmarkedet for musikk. Da er det viktig å ikke være sløv, men bruke den unike posisjonen man har for å få artistene sine ut.

Klokken tikker...
Bør artistene stille strengere krav til folkene som skal representere dem?

- Ja, her må man være ærlig. Når man inngår en kontrakt med en artist bør man si klart fra om hvilke erfaringer men har gjort seg og hva artisten kan forvente. Når man gjør en avtale med et band som har jobbet 5-6 timer hver dag i mange år, har men allikevel en tilmålt til hvor bandet makter å turnere og drive promotion. Jobber man med dårlige folk, ryker sjansene.

En av konsekvensene du oppgir, er artistflukt til utlandet. Er dette noe den norske bransjen bør være redd for?

- Ja absolutt. Det er her man kan bygge kompetanse, og dermed få inn økonomien til å utvikle flere artister. Hvis artistene i stedet inngår avtaler med utenlandske selskaper, får man ikke utviklet bransjen lokalt. Store deler av den norske black metal-scenen er for eksempel lokalisert til Tyskland – det er tyskerne som tjener penger på artistene. I et nasjonalt perspektiv er dette dumt, fordi den norske bransjen trenger både økonomien og kompetansen.

Hvilken strategi?
I ditt utspill til Aftenposten etterlyser du en strategi for internasjonal satsing på norsk musikk. Hva mener du en slik strategi bør inneholde?

- Da by:Larm startet i -98, satt bransjen på hver sin tue uten å snakke sammen. Det har vi gjort noe med, bransjen har blitt bedre. I dag har jeg litt av den samme følelsen i forhold til Næringsdepartementet, Kulturdepartementet og Utenriksdepartementet. Nå må de møtes for å tenke høyt sammen med musikkbransjen. Det er mye midler i de ulike departementene, men det må samkjøres bedre enn i dag.

Så by:Larm har med andre ord planer om å sette opp en debatt?

- Ja, det skal vi gjøre i Trondheim neste år.

I henhold til din erfaring og de tilbakemeldingene du har fått: Hvilke konkrete problemstillinger er det politikerne og bransjen bør sette seg ned og se på, hvis man skal kunne bli mer effektive i å eksportere norsk musikk til utlandet?

- Man må snakke om veldig mye. Jeg vil egentlig ikke at debatten skal komme nå, men jeg vil at folk skal begynne å mene noe om det, avslutter Erlend Mogård Larsen.

by:Larm 2007 avvikles i Trondheim fra 8. til 10. februar. For mer informasjon om arrangementet, se lenkene lenger nede på siden.