- Svar på spørsmålene, TONO og NKF!
- TONO er et vederlagsbyrå og skal ikke være en kulturpolitisk aktør, skriver Tore Hansen i dette innlegget. Her berømmer han de TONO-ansatte, samtidig som han kritiserer "forskjellsbehandlingen av medlemmene i TONO": - Vi liker TONO som sørger for at pengene strømmer inn, men vi liker ikke politikken til TONO som påvirker retning og mengde på pengene som strømmer ut, skriver Hansen. Unit five-vokalisten mener denne saken trenger åpen diskusjon i det offentlige rom, og etterlyser flere konkrete svar og mindre "ull" fra flere av med-debattantene: - Det bør være lov til å stille spørsmål når det gjelder noe så viktig som levebrødet til komponistene av såkalt rytmisk musikk. Anmodninger om å forholde seg rolig og slagord av typen ”tause er vi sterke”, er verken svar på spørsmål eller konstruktive argumenter i en debatt, skriver Hansen.

Av Tore Hansen, populærkomponist og musiker

TONO og NKF er ikke synonyme - det bare virker sånn.

- Kunstmusikken får alltid mer
Jeg hadde egentlig ikke tenkt å delta mer i denne debatten. Populærkomponistene får det systemet de fortjener hvis ikke flere involverer seg og sier fra om hva de mener og krever.

Mitt opprinnelige utgangspunkt var Trond Giskes utsagn om lobbyister fra samtidsmusikken og deres angivelige forakt for noe som enkelte betegner som laverestående sjangere. (Her rock og pop) Denne nedvurderingen gir seg også utslag i TONOs sjangersystem.

Kunstmusikk får alltid mer per spilt minutt i radio enn populærmusikk. Denne utregningen skjer etter at pengene er kommet inn i TONO-systemet.

Sjanger-apartheid i pengebingen
Norsk Komponistforening (NKF) har bestyrt kassaapparatet i TONO siden starten. Det er kanskje naturlig, siden de startet organisasjonen. Selv om det er medlemmene i ”min” organisasjon, NOPA, som i dag trekker størstedelen av pengene inn i TONO.

Bendik Hofseth, er styreleder i NOPA, som altså skal fremme mine interesser som komponist og tekstforfatter i TONO. I sitt innlegg bruker han betydelig spalteplass på å berømme NKF, en organisasjon som har bedrevet sjangerapartheid i flere tiår.

En ting har NKF gjort bra:

De har skapt TONO, en organisasjon der de ansatte gjør en glimrende jobb på alles vegne, uansett sjanger.

Ingen har noe i mot at NKF og NOPA samarbeider om å øke pengebingen, men stadig flere av oss aksepterer ikke forskjellsbehandlingen av medlemmene i TONO

Med andre ord: Vi liker TONO som sørger for at pengene strømmer inn, men vi liker ikke politikken til TONO som påvirker retning og mengde på pengene som strømmer ut.

- Vederlag, ikke kulturpolitikk!
Når det gjelder de store stipendene som NKFs medlemmer får fra stipendiekomiteen i TONO, er dette meg bekjent et resultat av en hestehandel mellom NOPA og NKF. Til gjengjeld skulle NKF fire litt på det rigide sjanger- og gruppesystemet.

Synne Skouen skriver at NOPA i sum får flere midler i TONO-stipendier enn NKF. Er det noe rart? Vet ikke Synne Skouen at det er betydelig flere NOPA-medlemmer enn NKF-medlemmer i TONO?

Dessuten genererer NKF- medlemmene 5% av midlene TONO krever inn, så vidt jeg vet.

TONO er et vederlagsbyrå og skal ikke være en kulturpolitisk aktør!

I motsatt fall må noen revidere TONOs politiske kultursyn.

Når styrerommene ikke gir svar...
Så til et prinsipielt spørsmål:

Skal denne debatten føres i musikergarderober eller i lukkede fora? Burde jeg ikke heller ha gått til NOPA med mine meninger om dette?

Svaret er at for ca. to år siden gikk bl.a Aslag Haugen (Hellbillies, Respatexans, red. anm,-) og undertegnede i møte med styret i NOPA. Da møtte vi som representanter for Norsk Artistforbund.

Spørsmålene vi stilte var:

1. Ville NOPA- styret støtte oss i en debatt for at VG-lista skulle bli mer rettferdig?
- NOPA-medlemmer taper også penger på at de usynliggjøres på lista.
2. Finnes det en testutkjøring der alle komposisjoner er i samme sjanger?
- Bare for å kunne kontrollere det vanlige riset bak speilet; nemlig at de aller fleste pengene vil gå til utlandet om sjangerforskjellene ble utjevnet.
3. Og til slutt: Sitter det noen i TONO og vurderer verker som vedkommende selv har deltatt i innspillingen på?

Vi har ennå ikke fått svar. Heller ikke blitt kontaktet i denne sak.

- Tungt å få ull tilbake
Jeg er ikke rent lite redd for å bli oppfattet som en som forfekter et kultursyn som hører hjemme langt ute på høyresiden, der alle må klare seg selv. For det er selvfølgelig ikke min mening eller intensjon. Jeg tror på et mangfold av kulturuttrykk og er nysgjerrig på alle kulturformer.

Men det bør samtidig være lov til å stille spørsmål når det gjelder noe så viktig som levebrødet til komponistene av såkalt rytmisk musikk. Derfor er det tungt å invitere til debatt med konkrete spørsmål – og sitte med følelsen av å få ull tilbake.

Også servil ull.

Anmodninger om å forholde seg rolig og slagord av typen ”tause er vi sterke”, er verken svar på spørsmål eller konstruktive argumenter i en debatt.