Cecilie Ore under Verdensmusikkdagene
Samtidig som Ultima Festivalen går av stabelen i Oslo, arrangeres ISCMs (International Society for Contemporary Music) store årlige festival for samtidsmusikk, World Music Days, i Yokohama, Japan, i perioden 3. - 10. oktober. "Nunquam non" av Cecile Ore er valgt ut under årets program.
Det er med stor glede Ny Musikk kan meddele at den internasjonale juryen har valgt ut ett norsk verk til årets program: Cecilie Ores stykke "Nunquam Non" fra 1999, som fremføres av det japanske ensemblet Art Respirant lørdag 6. oktober.
Ore vil ikke være til stede selv, da hun samme dag har premiere på "A- ein skuggeopera" under Ultimafestivalen her hjemme. Ore har vært representert ved Verdensmusikkdagene en gang tidligere, den gang i København i 1996 med stykket "Nunc et nunc".
Ny Musikk er den norske seksjonen av ISCM, som består av nærmere 60 medlemsland. Arrangørene i Japan har invitert samtlige av ISCMs seksjoner til å representeres med en fanfare hver under festivalen. Det norske bidraget er Kaare Dyvik Husbys "Fit a Phei Siwa re¹heyzn".
For fullstendig program for Worlds Music Days, kan du gå til http://www.jscm.net/wmd2001/index.html
Cecilie Ore er født Oslo i 1954, og studerte klaver ved Norges Musikkhøgskole og i Paris i 1974-81. Senere ble det komposisjonsstudier ved Institutt for Sonologi i Utrecht, og med Ton de Leeuw ved Sweelinck-konservatoriet i Amsterdam (1981-86).
I løpet av 1980-årene vant Ore internasjonal anerkjennelse for flere av sine elektroakustiske verker. Hun fikk hederlig omtale ved Concours International de Musique Electro-Acoustique Bourges 1985 for "Im-Mobile", og både 1. og 2. pris ved International Rostrum for Electro-Acoustic Music 1988 for "Etapper". Samme år mottok hun Norsk Komponistforenings Årets verk for "Porphyre", samt statens Garantiinntekt for kunstnere.
Mot slutten av 80-tallet ble Ore stadig mer opptatt av problemstillinger vedrørende tid, et engasjement som resulterte i tetralogien "Codex Temporis" (1989-93), som består av verkene: "Praesens Subitus", "Erat Erit Est", "Futurum Exactum" og "Lex Temporis". Ore benyttet tidsstrukturen i det første stykket til en computermodell som så ble brukt til å generere beslektede tidsstrukturer i de tre andre verkene. Verkene er skrevet for ensembler av ulik størrelse, men alle inkluderer forsterking av akustiske instrumenter.
En annen betydelig hjørnestein er det tidligere nevnte orkesterverket "Nunc et Nunc" (1994), som ble bestilt av BBC Symphony Orchestra. Av senere verker kan nevnes "Ictus" for seks slagverkere (1997), bestilt av Sisu, "Semper Semper" for saksofonkvartett (1998) for Saxofon Concentus, og "Nunquam Non" (1999), bestilt av Det Franske Kulturministerium for Ensemble Court-Circuit. Ore benytter ofte datamaskin som kompositorisk redskap, og hennes musikk har, med sitt fokus på struktur og klang, et klart modernistisk anstrøk.