Lysner det for Divisjonsmusikken?
Kulturdepartementet avgjør om Divisjonsmusikken i Kristiansand får et sivilt liv gjennom den såkalte Sørlandsmodellen, hvor korpset får samme administrasjon som det lokale symfoniorkesteret. Fylkeskommune og kommune har sagt seg villig til å delta med 30 prosent av kostnadene i et økonomisk spleiselag med staten, men forutsetter at denne modellen er utgangspunkt for den daglige driften av korpset. Også i Halden ser det lysere ut, tross at ingen av stedene kan tilby den finansieringen musikerne selv mener er nødvendig for å holde dagens nivå.

Korpsentusiaster i Kristiansand og Halden gleder seg over muligheten til å beholde den lokale divisjonsmusikken og de militære korpsene. Det som gir nytt håp om liv - uten uniform - er vedtak i Kristiansand kommune og Vest-Agder fylkeskommune om finansiell støtte til et sivilt korps med 24-28 stillinger.

-Vi er veldig fornøyd med vedtaket. Dette sørger for at vi både kan ha fullt blåseorkester, kammerorkester og symfoniorkester, sier en glad David Tellefsen, tillitsmann og tubaist i Forsvarets Distriktsmusikkkorps, Sørlandet til Ballade.

Da Forsvaret ikke lenger var villige til å stille økonomiske ressurser til veie for å holde liv i korpsene i Kristiansand og Halden, ble det blant annet satt i gang en e-post underskriftskampanje her på Ballade. Den 340 år gamle korps-institusjonen var truet, da Stortinget vedtok Forsvarskomitéens innstilling til “nye” Forsvaret i fjor høst. Bare fem av landets sju militærkorps fikk forlenget sin eksistens, men for Divisjonsmusikken i Halden og militærkorpset i Kristansand var det slutt som en del av Forsvaret.. Viktige deler av norsk musikkliv og andre engasjerte ga støtteerklæringer og håp om fortsatt liv i direkte kontakt med militærkorpsene, og overfor de politiske miljøer. Det ble pekt på korpsenes viktige betydning for det lokale musikkliv gjennom deres opptredener i lokalsamfunnet. Det store engasjementet rundt opprettholdelsen av Divisjonsmusikken i Halden og Kristriansand ser nå ut til å bære frukter.

Vedtaket i Kristiansand kommune og Vest-Agder fylkeskommune forutsetter at det opprettes et sivilt korps etter den såkalte Sørlandsmodellen. En modell der Divisjonsmusikken og Kristiansand Symfoniorkester får felles administrasjon. Korpset vil da sortere under Kulturdepartementet, og finansieres etter samme modell som de øvrige kulturinstitusjonene, nemlig med 70 prosent statlig finansiering og 30 prosent fra fylke og kommune. Hittil har det vært underlagt Forsvarsdepartementet og har i dag et årlig budsjett på 14 millioner kroner. Fylkestingets vedtak om støtte, innebærer en årlig utgift på to millioner kroner.

Men ikke alle er like fornøyde med vedtaket. Direktør Øystein Eidsaa i Kristiansand Symfoniorkester ønsker seg snarere et styrket symfoniorkester med blåsere i besetningen. Han er glad for at fylkeskommune og kommune vil beholde korpsressursene, men ønsker en annen ressursforvaltning.

- Lokale myndigheter skal ha honnør, men jeg er skeptisk til at man velger Sørlandsmodellen - fordi den vil forsinke en prosess som leder fram til et symfoniorkester i landsdelen. Det hadde vært mye bedre om vi hadde fått en permanent tilførsel av blåsere og strykere slik at vi kan bli et symfoniorkester. Nå ligger det an til at vi blir et korps med 24-28 blåsere og et strykeorkester med 24 strykere. Sørlandsmodellen fryser på en måte dagens situasjon med korps og kammerorkester, sier Eidsaa til Fædrelandsvennen.

Tillitsmann i Forsvarets Distriktsmusikkkorps mener at Institusjonen Kristiansand Symfoniorkester -og da ikke musikerne som privatpersoner- er den eneste representanten for Sørlandets musikkliv som ikke har deltatt i underskriftskampanjer og andre støtteaksjoner for musikkorpset.

- Jeg tror de er fornærmet, fordi de har fått signaler om at de i år ikke kan regne med påplussinger i sine budsjetter, fordi Fylkeskommunen prioriterer opprettholdelse av Divisjonsmusikken. Du kan godt si at de har tenkt den enes død den andres brød , kommenterer Tellefsen tørt. Han hevder at direktøren gir feilaktige opplysninger når han i Fædrelandsvennen lørdag fremholder at bare 18 av Divisjonsmusikkens 28 stillinger er besatt i dag, og at man derfor har en historisk mulighet til å vri ressursene fra korps til symfoniorkester.

- Det stemmer ikke. Alle stillinger så nær som en - der vi ikke har hatt prøvespilling ennå - er i dag besatt. Den ene stillingen er for en person som gikk av med pensjon til jul. Hele hans argumentasjon om manglende fleksibilitet faller også på sin egen urimelighet. Han ønsker jo selv bare et symfoniorkester. Nå får vi både dette, kammerorkester og et brassband, hevder Tellefsen.

Vedtaket til kommunenen og fylkeskommunen er mer opptatt av den kulturelle betydningen korpset har for regionen. Her ses verdien i å ha et godt korps til offentlige seremonier, markeringer og feringer som de forestående markeringene av 1. -og 17.mai, fra skolekonserter til markeringer på gamlehjem, konsertering og lignende. Divisjonsmusikken er et av de mest aktive korpsene her i landet. På det meste har de hatt opp i mot 200 konserter et år om man regner med opptredener i barnehager, på gamlehjem og offentlige institusjoner. Regner man bare kveldskonserter dreier det seg om ca 70 hvert år. Divisjonsmusikken går nå inn i sin mest aktive periode med utendørskonserter over store deler av Sørlandet.

- Jeg kjenner til Eidsaas skepsis, men fylkepolitikerne valgte å legge vekt på den store regionale betydningen korpset har. Vi vektla regionale forpliktelser fremfor symfoniorkesteret, sier Arbeiderpartiets fylkespolitiker Toril Runden som har vært saksordfører for vedtaket i fylkeskommunen.

Guri Linn, leder for Musikernes Fellesorganisasjon på Agder (MFO), uttaler at lokale politikere har vist klokskap ved å gå inn for Sørlandsmodellen - fordi den viderefører Divisjonsmusikkens lange virke i landsdelen. MFO mener at Sørlandsmodellen gjør at ensemblemulighetene blir flere: symfoniorkester, operaorkester, musikal-ensemble, barokkensemble og diverse grupper med blanding av strykere og blåsere, heter det blant annet i en pressemelding.

Også i Halden ser det ut til å gå i mot en løsning med et sivilt korps hvor stat, kommune og fylkeskommune er økonomiske bidragsytere. Østfold fylkeskommune er villig til å gi en million kroner til driften av Forsvarets distriktsmusikkorps Østlandet fra neste år, skriver Sarpsborg Arbeiderblad.

Politikerne i samferdsels-, miljø- og kulturkomiteen gikk 10. april enstemmig inn for å gi økonomisk støtte for å opprettholde korpset i Halden, selv om Forsvaret ikke lenger vil betale for driften av det. Fylkeskommunen i Østfold understreker likevel at staten har det økonomiske ansvaret for videre drift av korpset, men dersom staten ikke vil finansiere den videre driften er fylkeskommunen villig til å stille med en million kroner i en overgangsperiode. Denne perioden må vare minimum tre år. Eventuelt ytterligere bidrag fra fylkeskommunens side må drøftes med staten.

Korpset mener selv at det trengs 18 millioner kroner i året for å drive forsvarlig med de 26 musikerne som korpset har i dag. Fra Kulturdepartementet har det tidligere blitt sagt at departementet kan vurdere å betale 70 prosent av utgiftene til korpset og at de siste 30 prosentene bør deles mellom fylkeskommunen og Halden kommune. Ut fra et slikt regnestykke skal fylkeskommunen betale 2,7 millioner kroner i året, men det har ikke fylkeskommunen råd til, mener fylkesrådmannen i Østfold.

Av Jan-Olav Glette Foto/illustrasjon:
Music Industry, Wind Band, Politics, Press