Metallen nagler seg fast
Et av de mest hardtjobbende og profesjonelle miljøene i Trondheim er kjennetegnet av at de har fått langt mer oppmerksomhet i utlandet enn her hjemme. Metalband som Atrox, Third and The Mortal, Manes, Bloodthorn og Perished har solgt plater til størsteparten av Europa siden slutten av 80-tallet, skriver Bår Stenvik og Stian Wallum i denne rapporten om metallens liv og laden i Trondheim.

Av Bår Stenvik og Stian Wallum

Miljøet oppsto i kjølvannet av viktige utgivelser fra band i Oslo- området, så som Cadaver, Mayhem, Darkthrone og Equinox. Det tidlige miljøet i Trondheim og omegn var preget av "old school" thrash og death metal; skittent, primitivt og med overvekt av gitarer.

- Du kan kalle det en mer ekstrem form for pønk, forklarer Tom Arild Johansen fra Bloodthorn og Perished. - Hvis du hører på tidlige demoer av for eksempel Manes og Bloodthorn, kjenner du igjen mye fra band som Celtic Frost som var store på den tida.

Et annet viktig ensemble var Snorre Ruchs avant-garde blackmetal-band Thorns, sier Gro Narvestad, programleder i "Ambolt" på Petre:

- Det er utrolig mange - både norske og utenlandske - band som oppgir Thorns som en av sine viktigste inspirasjonskilder, og tro det eller ei; dette på grunn av to øvingstaper - bl.a. den beryktede 'Grymyrk' tapen, som var i omløp helt i starten av nittitallet.

Thorns ga ikke ut noe offisielt før split'en med Emperor i 1999, fulgt av den selvtitulerte debuten som kom ut i 2001 - og som av store deler av den nasjonale og internasjonale musikkpressen ble hyllet som et mesterverk.

Men før vi kommer så langt, så skjedde det noe på 90tallet som fikk både Rock Furore og Puls og mainstream-media til å interessere seg for metalmiljøet. Selvfølgelig var det noe utenom-musikalsk: kirkebranner og drap. Negative ting i seg selv, men rekrutteringa til miljøet blomstret voldsomt, og Norge ble lagt merke til internasjonalt.

- Fra Trondheim har band som Keep of Kalessin, Perished, Atrox og Bloodthorn gjort det stort. Norske metalband i utlandet blir behandlet som guder, forklarer Tom Arild. - Jeg tror ikke noen her i Norge har fått med seg hvor stort det er. Tidlig på nittitallet husker jeg vi var glade om vi solgte 1000 eksemplarer - så plutselig dukket Dimmu Borgir opp på tyske hitlister foran Spice Girls …

Kommersialiseringen som metal-scenen har gjennomgått på nasjonalt plan, har ikke fått så mye innflytelse her i byen. Musikalsk er scenen preget av mange undergrunnsband, som har vært tro mot røttene hele veien og spilt mye "old school" metal, kan Tom Arild fortelle:

- Wurdulak kom i gang i 2000, og var et samarbeid mellom folk fra Perished, Bloodthorn, Mayhem, Immortal og amerikanske Necrophagia. Vi ønsket å spille skikkelig "old school" og gi det norske miljøet et spark bak; si "her er røttene våre". Vi har kommet med en plate, og når vi går i studio igjen i mai kan vi forhåpentligvis være med å sette Trondheim på kartet.

Og forholdene skulle ligge til rette for det. Bloodthorn var nylig på Europaturné med franske Aggressor, og mange nye band har kommet til: Maelstrøm, Celebratum, Subliritum, Griffin, Manifest og Chton er aktive eksponenter for den trønderske metal-scenen.

Opp igjennom tidene har scener som Uffa og særlig Veita vært viktig, samt arrangørene i Zone. På 90-tallet var også utestedet hadde også miljøet et eget utested, Bula, noe som var viktig for identitetsskapinga. Men også etter at de gamle stedene forsvant holder miljøet stand.

- Trondhjemmerne er kanskje mer hardhuda og sta enn folk i Oslo, kommenterer Gro Narvestad. - Selv om de ikke har noen utesteder hvor det spilles rock; og aller minst metal. Etter at Veita Scene idiotisk nok ble lagt ned, skjer det jo masse i undergrunnen. Folk klorer seg fast og skaper ting uansett.