Ny kost i komponistforeningen
Gunda Djupvik begynte i stillingen som generalsekretær hos Norsk Komponistforening 15. august i år. I dette intervjuet forteller hun bl.a. om sitt syn på foreningens arbeid, om den nye organisasjonen Norsk Artistforbund og kulturminister Ellen Horns forslag om kvoteordninger for norsk musikk.

Norsk Komponistforening ble grunnlagt i Oslo i oktober 1917, og har i dag rundt hundre medlemmer som alle er aktivt engasjert med komponering av seriøs samtidsmusikk. Det legges stor vekt på virksomheten utad, gjennom samarbeid med utøvere, ensembler, orkestre, produsenter og andre kulturorganisasjoner. Norsk Komponistforening står også bak plateetikettene AURORA og HEMERA, og mottar bl.a. økonomisk støtte fra Norsk kulturråd.

- Det er sunt med debatt
Glenn Erik Haugland har vært foreningens frittalende formann siden 1997. En nyere kost er generalsekretær Gunda Djupvik, som ble ansatt denne sommeren. Gunda Djupvik har hatt bred kontakt med norsk musikliv gjennom sitt arbeid for Rikskonsertene fra 1992 til 1995, mens hun frem til i år var ansatt hos vederlagsorganisasjonen TONO. Hun har ansvar for den daglige driften for kontoret, og har i tillegg fullmakt til å uttale seg politisk på foreningens vegne.

- Mye av formannsjobben har gått ut på å profilere Norsk Komponistforening i bl.a. media. Dette har gått bra, fordi vi har en formann som i hvert fall hadde god rygg, og er full av energi. Det betyr imidlertid ikke at alle våre medlemmer til en hver tid er like enige i formannens utspill. Da Glenn Erik Haugland nylig skrev innlegget ”Gi FrP en kulturpolitikk!” her i Ballade, var det for eksempel flere styremedlemmer som uttrykte sin skepsis til forslaget. Det var nok et innspill som provoserte en del av våre medlemmer, men samtidig synes jeg det er sunt at vi stimulerer til debatt.

Om TONOs vurderingssystem
Ballade.no spør Djupvik hva hun synes er den viktigste oppgaven for Norsk Komponistforening fremover.

- En av de viktigste oppgavene er i hvert fall å sørge for et sterkt og velfungerende TONO. Norske komponister viste stor dyktighet da de i sin tid bygde opp organisasjonen. Den har rett og slett ført til at mange flere kan leve av å lage musikk her hjemme.

Men samtidig kan man vel ikke unnslå at TONOs vurderingssystem har ført til en viss debatt, som vi bl.a. ser avspeilet i det nystartede Norsk Artistforbund om dagen?

- Personlig synes jeg dagens system fungerer veldig bra, men det er klart det er politisk belastende med et system som gir så stort rom for skjønn. Den såkalte 1.1.A-gjengen er likevel ikke de som har lagt størst press på TONO i denne forbindelse. Det er det de internasjonale forleggerne som gjør. De henviser hele tiden til konkurranseretten, som i mine øyne er et slags religiøst fenomen, som man kan velge å tro på eller ikke. De hevder at ett minutt skal være ett minutt, uansett sjanger eller hvor mye arbeid som ligger bak et verk.

Men hvorfor er ikke en låt av Ottar ”Big Hand” Johansen like mye verdt som en låt av for eksempel Glenn Erik Haugland?

- Evalueringssystemet til TONO er bl.a. et inntektspolitisk virkemiddel. Ottar er en artist som kan skaffe seg inntekter fra både spillejobber og platesalg, mens sangene hans spilles ganske ofte i radio. Glenn er heldig om han spilles i radio to til tre ganger i året. Det ligger altså kulturpolitiske vurderinger bak TONOs vederlagssystem. Når Norsk Artistforbund får en viss sympati for sine synspunkter, skyldes det bl.a. at mange mennesker ikke er tilstrekkelig informert om hvordan disse tingene er tenkt å fungere. Satt på spissen kan man si at de har deler av sitt eksistensgrunnlag i uvitenhet.

- Jeg tror Fiskvik spiller en sentral rolle bak Norsk ArtistForbund-initiativet
Djupvik mener videre at Norsk Artistforbund har en agenda som ikke er kommet helt frem i lyset i deres foreløpige utspill.

- 1.1.A-gjengen bruker bl.a. den politiske situasjonen som var i NOPA for ett år siden som argument for at det er behov for en ny organisasjon. Det tror jeg er ett av flere vikarierende argumenter. Personlig tror jeg Sæmund Fiskvik i IFPI spiller en sentral rolle bak dette initiativet.

- Oppstarten av den nye organsiasjon har jo gitt seg noen litt underlige utslag allerede. Det er for eksempel to ansatte i TONO, som vurderer henholdsvis musikk fra Norsk Komponistforening og NOPA. Det er Helge Iberg og Edvard Askeland. Askeland var en av initiativtagerne til opprøret i GramArt, og nå ønsker initiativtagerne til Norsk Artistforbund at han ikke lenger skal få vurdere deres verk.

Om Horn-kvoter, hektiske dager og kompetente medlemmer
Kulturminister Ellen Horn åpnet i Ballade.no og VG i går opp for en kvoteordning for norsk musikk – slik vi ser det i Canada og Frankrike. Hvordan stiller du deg til et slikt forslag?

- Det synes jeg høres strålende ut, hvis det bare er juridisk og politisk mulig å gjennomføre. Jeg er egentlig overrasket over at Frankrike har fått til noe slikt. Samtidig blir det også et spørsmål om hva som er ”norsk” musikk – rent teknisk er for eksempel verken a-Ha eller M2M det, samme hvor stolte vi måtte være over dem.

Gunda Djupvik sier at det har vært hektiske dager siden hun tiltrådte stillingen som generalsekretær i Norsk Komponistforening, men at hun gleder seg til fortsettelsen.

- Det er utrolig gøy å jobbe med en så kompetent organisasjon, med så mange aktive og kunnskapsrike medlemmer. Arbeidsdagene mine er rett og slett morsomme.