John Dee: Lillebror fyller 10 år
INTERVJU: Det er i disse dager 10 år siden John Dee åpnet sine dører i underetasjen til Rockefeller i Oslo. Storstuas lillebror er dermed en av hovedstadens lengstlevende livescener. Det markeres med jubileumsprogram nå i oktober, der blant andre El Caco, Cloroform og Lukas Kasha spiller. Bo Terje Hustoft ved bookingavdelingen mener at helårsarrangørene trenger trygge rammebetingelser, med årlige driftsoverføringer. - Det er nok viktigere enn prosjektbasert støtte som klubbstøtteordningen, sier Hustoft

Av Bjørn Hammershaug

John Dee har i 10 år vært en sentral scene for utallige norske og up-and-coming utenlandske artister. Her har blant andre Queens of the Stone Age, Damien Rice, Franz Ferdinand, Thomas Dybdahl, Timbuktu og Sufjan Stevens stått på scenen før sitt store gjennombrudd.

Bo Terje Hustoft har jobbet på bookingavdelingen hos Rockefeller/John Dee i litt over 6 år. Han sier til Ballade i dag at det er mange årsaker til John Dees lange eksistens:

- Det er nok et sammensatt bilde. Det viktigste er selvsagt et godt og interessant program som trekker publikum, samt å hele tiden ha en fornuftig økonomisk styring. I tillegg har vi gode fasiliteter, og den tekniske standarden er høy.

Hustoft sier at samarbeidet mellom Rockefeller og John Dee bidrar til å holde fellesutgiftene nede, noe som også har gjort det enklere å drive en mellomstor klubb som John Dee:

- Det hadde nok ikke vært like enkelt å drive John Dee uten Rockefeller, i hvert fall ikke på et så høyt profesjonelt nivå i alle ledd.

Venue, ikke klubb

Hustoft forteller at Rockefeller/John Dee aldri har hatt noen ”gallionsfigur” til å fronte stedet, og at dette har vært et bevisst valg. Stedet skal ikke være personavhengig, men på stå på egne ben basert på programmet.

- Selv om vi også tar våre sjanser, er vi i stor grad avhengige av å sette opp et program med artister som allerede har et publikum, eller som har litt fokus rundt seg.

Hva i driften skiller John Dee fra andre lignende konsertsteder?

- Vi omtaler John Dee som en ”venue”, og ikke en klubb. Vi har ikke publikum utenom konsertene, og har derfor kortere omsetningstid i baren. Vi er avhengig av høyt billettsalg og høy baromsetning i løpet av relativt kort tid. Det har blitt gjort spede forsøk på å drive John Dee som en klubb, men det lykkes ikke. Det skyldes særlig logistiske utfordringer; blant annet må alt utstyr lastes gjennom publikumsområdet, og det er heller ikke anledning til å kjøre lydprøver tidlig på dagen.

Enkelte klubber skiller bardriften fra selve arrangørvirksomheten. Hvordan er John Dee organisert?

- Vi skiller ikke bardrift og arrangørvirksomhet, alt går inn i det samme sluttregnskapet. Vi har heller ikke vurdert å endre dette.

Gunstig periode for livemusikken

Hvordan har utelivsmønsteret endret seg i løpet av disse 10 årene?

- Det utvikler seg hele tiden. Da vi startet opp var ”clubbing” den store tingen. Nå ser vi at vi er inne i en svært gunstig periode. Folk går mer ut, det er økt interesse for livemusikk. For vår del har vi også vært vitne til en oppblomstring av klubber i nærområdet med relativt samme profil. Det bidrar til å ”oppdra” publikum, noe vi synes er veldig bra.

- Dessuten har de kommet helt andre markedsføringskanaler enn tidligere gjennom Internett. Nettsamfunn som Underskog, Facebook og Myspace er viktige faktorer for å generere økt interesse og for å være synlige.

Hustoft ser også en utvikling i profesjonaliseringen av norsk musikkbransje i løpet av de siste 10 årene:

- Norske - og skandinaviske artister har blitt mer profesjonelle, og det samme har apparatet rundt artistene. De kommer ikke lenger kjørende i en gammel Skoda, men har et større apparat rundt seg, med egen tekniker og eget management. Vi har sett en generell profesjonalisering av bransjen, og det er en god ting som har gitt bedre produksjoner. Men det er også kostnadsdrivende, og har bidratt til høyere honorarkrav. Vi må derfor være påpasselige med å holde våre kostnader så lave som mulig. Til syvende og sist er dette likevel en utvikling som kommer publikum til gode.

Levende Oslo

Hvordan har dere opplevd utviklingen av norsk musikk de siste 10 årene?

- De er mer frontet i media enn tidligere, og når de store avisene vier stor plass til norske artister bidrar det til å generere økt publikumsinteresse. Samtidig er jo Norge et lite land, og vi opplever vel kanskje at spalteplassen kan være større enn billettsalget som genereres. Det er stor ettervekst, og selv om det ikke er så mange som kan trekke fullt hus på Rockefeller, så er det mange på John Dee-nivå.

Hustoft nevner også det faktum at Oslo er en veldig levende konsertby med sine mange små livescener:

- John Dee er størrelsesmessig en mellomscene, og vi er helt avhengig av jobben de mindre klubbene gjør for å bygge opp en artist. Et eksempel på et band som har gått alle gradene fra småklubb til Rockefeller er Superfamily. Et annet er Lukas Kasha, som vi har på lørdag. De begynte som et lite supportband, og har vært en del av miljøet rundt John Dee i mange år. Det er et marked med tøff konkurranse, der mange henvender seg ut mot noenlunde det samme publikum. Jeg mener likevel det er en god tone på klubbnivå her i byen, og synes det er bra at by:Larm nå setter fokus på Oslo som Skandinavias musikkhovedstad.

Er det andre særtrekk ved bransjen dere på John Dee har opplevd siden oppstarten?

- Vi har i hvert fall sett at agentleddet har vært ganske statisk i mange år nå, med liten tilvekst av unge, sultne nykommere med bred musikkompetanse som jobber med nye og internasjonale band. Det skyldes selvfølgelig at de som eksisterer allerede gjør en god jobb, og at det er tøft å etablere seg. Å starte opp med dette krever mye hard jobbing, og det er ingen garanti for å tjene særlig med penger. Det kreves en viss omsetning for å kunne leve av denne virksomheten. Det er mange bra agenter i Norge, men jeg mener det er rom for flere internasjonale acts her i landet.

Helårsarrangøren

Norsk Rockforbund har fått tildelt 1 million kroner til en ny støtteordning for klubber innenfor rock og beslektede musikkformer. Hvordan stiller John Dee seg til en slik ordning?

- Det ser vi på som veldig positivt. Så vidt jeg forstår dreier dette seg om muligheten til å søke på enkeltstående prosjekter. Vi søkte ikke på dette i år, men det er mulig vi vil gjøre det neste år.

De norske rockefestivalene i år vil få til sammen rundt 40 millioner i statsstøtte, mens Kulturdepartementet bare har bevilget én million kroner som et prøveprosjekt til de norske rockeklubbene.

- Mye har bedret seg de siste 25 årene, men faktum er at norsk rock fortsatt bare får smuler fra de rikes bord, sa Rockforbundets Monica Larsson tidligere i år. Skapes det en konflikt mellom klubber og festivaler i kulturdepartementets prioriteringer?

- Vi hadde gjerne sett mer fokus på helårsarrangøren, men har ikke noe usnakket med festivalene. Vi har en god dialog med festivalene i Oslo og samarbeider også i noe grad med dem. Klubbene er nok siste ledd i norsk musikkbransje som ikke er profesjonalisert. Klubbene trenger teknisk kyndige folk, og folk som er dyktige på markedsføring og booking. Mest av alt trenger klubbene trygge rammebetingelser med årlige overføringer til driften slik at de involverte ikke brenner seg ut i løpet av tre år. Det er nok viktigere enn prosjektbasert støtte som klubbstøtteordningen, sier Hustoft og fortsetter:

- En festival har begrenset varighet og det er enklere å isolere ut den økonomiske betydningen til en festival. Det er meg bekjent aldri foretatt lignende beregninger på klubbnivå og hva klubbene betyr for et lokalsamfunn. Med slike tall ville det kanskje vært enklere å ta støtteprosessen videre opp på departementsnivå. Det er bra det er bevissthet rundt dette.

Til slutt, Hustoft – hva synes du har vært noe av høydepunktene i John Dees historie?

- Whiskeytown, Neutral Milk Hotel, Sufjan Stevens, Love, Isis, Akron/Family, Apples In Stereo, JR Ewing, Woven Hand, Ricochets, Do Make Say Think, Danko Jones, Jonathan Richman, Dirtbombs, Jim White, CocoRosie, Of Montreal, Duplex Juleshow, Low Frequency In Stereo, Salvatore, Yo La Tengo og Jason Molina, avslutter Bo Terje Hustoft etter en kort tenkepause.

Jubileumsprogram:

Tirsdag 2. oktober: Susperia + Supp.: Pantheon I
Onsdag 3. oktober: The Perishers (S) + Supp.: A Beautiful Friend (S)
Torsdag 4. oktober: Jonathan Richman (US)
Fredag 5. oktober: Shadowlove (klubb)
Lørdag 6. oktober: Lukas Kasha
Mandag 8. oktober: Killswitch Engage (US)
Tirsdag 9. oktober: Radio Birdman (AUS) + Supp.: Los Plantronics
Onsdag 10. oktober: Brant Bjork (US)
Torsdag 11. oktober: Dinosau + Supp.:Anja Vister
Fredag 12. oktober: Paal Flaata med band
Lørdag 13. oktober: Sunrise Avenue (FIN)
Søndag 14. oktober: Ungdsomskulen
Mandag 15. oktober: Jubileumsfest for inviterte
Tirsdag 16. oktober: Animal Collective (US)
Onsdag 17. oktober: Ronnie LeTekrø
Torsdag 18. oktober: El Caco + Supp.: Plywood
Fredag 19. oktober: Cloroform
Lørdag 20. oktober: Pandemonium Metal Club: Red Harvest, Madder Mortem, Whip
Søndag 21. oktober: Adjagas
Torsdag 25. oktober: Ida Maria
Fredag 26. oktober: Kurt Wagner (Lambchop) (US )
Lørdag 27. oktober: Gutterball 2007: The Cynics (US) + Supp.: The Barbwires (S)
Søndag 28. oktober: Susanna Wallumrød
Mandag 29. oktober: Electric Eel Shock (JPN)
Tirsdag 30. oktober: The Moving Oos
Onsdag 31. oktober: Oslo World Music Festival: Orange Blossom (F)