Født i 1801 - debuterer i 2004
Norsk Folkeminnelag lar nå Olea Crøger få sin rettmessige plass i norsk offentlighet. Aldri for sent, tatt i betraktning at hun ble født i 1801. Crøger var den første som oppdaget kulturverdiene som lå i den norske folkevisetradisjonen, men møtte - som de fleste kvinner på sin tid - stengte dører. Nå debuterer hun som forfatter, med to bøker og en CD-utgivelse av materialet hun samlet inn. Denne oppsiktsvekkende debuten finner sted i Sagastua på Norsk Folkemuseum torsdag 2. desember.
Olea Crøger er den første som oppdaget kulturverdiene som lå i den norske folkevisetradisjonen. Hun er også den første som gjorde noe med det. I midten av 1840-årene forsøkte hun å få utgitt sitt unike arbeide, som både omfattet melodier og tekster.Men Olea var kvinne i en tid bare menn kunne lykkes. Hun møtte stengte dører, og arbeidet hennes ble utgitt av prestemenn som Jørgen Moe og Landstad.
Norsk Folkeminnelag lar nå Olea Crøger debutere som forfatter, og presenterer en boks med to bøker og en CD-utgivelse i denne glemte heltinnes navn. I den anledning kommer Agnes Buen Garnås for å synge noe av folkevisematerialet som Olea samlet inn, og hun vil bli akkopagnert av langleikspilleren Gøril Ravmo Håve. Tilstelningen vil bli holdt i Sagastua på Norsk Folkemuseum, torsdag 2.desember.
Olav Christensen, post.doc stipendiat ved Institutt for kulturstudier ved Universitetet i Oslo, sier følgende om Crøger og prossesen med å få hennes arbeide frem i lyset:
- 1800-tallet var en trøstesløs tid å leve i for kvinner, og spesielt for dem som ikke fant seg i at alle viktige oppgaver skulle utføres av menn. Camilla Collett lyktes i det minste å bli kjent for sin innsats. Det var mer enn Olea Crøger oppnådde. Hun ble født i 1801 og var en av de første i Norge som forsto kulturverdiene som lå i den gamle norske folkevise- og balladetradisjonen. Etter års virksomhet med innsamling forsøkte hun å utgi sitt arbeide, men møtte stengte dører. En vesentlig hindring var at hun var kvinne.
- Den historiske urett Crøger ble utsatt for kan vi aldri rette opp, men Norsk Folkeminnelag vil allikevel gjøre bot ved å la henne debutere som forfatter. Crøger leverte mange av de mest brukte og kanskje også de beste bidragene til Landstads banebrytende samling "Norske Folkeviser" fra 1853. For Lindemann var hun en viktig kilde til våre gamle folketoner. Uten Crøgers innsats ville Norge hatt en fattigere kulturarv.
- Manuskriptene til Crøger er gått tapt. Utgivelsen hun i år debuterer med er satt sammen etter nitide gjennomsøkninger av arkiver og samlinger med materiale som stammer fra Crøger. Norsk folkeminnelags tributt til vår underkjente kvinnelige folkeminnesamler er en eske bestående av ett bind med Crøgers egne tekster og forord, ett faksimilebind med fotografiske opptrykk, samt en CD med folketoner samlet inn Crøger og fremført av Agnes Buen Garnås.
- Det er et rikt materiale vi har funnet etter henne. Boken inneholder tekster til viser og stev, noter til viser og feleslåtter, samt eventyr, sagn og rim. Materialet har både musikalsk, folkloristisk og kulturhistorisk interesse. For mange folkemusikere vil denne Crøgerutgaven bli en gullgruve og et referanseverk. Fordi hun var selvstendig og handlekraftig har Crøger blitt noe av en helteskikkelse for mange kvinner. Ingebjørg Mælandsmos romanserie med Olea Crøger som hovedperson har trolig bidratt til dette.
Folklorist-professorene Brynjulf Alver og Reimund Kvideland har redigert, behandlet og systematisert tekstene. Musikkviteren Astrid Nora Ressem har behandlet notematerialet. De tre redaktørene har skrevet forord og kommentarer til tekstene og notene, og de har forsynt boken med indekser og registre.
Norsk Folkeminnelag har vært ansvarlige for planlegging, økonomi og gjennomføring av bokutgivelsen, og har mottatt prosjektstøtte fra Norsk kulturfond og fra Lindemanns Legat.
Aschehoug forlag har produsert bokpakken og vil sørge for at den blir tilgjengelig over hele landet.
Mer stoff om Olea Crøger og hedringen av hennes arbeid finner du bl.a. i denne artikkelen fra TA.