Har du hørt om lydkunst?
Hver første søndag i måneden kl 22.00 - 24.00 kan du nå høre lydkunst på NRKs radiokanal Alltid Klassisk. Lydkunst er en snart 100 år gammel kunstform som både kan ha form av musikk, eksperimentell diktning og lydteknologi. Den har ofte vært knyttet til radioen. Både i Sverige og Finland og ikke minst Frankrike har radiohusene lange tradisjoner som lydkunstarenaer. - Norge og NRK har ingen skikkelig tradisjon innen lydkunst, skriver NRKs Tilman Hartenstein i denne artikkelen som Ballade har fått lov til å bringe videre, hvor han beskriver mange eksempler på hva lydkunst kan være.

Av Tilman Hartenstein

Lydkunst kan veldig kort defineres som kunst utført med hørbart materiale – ”Ars acustica” - uten å være bundet av musikkens, talens eller f.eks. radioens tradisjonelle formkonvensjoner. Slik sett er både konsertmusikk og radioteater spesialtilfeller innenfor lydkunst – de organiserer lyden etter nokså strenge regler som har vokst fram gjennom deres egen historie. Noen kunstformer som oppsto gjennom bevisste brudd med disse reglene – som elektroakustisk musikk eller eksperimentelt hørespill – ligger ofte i grenseland til ren ”fri” lydkunst, selv om de i mellomtiden også har fått sin egen sjangerhistorie og sine egne konvensjoner. Karakteristisk for ”lydkunst” som sammelbegrep i dag er vel nettopp at verkene faller utenom de innarbeidete lydsjangrene, og at de setter den estetiske eller assosiative opplevelsen av lyd over den betydningsmessige eller strukturelle.

Blandingsformer mellom tale og musikk kan spores helt tilbake til middelalderen (”makaronische Lieder”, 1400-tallet). Lewis Carrolls ”rarified poems” (1872) er et godt eksempel på hvordan ulike forfattere før og etter 1900 eksperimenterte med språkets lydlige elementer. Likevel legger man den moderne lydkunstens opphav til etter 1910. Grunnen er utviklingen av lydteknologi, vil si muligheten til å ta opp, gjengi og manipulere lyd. De italienske futuristene rundt maleren Luigi Russolo regnes som de første som eksperimenterte med lydmaskiner og lydopptak, og prøvde å definere en ny kunstform med utgangspunkt i dette.

Lydkunst blir radiokunst
Da radioen kom på banen på 1920-tallet, ble idéen om en ny lydlig kunstform tatt opp av mange radioskapere i Europa. Blant dem var forfattere som Berthold Brecht og komponister som Kurt Weill, Luciano Berio eller Karlheinz Stockhausen. Siden har også lydkunst fått sine undersjangre: bl.a. ”musique concrete” (etter den franske lydpionéren Pierre Schaeffer), ”Neues Hörspiel” (et begrep preget av den tyske radiomannen Klaus Schöning), ”soundscape” (med utgangspunkt i den kanadiske lydforskeren Murray R. Schafers verk) og ”tekst-ljud-komposisjon” (etter den svenske multikunstneren Øyvind Fahlström). De allerfleste verk innenfor disse tradisjonene ble utviklet og produsert av offentlige radiostasjoner.

Undersjangrene innen lydkunst er ikke entydige. Det finnes utallige blandingsformer, og i grunnen fortsatt ingen faste estetiske regler. Sjangrene sier mest om hva de ulike kunstnerne selv legger mest vekt på. F.eks. definerte den svenske lydkunstneren Åke Hodell (1919-2000) en ”tekst-ljud-komposisjon” slik: ”I tekst-lyd-komposisjon blandes musikk, elektronisk behandlet lydmateriale, lyrikk og dramatisk tekst til en særegen hybridform med mange utviklingsmuligheter.” I ”soundscapes” dominerer rene miljø-lyder (environmental sounds), i ”musique concrete” blir lett mer eller mindre gjenkjennbare lydopptak satt sammen til nye strukturer, og i ”Neues Hörspiel” finner man ofte en dramatisk-litterær lydestetikk, men uten en klar fortelling. Den ”elektroakustiske” musikken kan sies å ha utviklet seg fra 50-tallets eksperimentering med båndspillere og elektronikk, men har – kanskje som hittil eneste nye lydkunst-sjanger – fått sin egen plass i musikkhistorien.

Elektronika, ambient, noise og glitch
I dag er lydkunst blitt en svært populær kunstform blant alle slags kunstnere – ikke bare blant musikere, men også billedkunstnere og enkelte forfattere. Oppskriften er for så vidt enkel: man plukker lydlige elementer fra (eller ved hjelp av) tilgjengelig teknologi og bruker dem estetisk i forbindelse med komposisjon, tekstopplesning, installasjoner av billedkunst eller performance. Spesielt den rent elektronisk framkalte lydkunsten har utviklet seg til å bli akseptert langt utover ”samtidsmusikkens” grenser. ”Noise” er en type ”musique concrete” utviklet i Japan fra 70-tallet, ”ambient” ligger nærmere populærmusikken og kommer fra USA (f.eks. minimalisten Steve Reich), ”techno” fra Tyskland (Kraftwerk) osv. Norske kunstnere er i dag svært langt framme på området elektronika (improvisert elektronisk musikk) og ”glitch” (komposisjoner som bevisst bruker feedback eller lydforstyrrelser som materiale) - med navn som Helge Sten, Maja Ratkje eller Alexander Rishaug.

Lyd- og radiokunst i NRK
Norge og NRK har ingen skikkelig tradisjon innen lydkunst (i motsetning til f.eks. Sveriges Radio). Av norske elektroakustiske komponister har bare Arne Nordheim slått gjennom i radio (med hørespillmusikk) – andre pionérer som Knut Wiggen eller Bjørn Fongaard forble ukjent for NRKs lyttere. NRKs egne lydkunst-produksjoner kan telles på én hånd; et som kan betegnes som klassiker er ”Dødens ABC” av Arild Nyquist og Karl Jørgen Kiønig, laget for Radioteatret i 1985 og sendt i 1987. I 1995 lagde komponisten og radioskaperen Geir Hauger ”Metropolis Oslo”, et lydlig portrett av hovedstaden og Norges bidrag til en lydkunstserie i regi av det tyske ”Studio Akustische Kunst” ved WDR i Köln. De første større radiokunstprosjektene i NRK var serien ”Lydkunst i brennpunktet” (2000), installasjonen ”Norge et lydrike” på Ultima-festivalen 2002 og prosjektet ”BlindFilm” (2003), det siste et samarbeid mellom nettstedet www.ballongmagasinet.com, NOTAM og NRK.

Lydkunst i verden
I dag er ”sound art” en velkjent og utbredt kunstform, akseptert over hele verden, med sterke europeiske og amerikanske tradisjoner, men også røtter i kunstmiljøer så langt av gårde som Australia, New Zealand og Japan. Det finnes en rekke internasjonale lydkunst-priser, og den europeiske kringkastingsunionen EBU har sin egen ars-acustica-gruppe (www.arsacustica.org). Det er mye internasjonalt samarbeide mellom radiostasjoner og uavhengige studioer som lager eller bestiller lydkunst, og etter hvert finnes kunstformen også på internett, kombinert med visuelle elementer og tilpasset nye medie- og lydformater, nettradioer osv. Se f.eks. Sveriges Radios nyskapende nettsted www.sr.se/src, østerriksk radios www.kunstradio.at eller tyske Südwestfunks internasjonale lydkunstside www.swr2.de/audiohyperspace.

Bildet er en detalj fra manøverbordet i det gamle "Elektronmusikstudion" (EMS) i Stockholm, utviklet av nordmannen Knut Wiggen.

21. april kommer Knut Wiggen til NOTAM forum for å vise Musicbox - komposisjonsprogrammet som ble utviklet på EMS i hans periode som studiosjef. Dette kan du lese om et annet sted her på Ballade.

Her er lenker til noen andre lydkunstnettsteder:

www.ballongmagasinet.com
www.arsacustica.org
www.sr.se/src
www.kunstradio.at
www.swr2.de/audiohyperspace