Arbeiderpartiet og musikken
Musikklivet var opprinnelig utelatt i Arbeiderpartiets program. Dette ønsket Aase Sætran Hovland fra Trondheim Arbeiderparti å gjøre noe med - og klarte det fra talestolen under landsmøtet som ble avsluttet søndag. I det nye programmet heter det nå at man vil legge vekt på å legge forholdene til rette for videreutvikling av musikkmiljøet i Norge. Arbeiderpartiet vil samtidig arbeide for å styrke innkjøpsordningen for musikk.

Det Norske Arbeiderpartis 58. ordinære landsmøte ble avholdt fra 9. - 12. november 2000. En av delegatene var Aase Sætran Hovland fra Trondheim, som holdt et innlegg i debatten rundt ”Sosialdemokrati 2000”, der hun klarte å få musikken med på Arbeiderpartiets programerklæring – på lik linje med film og litteratur.

Dette er innlegget som Hovland fremførte på musikkens vegne:

”Tidligere president på Island, Vigdis Finnbogadottir sa engang at ”Kultur er som luften – du merker ikke at den er der før den forsvinner, eller når den blir av dårlig kvalitet”. Jeg tror at vi lett får et slikt forhold til kultur. Vi lar oss nok lett skjemme bort med et kulturliv som på tross av trange og magre kår utgjør noe av det ypperste en kan tenke seg.

Det står mye bra, og det er mange gode intensjoner i kulturdelen av programmet, men – det er et stort men; programforslaget er kjemisk renset for ordet musikk !

Programforslaget har en uttalt målsetting om å ta vare på norsk språk, kultur og identitet. Hvis vi mener noe med dette kan jeg ikke forstå annet enn at norsk musikk også må være en del av dette.

Programforslaget ønsker å legge forholdene bedre til rette for norsk filmproduksjon i myldret av utenlandske produksjoner. Jeg kan ikke med min beste vilje forstå at det er viktigere at det gis ut bøker eller filmer på morsmålet enn musikk på morsmålet. Prosentandelen norsk musikk på norsk i norske radiokanaler er ganske oppsiktsvekkendel. For en liten kulturnasjon som Norge er det være viktig at vi også har kunstnere som synger på sitt eget språk. Jeg tror mange med meg er bekymret for at den neste Alf Prøysen skal være tvunget til å synge på engelsk for at norske radiostasjoner skal spille hans musikk.

Det uttales at momsfritaket på bøker skal opprettholdes. Jeg mener vi må bestrebe oss på å gi norsk litteratur og norsk musikk like vilkår.

Jeg finner det ”merkelig” at det ikke skal betales avgift når noen leser på en CD, men avgift så fort man benytter fiolin eller gitar på nøyaktig samme medium.

Jeg finner det ”merkelig” at hvis en artist gir ut bok basert på tekstene fra sin egen CD, blir boka ikke avgiftsbelagt, mens CD’en blir avgiftsbelagt.

Programforslaget ønsker å beholde Innkjøpsordninga for bøker. Men hva med Innkjøpsordninga for Fonogrammer – altså plater ? Denne var i 1999 på 6 mill. Denne må styrkes ! Mens man i 1986 kjøpte inn 60 % av alle plater utgitt i Norge, er man nå nede i 20 %. Vi må også på dette punkt søke å gi norsk litteratur og norsk musikk like vilkår.

Jeg fremmer derfor forslag om å ta inn et eget avsnitt om norsk musikk, bygd på ønsket om en styrking av norsk musikk på norsk i norske medier, og ønsket om å gi norsk litteratur og norsk musikk like vilkår i håp om at dette kan bidra til å ta vare på vår kulturarv, norsk språk, kultur og identitet.”

Denne talen bar umiddelbart frukter, og følgende avsnitt er nå tatt inn i Arbeiderpartiets program:

Norsk Musikk

Musikk skaper forståelse på tvers av språk og kultur. Musikk er også et virkemiddel for å ta vare på norsk språk og norsk kultur. I dagens konkurransesituasjon med tungt markedsført utenlandsk musikk, er det viktig å legge forholdene til rette for videreutvikling av musikkmiljøet i Norge. Arbeiderpartiet mener alle musikkformer har en viktig plass i kulturlivet, og vi må også være åpne for nye trender samtidig som vi tar vare på våre tradisjonelle uttrykksformer. Arbeiderpartiet vil arbeide for å styrke innkjøpsordningen for musikk.

Aase Sætran Hovland jobber til daglig som kontorsjef ved Ringve Museum i Trondheim, og kjenner derfor godt til at norsk kultur ofte som regel jobber innenfor trange rammer.

- Jeg synes at Arbeiderpartiets forslag til program for kulturen hadde mye bra å melde, men fant det litt merkelig at det var kjemisk renset for referanser til musikk. Jeg kontaktet derfor Bertil Palmar Johansen, som er en Trondheimskomponist jeg kjenner godt. Han satte meg igjen i kontakt med Norsk Musikkinformasjon, som bl.a. kunne gi meg nyttige opplysninger om innkjøpsordningen, samtidig som jeg med interesse fulgte debattten om norsk musikk i Ballade, der bl.a. Arve Løberg og Ellen Horn deltok. Siden både film og litteratur var spesielt nevnt i Arbeiderpartiets program, syntes jeg det var riktig å forsøke å få inn noen linjer om viktigheten av en norsk musikk-kultur, samtidig som man slo et slag for innkjøpsordningen.

Hovland er godt fornøyd med utfallet som innspillet hennes fikk.

- Arbeiderpartiet har nok aldri hatt et så omfattende kulturprogram som nå. Det er mange i partiet som har en genuin vilje til å løfte kulturpolitikken opp på det nivået den fortjener, så nå gjelder det å jobbe videre for at denne viljen også blir fulgt opp med bevilgninger. Kulturen bør utgjøre en prosent av nasjonalbudsjettet, men da må man ta tak i dette alt nå.