Schtimm med turnédagbok: - Herfra til Autobahn
Det norske, alternative bandet Schtimm er for tiden på turné i Tyskland, der en rekke kritikere har trykket dem til sine hjerter. "Bisarre pop-dramaer fulle av ynde og med stor utstrålingskraft" og "vidunderlig vakker indie-poprock" er bare noen av merkelappene tyske plateanmeldere har forsøkt å klistre på kvartetten fra det høye nord. Turnéen startet i Hamburg 30. september, og skal avsluttes i Hann 9. oktober. I hele denne perioden vil Schtimm føre en turnédagbok for Ballades lesere. Første del foreligger herved.

Av Schtimm, et-eller-annet-sted i hjertet av Tyskland

Dag 1: Kiel/Hamburg

Så stod vi atter en gang på tysk jord. Stedet var Norwegenkai i Kiel og forhistorien var den klassiske; helvetes masse stress, tvil, bilproblemer, sykdom, lite søvn, utmattelse og en vakker sjøreise. Foran oss lå 10 konserter, svært mange mil på Autobahn, og generelt Gud vet hva. Da vi turnerte i Tyskland i vår, bidro en kombinasjon av research, dyktighet og griseflaks til at vi kom oss dit vi skulle uten å særlig feilkjøring. Det var derfor litt trist å konstatere at vi etter 10 minutter var på totalt feil vei. Heldigvis hentet vi oss relativt raskt inn, og vi var på vei til Hamburg som var første destinasjon. Til tross for en times køkjøring på en fullpakket Autobahn i tillegg til andre plager, var fortsatt tanken om å gjøre en god gig i livet.

For B skulle denne dagen fortone seg som en noe deliriøs opplevelse. Med et verkende legeme pakket inn i febrilsk bomull og en ustabil hals var det spenning knyttet til hvordan kveldens konsert skulle forløpe. Æ var også i noe redusert form.

Etter noen timer med spising, sightseeing, i kirketårn, besøk på musikksjappe og liknende semi-turistaktiviteter, var det tid for arbeid. Kveldens konsert skulle avholdes på Reeperbahn i det kledelige rødt-innredte Weltbühne, som vi gjestet forrige runde her nede. Weltbühne er en klubb som åpnet i mars i år og er lokalisert i et gammelt varehus som ble nedlagt på 70-tallet. På de få månedene stedet har vært i drift har ca 30 skandinaviske band/artister besøkt scenen. Gjensynet med arrangøren Tino var trivelig. Forrige gang serverte han oss polsk vodka, denne gangen fikk han Gammel Dansk av oss. Tran ville han ikke smake...

Etter noen timers søvn og inntak av diverse halstabeletter og halvluguber tysk reseptfri medisin, var B's tåke på loftet ikke fullt så trykkende. Med noe modifisert set-liste etter prestasjonsform og lett innbytterpuls gikk vi på. Publikum var lyttende og imøtekommende, og vi endte opp med en ganske god konsertopplevelse hvor vi stort sett fikk gjort det vi skulle. Det eneste som var en virkelig stor skuffelse var Bodø/Glimts tap for Besiktas i Europacupen som sendte dem ut av hele kalaset. Vi fikk sett deler av kampen på en tyrkisk matsjappe. Synd som faen.

Konklusjonen på det hele må vel bli noe sånt som at til tross for det elendige utgangspunktet med fysiske og andre utfordringer allerede før vi starta, er vi godt i gang. For å si det med Hank i TRBNGR sine ord: "Hello, it's good to be back!"

Dag 2: Erfurt

Var dette dagen alt skulle gå lukt til helvete? Det var første dag med en anselig distanse å kjøre; ca 50 mil - vi trodde vi var ute i god tid og hadde belaget oss på å tilbringe seks timer på Autobahn. Men denne Autobahn er egentlig litt oppskrytt, ofte er det veiarbeid og lange køer. Det var i tillegg noen mil på tysk bondevei i kjøreruta denne dagen. Det var definitivt en befrielse å bevege seg litt utenfor Autobahn og ensformig nord-tysk landskap bestående av ingenting pluss vindmøller. I Sør-øst i landet er det i det minste noe som ligner på fjell og vi passerte mange fine og mystiske småsteder. De mange borgene og slottene utgjorde den lille forskjellen. Men en ting må sies; det kjøres idiotisk på mindre landeveier. På Autobahn er det en viss kutyme på kjøringen, mens på landeveiene bryr de seg mindre om det kommer møtende trafikk eller ikke.

Hva gikk til helvete? Vel, det første var at vi ikke greide levere dagbok. PC-problemer gjorde oppgaven umulig. Det at vi konstant befant oss etter tidsskjema og innså at vi ville komme for seint til Erfurt gjorde ikke dagen noe lysere. Under soundchecken hadde vi problemer med diverse teknisk utstyr - problemer som skulle vise seg å utfordre oss ytterligere under konserten. I tillegg var B fremdeles ikke helt frisk. Det virket rett og slett bare som om at fredag 1. oktober ikke skulle bli den store dagen for oss. I og med at vi bor i et demokratisk land som er forskånet for ordentlige problemer, eksempelvis krig, fred og politikk å sånn dær, virker det kanskje smålig å sutre over slikt. Men har man først reist så langt for å levere, vil man at det skal bli bra.

Men noe ga oss omen om at dette ikke skulle bli stå værst likevel - da vi ankom Erfurt så vi en diger infotavle som fortalte at Schtimm skulle spille der. Vi ble så møtt av en veldig hyggelig arrangør som la alle forhold til rette for et fortreffelig opphold og muligheten til å gjøre en bra konsert. Stedet vi skulle spille på heter Museumskeller og ligger i et 400 år gammelt hjem for gamle som nå er blitt museum. Erfurt, ja; delstaten Tühringers hovedsete, tidligere østblokk og Warzava pakt-territorium. Byen ble i veldig liten grad berørt av de alliertes bomber i 1945 og har bevart mye av den gamle arkitekturen. Denne helga foregår en stor årlig feiring av murens fall i hele Tyskland. Hvert år utvelges en hovedby til denne markeringen; og i år er det Erfurt. En bra by!

Dette skulle faktisk vise seg å bli en strålende aften. Folk strømmet på, og selv om de visste å ta for seg av alkoholholdig drikke var de et stillferdig, lydhørt og entusiastisk publikum. Som nevnt sleit vi noe med tekniske utfordringer de første låtene, men i og med at vi har verdens beste lydmann løste dette seg uten større videverdigheter. Derifra og ut var det rein kjærlighet mellom scene og sal. Vi måtte gjøre to runder med ekstranummer etter massiv trampeklapp, og folk kjøpte mengder med merchandise. Etterpå fikk vi en grundig innføring i lokal tysk historie, skryt om konserten, kunnskap om Norge som ferieland, øl, en og annen klem og stående invitasjon om å komme tilbake til neste år.

Satan! Det hadde egentlig vært en veldig fin dag.