Smeltende gospeltoner
Ola Narten Svendsen i Kor-90 skriver her en personlig rapport om Gospelgalla 2002, som ble arrangert i Fjellhaven på Gjøvik i slutten av påsken, med bl.a. Norwegian Gospel Voices og Reflex.

Av Ola Narten Svendsen, Kor-90

Søndag 7. april var det like før steinen i taket i Fjellhaven smeltet av de vakre stemmene fra Kor 90 under Gospelgalla 2002. Koret arrangerte gallaen sammen med Gjøvik Olympiske Anlegg. Norwegian Gospel Voices overrasket publikum med et flott sceneshow og ungdommelig vri. 600 gospelinteresserte kom for å høre.

Popcorn TenSing fikk æren av å åpne gallaen. Dette gjorde de på en glitrende måte. Siden koret hadde de yngste medlemmene, var det en spesielt fin måte å åpne på. Ungdommene overbeviste med sangglede fra første stund. Spesielt skal solistene ha ros for at de slipper seg løs på scena. De godt over 600 som var kommet for å lytte, klappet koret framover. Her ga både kor og publikum. Det ble en flott stemning, som skulle vise seg å holde i de vel tre timene konserten varte.

De neste to korene kom fra Vardal og Snertingdal. Begge korene fikk god respons fra publikum. Det er ingen tvil om at det er mye god gospelmusikk som kommer fra distriktet. Det gjorde inntrykk å se at også pianisten for Snertingdal gospelkor sang «det ær hærlig å prise Gud». Det var en utrolig sangglede og et
glødende amatørarbeid vi var vitne til.

Kveldens konferansier, Martin Alfsen, påpekte at man ikke trenger å være «kristen» for å synge gospel. Derimot bør det nevnes at kvelden hadde et sterkt religiøst innhold. Kanskje er det å strekke hendene i været for å tilbe Gud under sangen og stadig fortelle om kristen overbevisning på grensen til hva føles ok for de som ikke er «kristne»?

Sanggleden holdt seg i hvert fall glødende utover kvelden. Moss Gospel Company var ikke noe unntak. Mens jentene sang, lukket guttene øynene. Det skapte en stille stemning som fokuserte mot stemmene og det vakre i tonene. Koret fra Moss overrasket med å gå fra en drivende sang og rett over i «Amazing Grace». De hadde valgt en helt unik løsning der kontrastene mellom sangene ble et viktig moment. Solistene var spesielt gode.

Norwegian Gospel Voices imponerte stort under Gospelgallaen. De var ungdommer som rett og slett slo seg helt løs. Musikkstilen var av det nyere slaget, noe de selv kaller en blanding mellom R&B og Hip-hop. Mens
alle andre kor var kledt i sort, gikk disse ungdommene i tøffe festklær. Det vil si olabukser, tøffe skjørt, trange topper og gjerne klær med glitende mønstre. Ungdommene smilte, sang ut og brukte bevegelser og dans til musikken. De hadde en fantastisk utstråling. Koret var like levende som en sommerfugl en soldag i juli. De hadde alt fra latin-amerikanske rytmer og gitarspill til rap og den mer vanlige gospelsjanger.

Man skulle tro at det ble vanskelig for Kor 90 og Reflex å opptre etter NVC, men neida. De to korene, som har samme dirigent - Martin Alfsen, viste gode sangprestasjoner både blant solister og som kor. Spesielt skal «Sisters» nevnes der en rekke kvinnelige solister sang en vakker sang. Stemningen tok ikke av, men du verden så stemningsfullt.

Og den vakreste av dem alle, var en solosang om håp sammen med Kor 90. Det kan være forskjellige meninger om dette, men for meg nådde gallaen sitt absolutte høydepunkt her.

Martin Alfsen og undertegnede har stått som ledere for Gospelgallaen som mottok 200 deltagere og litt over 600 publikumere.

Dette ble i mine øyne et flott, vellykket show.