- Det finnes en usunn festivalkultur
INTERVJU: I debatten om honorarstørrelsene i festivalmarkedet konkretiserer Monica Larsson i NRF hva hun mener med honorarmoderasjon. Eksklusivitetskravene til festivalene er én faktor som forklarer honorarøkningene, mener Thomas Olavsen i Atomic Agency. Svein Bjørge i Steinkjerfestivalen sier det trengs et forum der bransjen må diskutere utfordringene før neste festivalsesong.

Av Carl Kristian Johansen

Etter festivalkonferansen til Norsk Rockforbund (NRF) i Arendal i forrige uke skrev leder Monica Larsson et innlegg til Ballade der hun blant annet maner artistene til moderasjon i honorarkravene. Samtidig ønsker hun et tettere samarbeid mellom festivalene slik at disse ikke betaler priser deres egen økonomi ikke kan bære.

GramArt ved Elin Aamodt presiserte i sitt svar at økonomien er festivalenes eget ansvar. Aamodt kritiserte også Larsson for moderasjonskravet og mente det viser en mangel på respekt for artistene i et fritt marked.

- Jeg mener GramArt bruker litt vel hardt skyts, men jeg skjønner at de har behov for å markere seg og vil forsvare artistene, sier Monica Larsson til Ballade. Grådighetskarakteristikkene av artistene er avisenes verk, mener hun.


Hard festivalsommer 2009

- At prisnivået er høyt er ikke bare artistenes skyld. De som gjør dette arbeidet for artistene er agentene. Det er tydelig at de har hatt en gullalder med mange festivaler som konkurrerer om artistene, og jeg skjønner at man velger de stedene man får best betalt.

- Samtidig så maner jeg til at agentene nå må få med seg at arrangørene sliter med røde tall. Hvis ikke tror jeg at vi kan gå en hard festivalsommer i møte i 2009. Det vil gå ut over artistene selv hvis festivalene ikke får arrangementene av stabelen, sier Larsson.

Helt konkret - i et marked som er styrt av tilbud og etterspørsel – på hvilken måte mener du at bookingagentene må moderere seg?

- Ved å sette en lavere inngangspris. Jeg skjønner at agentene ser an sted og publikumspotensial, men jeg vet ikke hvordan festivalsommeren 2009 skal gå i hop med de honorarene som har blitt vanlig i 2008, sier Larsson.


Tettere bransjesamarbeid

Du oppfordrer også til at festivalene samarbeider tettere – på hvilken måte mener du dette bør skje?

- Prissamarbeid er ulovlig, og sunn konkurranse i markedet skjerper både artister og arrangører. Men festivaler i samme område kan legge inn felles bud på artister, og festivalene må slutte å overby hverandre.

- NRF er opptatt av hele musikkbransjen må samarbeide. Jeg er ute etter at cowboy-mentaliteten ikke tar helt over, sier Larsson.


Tredelt konklusjon

Svein Bjørge i Steinkjerfestivalen stiller seg på linje med Larsson nå det gjelder de galopperende artisthonorarene, men mener at det ikke er den eneste faktoren som gjør at festivalene sliter med dårlig økonomi.

- Honorarene til internasjonale og større norske artister har gått opp med en betydelig prosentandel de to tre siste årene og det er naturlig at det påvirker festivaløkonomien. Men det er ikke det alene som gjør at halvparten av festivalene går i minus, noe som er meget alvorlig, sier Bjørge, som peker på at NRFs festivalkonferanse i Arendal kom fram til en tredelt konklusjon.

- Artisthonorarer er selvsagt en forklaring, men vi tok også inn over oss at det kanskje er for mange festivaler i Norge. Det har eksplodert med festivaler de tre - fire siste åra. Det har ført til at det er agentenes marked.

Det tredje punktet er en innrømmelse fra festivalene at de ikke er dyktige nok på økonomistyring.

- Det handler om at mange festivalarrangører er amatører mens alle leddene rundt er profesjonelle. Derfor er man sårbar og blir veldig lett offer for dyktige agenter, sier Bjørge.


Alternativt forum før by:Larm

En intern undersøkelse i Rockforbundet viser at 20 av 42 festivaler gikk i underskudd i 2008, mot fire i 2007. Bjørge mener dette viser at utfordringene nå er så store at alle er tjent med å sette seg ned og prate sammen.

- Alle tjener på å diskutere dette. Verken artister, agenter eller publikum er tjent med et festivalras neste år, selv om noe avskalling er helt nødvendig og naturlig slik markedet fungerer. Men både agentene og artistene må også ta inn over seg at får vi et festivalras neste år, så har de færre steder å eksponere seg for publikum. Og da taper vi alle!

by:Larm har festivalene på seminarprogrammet i februar.

- Vi bør finne et diskusjonsforum før by:Larm - for dette er et problem nå, sier Bjørge, og mener at initiativtakere kan være Rockforbundet, Musikernes Fellesorganisasjon (MFO) eller GramArt.

- Det er viktigere å sette seg ned å prate framfor å kaste argumenter etter hverandre i media, mener Bjørge.


- Ødelegger for seg selv

Bookingbyrået Atomic Agency har flere mellomstore og store norske artister i sin stall, deriblant Kaizers Orchestra. I tillegg setter Atomic Agency flere utenlandske artister på norske festival- og konsertscener. Daglig leder Thomas Olavsen er enig i at honorarene har gått opp de siste årene, men at det er en sammensatt forklaring på dette.

- På generell basis tror jeg at festivalene ødelegger for seg selv med kravene om eksklusivitet. I et distrikt med mulighet for fire spillejobber betaler gjerne en av festivalene for en eksklusiv konsert. Det er én av faktorene som har medført at honorarene har gått opp. Det er ikke bookingbyråene som har bestemt dette, det er noe festivalene har bidratt til selv.

- Budkrigene mellom de største festivalene her til lands er godt kjent og det finnes også flere eksempler på dette i distriktene. Det er et visst antall artister ute på turné og alle vil gjerne ha den feteste headlineren, sier Olavsen.


Profesjonalisering og synkende platesalg

Festivalenes egen konklusjon på at festivalene er drevet på amatørbasis i et profesjonelt marked er også en årsak, mener Olavsen.

- Uten at det er noe direkte kritikk finnes det en usunn festivalkultur i forhold til profesjonalisme, risikokalkulering og budsjettering.

- En tredje faktor som selvfølgelig har med musikerhonorarer å gjøre er at det rett og slett er dyrere å leve, samtidig er det dyrere å produsere et festivalband enn det var for tre-fire år siden. Det er dyrere å reise og bo, artistene har med seg mer og gjerne flere profesjonelle folk, i tillegg kommer lyd, lys, scene, catering og hoteller. Det er ikke like enkelt å få en god hotellavtale som for fem år siden, sier Olavsen.

Han trekker også fram synkende inntekter fra platesalg som en faktor for høyere honorarer.

- Tidligere tjente artister penger på platesalg. Det er i ferd med å gå fløyten. På en generell basis vil jeg anta at det gjelder for både norske og internasjonale artister. Det er helt sikkert en medvirkende årsak til at artister og deres management vil ha høyere betalt for festivaljobber.


- Et verktøy for artister og management

Monica Larsson i Norsk Rockforbund foreslår at bookingbyråene setter en lavere inngangspris på artistene i bookingsprosessen - hvordan stiller du deg til et slikt forslag?

- Jeg er ikke negativ til det, men det er viktig for dem å skjønne at vi bare er et verktøy for artistene og deres management. Det er ikke vi som bestemmer at artistene skal ha x-antall kroner for en konsert. Det er artist og management som setter minimumskravene. Vi gir i enkelte tilfeller råd til våre artister hva de kan kreve, men vi setter ikke premissene.

- Det er klart at man godt kan være med på en diskusjon på generelle honorarkrav, men til syvende og sist er det ikke vi som sier at dette er prisen - ”take it or leave it”.
Samtidig er det viktig å påpeke at i tilfeller hvor en artist vil medføre 2000 flere solgte billetter til 500 kroner billetten, er ikke 400.000 kroner et høyt honorar.

- Det å svartmale bookingbransjen er sånn sett feil, sier Olavsen.

En festival er en happening

Det er festivalene som er best organisert og som har den strammeste økonomistyringen som vil ha livets rett, mener Olavsen.

- Det å drive festival er ikke noe man gjør på den ene timen man skal bedrive hobby hver dag. Man kan se på de som har fått det til - Parkenfestivalen i Bodø har solgt ut de tre årene de har eksistert, det samme har Slottsfjell som også vel ble også utsolgt i år. Raumarock i Åndalsnes går også godt.

- De har ikke nødvendigvis hatt de største headlinerne, men de er godt organisert og har et bredt spekter av musikk og band som opptrer. Og de setter fokus på det dagens ungdom er opptatt av; resirkulering, økologisk mat, ny teknologi og så videre. En festival er ikke bare musikk, det er mye mer enn det.

- Og det er den store forskjellen på klubb og festival. Det er mange som drar på en festival ikke nødvendigvis for musikken, men fordi det er en happening. Jeg synes det er viktig å ha fokus på begge deler. Man må ha et godt utvalg av artister, samtidig må man by på mer, mener Olavsen, som ikke stiller seg negativ til å stille opp i et forum for diskutere festivalenes framtid i Norge.