Honningmelk i vide strømmer
Miljøet rundt Café Mono i Oslo lanserer i disse dager et nytt plateselskap, som har fått det klingende navnet HoneyMilk Records. Ballade har snakket med Runar Eggesvik om tankegangen bak det nye selskapet, som denne måneden slipper tre singler med alt.country-bandet Cinnamoon. Videre satsinger på den ferske, norske labelen vil bl.a. bli Wunderkammer og Number Seven Deli-vokalist Jonny Hide.

- Platebransjen må hele tiden kunne få med seg og tilpasse seg nye biter av virkeligheten, sier Runar Eggesvik, som til vanlig er daglig leder på Café Mono i Oslo. - Det går litt raskere for oss som jobber med et utested som Mono, der vi hele tiden arrangerer konsert med freske band, samtidig som masse musikere og bransjefolk vanker hos oss. Med HoneyMilk Records vil vi satse på de uforløste kreftene her hjemme, slik Cinnamoon er et godt eksempel på. De er et band som har spilt for ganske mange folk opp de siste årene, men som har manglet det lille puffet som kunne ha skaffet dem kontrakt med et større plateselskap. Men det skal ikke så mye til for å gi ut en artist i våre dager - og attpåtil kunne gjøre en bra jobb med det. Det er det vi nå tar konsekvensen av.

HoneyMilk Records er i all hovedsak finansiert av omsetningen fra ølsalget på Mono, noe Eggesvik synes bare er rett og rimelig.

- Norske musikere investerer jo i det jeg driver med, så da er det bare rett og rimelig at det går litt penger den andre veien også. Samtidig starter vi jo ikke et plateselskap som ren veldedighet, men fordi vi tror det er en god forretningside. Cinnamoon spiller poprock med country-impulser: en sjanger som Midnight Choir og Madrugada har lagt litt beslag på her i Norge, men som har masse sjatteringer, hele veien fra Roky Erickson til Calexico og Ryan Adams, via Gun Club og The Cramps. Det er en typisk singer-songwritertradisjon, som fordrer bra låter.

HoneyMilk Records ("det er ikke lett å finne bandnavn, men label-navn er enda verre!") er oppkalt etter en frase av James Joyce, og har ellers Christian Tvetene (Café Mono), Per Nordahl (Atomic Agency) og Arnt Olaf Andersen (Cinnamoon, Øyafestivalen) som bakmenn og investorer.

- Norsk musikk er midt i smørøyet om dagen, mye takket være innsatsen til små selskaper og utesteder. Øyafestivalen har fått både Quart og Norwegian Wood til å få opp øynene for norske band, men startet egentlig opp som rene hjemme hos-fester i et ganske lite miljø. For fire år siden arrangerte vi så Den Hemmelige Festivalen på Paragrafen i Oslo, med band som Madrugada, Cato Salsa Experience, Loch Ness Mouse, Muzzlewhite, Pilate, Cinnamoon og Johnny Hide. The Margarets skulle også ha spilt, men fikk ikke tid. Så alt da var kimen til dagens norske bølge godt på plass. Når Gluecifer i dag er headlinere på Norwegian Wood, sier det ikke bare mye om deres kvaliteter, men også noe om at tidene endrer seg.

Runar Eggevik trekker frem Garage i Bergen og Blæst i Trondheim som beslektede utesteder utenfor Oslo, og snakker pent om miljøet rundt So What!, som også har sitt eget plateselskap i form av Racing Junior.

- Det er viktig å prøve å bli et samlingspunkt, om du driver et utested eller et plateselskap. Studentstedene her hjemme går vel litt så-som-så om dagen, men de rene arrangementsstedene gjør det bra. Det er utrolig stimulerende at Blå blir kåret til en av verdens hundre beste jazzklubber, og også driver sitt eget plateselskap. Også Blæst kommer med sin første plateutgivelse om et par uker.

Det triple - og herved anbefalte - single-slippet med Cinnamoon, som distribueres i nokså eksklusive 500 eksemplarer via Big Dipper, skal markeres med det første av tre release-selskaper på Bollywood i Oslo i kveld, tirsdag. Neste slippfest blir på Cafe Con Bar 22. april, før den tredje singelen skal feires på før nevnte So What! 30. april. I tillegg spiller det fire mann sterke bandet på Garage i Bergen 1. mai, og på Café Dis i Fredrikstad 3. mai. Hovedsporene på de tre singlene er henholdsvis "Sinking Stone", "So Slow" og "Madman".

Cinnamoon består av Joachim Åkerstrøm (gitar, vokal), Arnt O. Andersen (bass), Petter Svee (gitar) og Tom Hoff (trommer, perkusjon), og debuterer herved på egenhånd i CD-formatet, etter bl.a. å ha deltatt på den utmerkede samleplaten "If I Make It Thru This Christmas" på That's Perfect Wonderball Records - og etter en vinyl-syvtommer på Big Dipper .