Kunsten å provosere
Tråkker Ronny Haugeland på ømme tær når han henger ut Øyafestivalens ledelse som nynazister som rævpules av Levi's? Mangler Øyafestivalen humor? Eller er det Quart som har sikret seg at Haugelands nådeløse penn nå rettes mot konkurrentene? Tegneserie-ekspert og musikkskribent Øyvind Holen ser på saken.

Av Øyvind Holen, skribent

Som serieskaper er Ronny Haugeland i ferd med å etablere seg som en av Norges frekkeste og mest uredde. Da han i fjor framstilte Quarts pressesjef Pål Hetland som en masete breiflabb og festivalsjef Toffen Gunnufsen som en fåmælt tjukkas var det for meg et av de absolutte høydepunktene på Quart 2001. Da tegnet Haugeland for Fædrelandsvennen, men i år er han hyret inn av Quart for i første omgang å lage serier for festivalens nettside.

Og nå sparker Haugeland mot Quart-festivalens konkurrenter. Først tok han for seg ryktene om at Quart hadde lurt David Bowie til Kristiansand foran nesa på Norwegian Wood, og nå er det Øyafestivalen som framstilles som en nedhaglet ødemark ledet av nynazister som rævpules av Levi's.

Øyafestivalen ringte ikke bare en gang for å få serien fjernet, men hele 16 ganger, ifølge Hetland. Øyafestivalen forklarer seg med at mange utenforstående misforstår serien og tror det er en konflikt på gang mellom de to festivalene, men det er ikke vanskelig å gjette seg til at festivalledelsen ikke synes det er så veldig moro å bli parodiert av Haugeland, en mann som tar i bruk ekstreme overdrivelser og samtidig overraskende ofte treffer nære blinken med sin satire.

Haugeland bruker grov skyts, det er helt klart, men tegneserien som kunst- og kommentarform har da også som tradisjon å skyte med skarpt. Hadde påstandene som framstilles i serien vært ytret med rene ord, hadde de vært grovt injurierende. Som kunstner kan Haugeland gå langt røfferre til verks med satiren og parodien som våpen, og hans serie blir som barnemat å regne i forhold til den brutalt vulgære og rabulistiske satiren til amerikanske serieskapere som Ivan Brunetti, Evan Dorkin og Johnny Ryan.

Eller bare se på Steffen Kverneland her hjemme. Han tegner Kjell Magne Bondevik i lær og ballettskjørt - lenket til en pingvin-utgave av Valgerd Svarstad Haugland, og tegner Vidar Kleppe som en apekatt som tar Øystein Hedstrøm bakfra. Politikerne tar angrepene som det er, nemlig satire - om enn en noe ondsinnet en - og lar Kverneland styre på i fred. Faktisk er det bare to som har reagert mot Kvernelands onde penn opp gjennom årene og forsøkt å hindre seriene fra å bli trykket: Herbjørg Wassmo og Erik Fosnes Hansen. Øyafestivalen plasserer seg dermed i fornemt selskap når de nå hindrer folk i å lese Haugelands serie.

Det er klart det ikke er noe gøy å parodieres på den måten Haugeland gjør, men føler Øyafestivalen seg truffet, tar de selv alt for høytidelig. Eller mangler festivalledelsen bare humor og selvironi? Takhøyden norske rockefestivaler imellom bør da være såpass høy at Øyafestivalen tåler et slikt angrep. Quart viser seg kanskje fram som barnslige, men når Øyafestivalen reagerer som den gjør, er det like barnslig fra den kanten. Tror Øyafestivalen i det hele tatt at Haugelands serie kan komme til å skade festivalens ry, anseelse og publikumstilstrømming? Da har de større tro på Haugelands undergravende evner enn jeg.

Men når dette er sagt, har serien en bitter bismak ved seg. Der Haugeland tidligere raljerte treffsikkert over Quart i Fædrelandsvennens festivalavis, er han i år kjøpt og betalt av Quartfestivalen - og da er det plutselig andre festivaler satiren går ut over. Har Quart kjøpt opp sin mest treffsikre kritiker og sluppet han løs på konkurrentene? Tiden vil vise, men jeg håper Quart har anstendighet nok til å la Haugeland fritt karikere og ironisere over Kristiansand-festivalen. For det er da han virkelig er god.

Øyvind Holen har vært tegneserieanmelder i Bergens Tidende siden 1989. Han skriver også i tegneseriemagasinet TEGN, nettsiden Tegn.no, ukesavisa Ny Tid og begynner mandag i vikariat i Dagsavisens kultur- og featureavdeling.