Madder Mortem - den rare fetteren fra landet
Man skal ikke grave dypt i den norske metallen før man finner gull. Som for eksempel Madder Mortem. Med vokalist og bandmatriark Agnete Kirkevaag i spissen, gir bandet i disse dager ut sin tredje plate, "Deadlands", på det tysk-amerikanske selskapet Century Media. Ballade tok seg en prat med Agnete for å få en kvinnes syn på en mannsdominert heavyverden, og et vaskeekte bondebands syn på byfolk.
- Musikalsk sett er Madder Mortem den litt rare fetteren fra landet. Han som du aldri helt vet hvor du har, men som kan være ganske kul å henge med. Agnete ler, og stråler av selvironi.
- Vi kommer fra landet hele gjengen og har ikke noe særlig kontakt med metallmiljøet i byen, så det gir for så vidt et ganske godt bilde av oss, fortsetter hun.
Madder Mortem har alltid vært et litt spesielt band. Med et schizofrent musikalsk uttrykk og en vokalist som alltid har gjort sin egen greie uavhengig av konvensjonene, har de skaffet seg et bra rykte internasjonalt. Men hva slags musikk spiller de egentlig?
- Det spørs litt. Hvis du er fra jobben min, så sier jeg at det er sånn skikkelig bråkemusikk, flirer Agnete, og hinter til at arbeidet som regnskapsmedarbeider ikke åpner for de helt store metalldiskusjonene.
- Nei, jeg synes helt ærlig at det er skikkelig vanskelig å forklare, så jeg har pleid å prøve å komme unna med å si at vi spiller heavy metal. Musikken er tung, melodiøs, litt doom-aktig, men uten egentlig å være doom, og så er den ufrivillig småteknisk. Det er det nærmeste jeg kommer en forklaring. Vi trodde forresten at vi spilte ganske streit musikk, men da vi hadde sluppet den forrige skiva, snakket anmelderne hele tiden om hvor progressive og spennende vi var, haha. Også vi som følte oss så streite.
Streit eller ikke - "All flesh is Grass" ble et aldri så lite mesterverk, og i oktober kommer altså oppfølgeren, "Deadlands", som i undertegnedes øyne er enda bedre og enda mer særegen. Hvordan reagerer egentlig folk på Madder Mortems spesielle form for metall?
- Det er veldig enten eller. Agnete tenker seg om før hun fortsetter.
- Noen synes uttrykket vårt er spennende og dykker ned i musikken med åpent sinn, mens andre bare lurer fælt på hva det er jeg driver og bærer meg sånn for. I metallen er det fremdeles litt uvanlig at en kvinnelig vokalist ikke synger pent, pyntelig og dønn harmonisk hele tiden. Jeg prøver å gi av hele meg vokalmessig, og da blir det ikke bare søte melodier sunget med forsiktig stemme. Vil du ha en streit gothmetallplate, blir du skuffet om du kjøper Madder Mortem. Det er nok grunnen til at vi automatisk irriterer en del tyskere. De tenker som så at kvinnelig vokalist = gothmetall = vakker og spinkel kvinnevokal over melodiøse riff. Det er ikke akkurat oss i et nøtteskall, avslutter hun med et lite smil.
Madder Mortem er et utradisjonelt band på mange måter, og Agnete snakker gjerne mer om å være kvinne i metallsammenheng.
- Metallen er fremdeles en rimelig mannsdominert bransje, men ting er jo i ferd med å endre seg litt når det gjelder det der. Takk og pris, sier hun og ler.
- Jeg har uansett alltid vært "en av gutta", så jeg tenker strengt talt aldri noe særlig over det, men det er jo klart at mange andre gjør det. Synes i grunnen det er på tide at folk tenker musikk og ikke kjønn. Det er jo musikken som teller, er det ikke?
Det er i alle fall tydelig at det er musikken som teller for Madder Mortem. Agnete snakker fort og engasjert, og forteller gjerne om hva som er på trappene for bandet i tiden fremover.
- "Deadlands" kommer ut i Oktober. Etter det blir det den vanlige intervjupakka, og så, i 2003, håper vi å komme oss ut på veien igjen. Vi elsker å spille live, men en Europaturne avhenger nok av salgstallene, så vi får vente og se. I Norge skal vi i alle fall spille - vi har nemlig aldr vært bedre live enn det vi er nå!
Madder Mortem er Agnete M. Kirkevaag (vokal), BP M. Kirkevaag (gitar), Erik Ulvo Langnes (gitar), Mads Solås, (trommer) og Pål Mozart Bjørke (bass).