Gode besøkstall for korsang og klassisk musikk
37 prosent av befolkningen hadde i fjor vært på konsert med klassisk musikk, samtidsmusikk, kirkemusikk eller kor. Flest har hørt på korsang, forteller en ny oversikt fra Statistisk Sentralbyrå. Dermed begynner besøket på klassiske konserter og forestilinger for alvor å nærme seg tallene for besøk på populærmusikkkonserter.

Ferske tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at korsang er det folk i størst grad hørte på siste gang de var på klassisk konsert. Andelen som har hørt på denne typen musikk har holdt seg stabil de siste årene. I gjennomsnitt var vi i fjor på 1,1 konserter med kor, klassisk musikk, samtidsmusikk, eller kirkemusikk. Den største aldersgruppen blant publikum er mennesker mellom 45 og 66 år. De fleste av de besøkende er kvinner.

Tallene viser at det ikke er store forskjeller i besøket på klassiske konserter i forhold til hvor i landet man bor.

-Jeg tror tallene er med på å bekrefte at korsang er en kunstnerisk og sosial uttrykksform som står sterkt i de fleste lokalsamfunn. Korsang er en viktig egenaktivitet for mange mennesker. Å synge i kor krever få investeringer. Man får brukt en skapende del av seg selv, ikke minst i sosialt samvær med andre, opplyser generalsekretær i Norges Korforbund, Kåre Hanken.

Statistisk sentralbyrås såkalte kulturbarometer for 2000 viste den gang at stadig flere nordmenn oppsøkte konserter, teater og kino. Fra 1997 til 2000 økte besøksandelen på teater, musikal og revy fra 44 til 50 prosent. Andel av befolkningen som går på konsert med klassisk musikk økte også klart på hele 1990-tallet, fra 27 prosent i 1991 til 37 prosent i 2000.

Andel som gikk på konsert med populærmusikk økte fra 32 til 39 prosent i løpet av 1990-tallet. For kino økte besøksandelen fra 58 til 65 prosent.

Kino var det kulturtilbudet som flest personer i alderen 9-79 år hadde vært på de siste 12 måneder i 2000. 65 prosent benyttet dette tilbudet. Idrettsarrangement og folkebibliotek er de tilbudene som følger deretter, med en årlig oppslutning på henholdsvis 57 og 52 prosent. 50 prosent går på teater i løpet av et år. Dette betyr at mer enn halvparten av befolkningen årlig benytter seg av disse tilbudene. Henholdsvis 45 og 44 prosent går på museer og kunstutstillinger.

Rangeres disse kulturtilbudene etter hvor mange ganger gjennomsnittsnordmannen besøker dem i løpet av året, er det idrettsarrangement som ligger øverst, med 5,2 besøk. Deretter kommer folkebibliotek med 5,0 besøk og kino med 4,3 besøk.

66 prosent av Norges befolkning har aldri vært på opera- eller operetteforestilling, og 62 prosent har aldri vært på ballett- eller danseforestilling. Derimot er det bare 1 prosent som svarer at de aldri har vært på kino. 2 prosent har aldri vært på museum, og 5 prosent har aldri vært på idrettsarrangement eller folkebibliotek.

Både kvinner og barn skårer ellers høyt når det gjelder bruk av kulturtilbud. Kvinner går oftere enn menn på teater, ballettforestillinger, klassiske konserter, kunstutstillinger og folkebibliotek. Menn går derimot atskillig mer på idrettsarrangement, og noe mer på konsert med populærmusikk.

Barn i alderen 9-15 år er den gruppen som i størst grad har vært på idrettsarrangement, ballett, museum og folkebibliotek per år. Unge er den største publikumsgruppen på kino og populærkonserter. De andre kulturtilbudene har en publikumssammensetning som er nokså jevnt fordelt mellom aldersgruppene.

Hele Norsk Kulturbarometer for 2000 kan du lese i pdf-format ved å klikke deg inn på denne lenken hos Statistisk sentralbyrå.