Tou Scene, kulturell valuta og myndighetenes ansvar
Mens styret ved Tou Scene kjemper mot klokken, og kanskje alt tirsdag må sette ned foten for videre virksomhet, fortsetter støtteerklæringene å strømme inn. Mer enn 400 sympatisører har nå skrevet under på Tous krav om større offentlige tilskudd. Ironisk nok ble Tou Scene, som nå har et underskudd på 1,5 millioner kroner på sin kulturdrift, så sent som i mai av tidligere kulturminister Valgerd Svarstad Haugland omtalt som ”et sjeldent vellykket eksempel på samspill mellom kultur og næring”.

Kommentar av Arvid Skancke-Knutsen, redaktør av Ballade.no

- Omdanningen av Tou Bryggeri til kunstsenter er også et ledd i framveksten av kulturbaserte næringer som jeg tror vi vil se mer av, uttalte tidligere kultur- og kirkeminister Svarstad Haugland i anledning nyåpningen av Tou Scene i Stavanger 30. april.

- Her har en fått til et samarbeid mellom kunstnere, grunneiere og investorer som skulle gi gode forutsetninger for et godt samvirke mellom kultur og næring, sa kulturministeren. Senere ble Tou Scene også trukket frem som et eksempel på vellykket samspill mellom kultur og næring, da Stortingsmeldingen om kultur og næring ble lagt frem i mai.

Nå viser det seg at samarbeidet mellom kultur og næring kanskje ikke er like liketil som våre politikerne gjerne skulle ønske seg. I løpet av et drøyt halvår har den viktige Stavangerscenen opparbeidet et underskudd på 1,5 milllioner kroner, noe som bl.a. medfører at pengene til de private investorene nå kan gå tapt, i tillegg til selve arbeidsplassene.

Rehabiliteringen av de 2000 kvadratmetrene kostet rundt 13,6 mill. kroner, pluss en betydelig egeninnsats fra Tou Scene. Det meste ble finansiert med tilskudd fra Stavanger kommune, i tillegg til at også Rogaland fylkeskommune og Norsk kulturråd ga støtte. Nå står også disse investeringene i fare for å gå tapt, selv om det sikkert også er mulig å finne nye utnyttelsesområder for selve bygningsmassen.

Vel så viktig er kanskje tapet av kulturell kapital, i form av reduserte tilbud og visjoner. Tou Scene har helt fra starten slått fast at de ønsket å la det kunstneriske innholdet komme i første rekke. Når styreleder Nils Henrik Asheim overfor Stavanger Aftenblad sier at den kunstneriske profilen må stå fast, er det helt i tråd med formålsparagrafen for stedet, der det fra første dag er slått fast at vekten skal ligge på samtidskunsten. Der heter det at ”Tou skal fokusere på det uetablerte, eksperimentelle, aktuelle og unge, på kunst som er under utvikling, og ikke brandet og kanonisert av et kunst- og mediemarked.”

Det er under disse forutsetningene at Tou Scene alt har fått betydelig offentlig drahjelp – og nå må få ytterligere offentlig støtte. Om Tou Scene nå tvinges til mer kommersielt orientert drift, slik flere i dag tar til orde for, vil det kunne forrykke balansen i forhold til steder som i størrre grad overlever nettopp i skjæringspunktet mellom kunst og kapital; mellom kulturelle opplevelser og ølsalget.

Kravene til Tou Scene overfor kommunen, fylket og staten er på ingen måte urimelige, sett i forhold til de resultater stedet alt har gitt tilbake i form av arrangementer, nyvinninger og opplevelser. Det er ikke all kultur som lar seg ”brande”, og forestillingene om ”samspill mellom kultur og næring” må ikke bli en sovepute for de bevilgende myndighetene. Det er kulturpolitikernes oppgave å trygge og stabilisere forholdene for steder som satser på å formidle kulturopplevelser av regional, nasjonal og internasjonal betydning, samtidig som politikerne må holde fast på prinsippet om en ”armlengdes avstand” i forhold til innhold og visjoner.

Et av forbildene til Tou Scene har vært Blå, som i fjor høst selv ble reddet med et nødskrik, da Oslo kommune i siste liten kom opp med en tilleggsbevilgning på 500 000 kroner for 2005. Det er en lignende krisehjelp Tou Scene nå ber om, og etter Ballades mening bør få. Det er derimot trist at spydspissene i kulturlivet gang på gang gjøres avhengig av siste liten-redninger og protestaksjoner.

En av de mange kulturarbeiderne som i disse dager uttrykker sin støtte til kravene fra Tou Scene, er nettopp daglig leder ved Blå, Sigurd Reinton. Han sier det slik: ”Om det offentlige ønsker profesjonell drift og stabil utvikling av kultur, må de ta et økonomisk ansvar. En økning av driftsstøtten til Tou Scene er å ta ansvar. De representerer en kompetanse som Stavanger Kommune ikke har råd til å miste.”

Det er etter undertegnedes mening essensielt å ta vare på helårsarrangørene, som er med på å sikre et kulturelt mangfold året rundt. Det bør være en viktig sak for de lokale myndighetene, men også et verdi-standpunkt som den rødgrønne regjeringen og vår nye kulturminister nå kan være med på å signalisere – for eksempel gjennom å øke støtten til Norsk Rockforbund, og ikke minst gjennom å slå fast at steder som Tou, Teatergarasjen i Bergen og Blå innebærer en kulturell berikelse vi ikke har råd til å miste. Om det koster litt penger, gir det til gjengjeld svært mye igjen i form av kulturell valuta. Og dét bør absolutt være i tråd med Kulturløftet.

Om Ballades lesere ønsker å støtte Tou scene, kan det gjøres elektronisk ved å klikke seg inn på www.touscene.com. ’