By: Larm Live fra S(afariari) til S(urferrosa)
En rekke band står by:Larm-klare i den store startblokken merket S. Her finner vi både godt kjente navn som Salvatore, Safariari, Supervixen og Surferosa, de ferskere Petre-kometene Serena Maneesh, Sgt. Petter og Sissy Wish, samt mer ukjente ligninger som Souvenir og Seid.
Safariari – ALARMNOMINERT
Safariari er nominert til Alarmpris for beste Elektronica-utgivelse. Albumet har tittelen ”Zebra Knights”, men skulle egentlig ha hett ”Save New York”, og blitt gitt ut 11. september 2001 (!). Jon Kristian Furuheim, aka Safariari, er fra Greåker utenfor Sarpsborg, har kontrakt med Trust Me Records, og har også pleiet kreativt samkvem med casiopop-diggerne rundt Cafe Superstar-miljøet i Fredrikstad. – Safariari balanserer hårfint mellom sukkersøte popmelodier, skakk electronica og C64-effekter. Resultatet blir en herlig sammensmeltning av populærkulturreferanser og dyktig melodisnekring på gutterommet, mente Groove.no om ”Zebra Knights”. Safariari opptrådte også på Øyafestivalen i fjor, og ”Zebra Knights” er også en av kandidatene til Årets Album på NRKs Upunkt-sider.
Salvatore
Oslokollektivet Salvatore får virkelig svingt seg om dagen. Produksjonshjelp fra Tortoises' John McEnitre på fjerdealbumet ”Tempo” resulterte i skyhøye terningkast i stort sett alle aviser, plass på samle-CD fra det velrenommerte musikkbladet The Wire og solid turnévirksomhet. Bandet spiller pulserende dronerock med stemninger som tangerer det genuint hypnotiske, og har høstet stadig større anerkjennelse både her hjemme og i utlandet.. ”Landets beste band… Funky, leken og ikke minst sexy musikk som burde gå hjem hos de aller fleste med ørene på rett plass.” (Bjørn Hammershaug, Groove.no) ”Det handler om frisk, vibrerende og instrumental rock som ikke føles langtekkelig, men snarere så vanedannende at du fort ender opp hektet på de lett monotone, detaljrike, klangfulle og rytmisk repetitive låtene.” (Espen A. Hansen, VG)
Schæfer
Schæfer kommer i følge Petres Urhørt-sider ”snikende med bred, tung, støyende, melankolsk, hysterisk, dansbar, vrengt og bøs musikk”. Dette mollstemte bandet er fra Sarpsborg, og har bl.a. medlemmer med fartstid i Jocelyn High. Kim Kølbæk er vokalist og låtskriver i kvartetten, som bl.a. har markert seg med oppvarmingsjobber for Cadillac og Span i hjembyen, samtidig som også Lydverket har vist dem oppmerksomhet. Musikken inneholder elementer av blytung rock, elektronika, disco fra helvete og mye annet. En stor del av tiden fram til By:Larm har vært tilbrakt foran datamaskiner, gamle stueorgler og synther, noe som har gjort sitt til at Schæfer kanskje ikke spiller rock, selv om de har plukket frem alt de har av watt, strengeinstrumenter og trommeslagere for å kompilere konsertutgaven av schæferlyden. Schæfer har også lagd en egenprodusert video til låten ”Big Screen Violins”.
Seid
Seks mann fra Trondheim som driver med musikk “i galaksen psykedelisk space folk prog rock” Debuta albumet “Among the monsters again” kom på lokale Luftwaffel Records i 2002 og beskrives best som en romreise. På fritida kan man av og til finne de samme seks i bandet Tremolo Wankers. “Faktisk var det vel så spennende å se oppvarmingsbandet Seid. Den gjengen fortjener all honør for sin spennende, kreative progrock, med innslag av både russisk folkemusikk og psykedelia ”(Bergens Tidende, om konsert med Gåte og Seid) ”Når man hører Seids musikk, er det fort gjort å tenke seg to logiske forklaringsmodeller. Enten tar disse gutta ekstremt mye mindexpanding sekstitallsdop, eller så har de ekstremt mange spacerock-søttitallsplater.”(Natt&Dag)
Serena Maneesh
Å lytte til Serena Maneeshs musikk maner til bruk av mye sterke lydmalende adjektiver. Deres forening av motsetninger som punk, poesi og pop, støy og stillfarenhet, hellighet og helvete, gir et resultat som både er vakkert og brutalt melodiøst. Serena Maneesh forener punknerven fra New York på begynnelsen av åttitallet med den hviskende mystikken til den britiske shoegazer-tradisjonen fra slutten av det samme tiåret, og gjør det til retro-rock for et nytt tiår. Mange har allerede latt seg fascinere av dette bandet, blant annet ble de booket inn til Øyafestivalen i sommer uten å ha spilt en eneste konsert. Bandet består av flere kjente fjes fra undergrunnsscenen i Oslo, slik som trommisen fra Silver og Loch Ness Mouse, og fiolinisten til St.Thomas. Debut-EPen ”Fixxations” ble sluppet på Cafe Monos label Honeymilk Reocrds sist sommer.
Sgt. Petter
Den 27 år gamle sersjanten fra Bergen mener selv han spiller pop, men mange vil nok tenke på støvete landeveier og ørkenlandskap når bandet drar i gang. Selv før Sgt. Petter hadde en skikkelig utgivelse ute fikk han mye oppmerksomhet i mediene. Demoen “City of Greens” lå flere uker på Petres B-liste, og Lydverket viet en hel reportasje til Bergenseren. Live stiller han med bandet High Five som enda ikke har spesielt mange spillejobber bak seg. Det forhindret imidlertid ikke Bergens Tidende i å trille en femmer på terningen og gi ovasjoner sist bandet sto på scenen i hjembyen.
Silence the Foe
Som en herjende snøstorm i Sahara, gir Silence the Foe deg et kraftig spark i ballegrøten. De er kjent for å ha et turbulent sceneshow, og legger med sin ekstreme og svært lite høflige sceneoppførsel ikke skjul på å ha beina godt plantet i skandinavisk hardcore. De snakker selv om fengende rytmer og tonnevis med aggresjon, følelser og kreativitet, snekret sammen til et herlig maskineri av et band. Silence the Foe har spilt et solid antall konserter, i sommer var de blant annet på europaturne med Chicago-bandet The Blamed. En EP har de også utgitt, produsert av Amy Jubb fra rockebandet Silver.
Sissy Wish
Sissy Wish er artistnavnet til Siri Wålberg som nylig vendte tilbake til Norge etter et år på LIPA skolen i Liverpool. Der la hun et godt grunnlag for en videre karriere, både gjennom studiene og gjennom en rekke livefremførelser som solo artist. Vel hjemme samlet hun et knippe musikere og spillte inn den bemerkelsesverdig sterke låta “The Six Feet Tall” . Låta bringer tankene hen på Kate Bush, og den sikret raskt Sissy Wish en plass på by:Larm. Den har også blitt flittig spillt på Petre på tampen av 2002. Live samarbeider hun bl.a. med musikere fra Sister Sonny. “The Six Feet Tall har en spesiell og fengende rytme som griper tak i deg etter et par gjennomhøringer” (Kjetil Ingebrigtsen, Musikkavisen.no) “Låtens frenste styrke er det sterke refrenget, som gjør at anlegget nesten letter når CDen spilles høyt. Dette er ypperlig vorspielmusikk.” (Henning Poulsen, Panorama.no)
Skum’balax
Skum’balax startet i 1998, og debuterte på Verden i Norden-festivalen samme år. Siden den gang har bandet spilt konserter på flere klubber og festivaler rundt i Norge. Musikken deres er tradisjonell Senegalsk musikk basert på koraen, en afrikansk harpe med 21 strenger, og Mandinkatradisjonen. Musikken fremføres med en moderne bandbesetning i tillegg til de tradisjonelle instrumentene. Tre av bandets medlemmer kommer ifra Senegal og Elfenbenskysten, og bandets tre norske medlemmer har studert og spilt afrikansk musikk i ulike afrikanske land gjennom flere år. Forrykende afrikansk popmusikk.
Souvenir
Det relativt ferske country-melankolibandet Souvenir har eksistert i knapt et år, og debuterte ”offisielt” med tre låter på Tromsø-samleplaten ”Yellow Snow Compilation” i oktober. I sentrum står vokalist og låtskriver Siv Kjersti Pedersen med en sin nydelige, myke og klokkeklare stemme, og en egen intuisjon for vakre melodier. Disse blir ikledd et melankolsk og tilbakelent countrypreg fra et band som ikke spiller mer enn kun det som trengs – låtene skal stå i sentrum. Bandet selv vil verken si seg enig i eller protestere når man trekker referanser til navn som Nina Persson fra Cardigans, Jewel eller Lucinda Williams.
Stonegard
Tung, tøff og fengende rock i stoner-land. 2002 har vært et godt konsertår for Stonegard med stadig økende interesse fra landets klubber og arrangører. Etter flere utskiftninger av gitarister føler bandet at de nå har fått det etterlengtede metall-soundet med Ola S. Hana, som er hentet inn fra bandet Syndicate. I løpet av sin drøyt to år lange historie har Stonegard allerede rukket å produsere tre utgivelser; “Chicks ass kissin” fra 2000, “ST.One” fra 2001 og “Hard, Fast and Furious EP” fra 2002. De umiddelbare planene er hard turnévirksomhet og innspilling av nytt materiale.
Supervixen
Ting går Supervixens vei om dagen. En bemerkelsesverdig gig på by:Larm i Kristiansand og en lang rekke konserter i hele landet, deriblant Øyafestivalen, har sikret jentene fra Trondheim en ny plass i vårt program. Hvis det går an å se for seg en kombinasjon av AC/DCs suggererende og pumpende grooverock og Turbonegers kompromissløse rockeattityd, så begynner det å nærme seg Supervixens uttrykk. Legg til en dose Stooges, så treffer man blink. Dette er fysisk musikk som får opp ølomsetningen og antallet tilfeldige one night stands. Har et par Eper og en single bak seg, “Supervixen har full kontroll. Jeg har sett dem live noen ganger, da har jeg fått lyst til å drekke, pule og dø.” (Natt & Dag)
Surferosa - ALARMNOMINERT
2002 var et godt år for Surferosa. Som en av vinnerne av Zoom-finalen året før, la de ut på en lang Norgesturné sammen med de andre finalistene, en turné som bl.a. bragte dem til by:Larm i Kristiansand. Noen måneder senere deltok de på Øyafestivalen, Arvika Festivalen i Sverige, og på Kalas, et stort arrangement som bl.a hadde svenske Kent på plakaten. Låta ”Lucky Lipstick” snurret lenge på Petres A-liste, og vokalist Marianns glamorøse scenepersonlighet skaffet bandet mye presseomtale. Etter et lengre opphold i studio begynner nå bandets debutalbum "Shanghai My Heart" å ta form, og er etter planen klar for massene 15. mars.
Kilder: Norwegian Band Index, diverse presseskriv, nettaviser og ryktebørser. Disse mini-biografiene er hovedsaklig skrevet av Øystein Ronander og Henning Krane i by.Larm-organisasjonen, dels supplert av Ballade-redaksjonen.